Closing the season with a win

Best part about winning was the reinforcement that my training and hard work paid off



Leserinnlegg på TGA-bloggen, skrevet av Tiger Woods

It's hard to believe 2011 is almost over, and it was sure nice to get a victory! I played a lot of golf late in the year, and it was extremely satisfying to close out the season with a win at my own event, the Chevron World Challenge.

I basically did an exhibition tour right before the Australian Open. I played in Japan, Singapore, Perth and Melbourne, and then I went up to Sydney for the Australian Open. I did some clinics, and it was fun because I had to concentrate a bit because I was putting on exhibitions and had to play well. It was nice to have a semi-competitive environment before I played in the Aussie Open. In Japan, I did an exhibition with JLPGA players that benefited earthquake relief and tsunami relief. The women played great, and it was rewarding doing this event for such a good cause.

The great thing about the Australian Open and The Presidents Cup was that's basically how I've been hitting the ball at home. It was nice to be able to take what I had been doing into a tournament situation and play well. Although I didn't win the Australian Open, I finished third and hit a lot of quality golf shots.

The Lakes Golf Club in Sydney was very challenging. It's very modern and has a good mixture of short and long holes. Royal Melbourne was definitely an old-style course where you can run the ball up, throw the ball up in air and do a variety of different things. And with the green speeds being what they were -- especially the first day when they were running at 14 -- it was a little tough.

When I got to Royal Melbourne for The Presidents Cup, it was quite interesting because the people who questioned me being on The Presidents Cup team were not the players; they wanted me on the team. So when we came together, it was pretty neat to receive a warm reception and see how excited they were to have me be there with them.

It was great for Fred Couples, too. Fred stuck his neck out for me, and I was very grateful that he made me a captain's pick. To be able to secure the clinching point for the U.S. and play as well as I did down there was special for both of us.

As for the team room, it was a great mix of younger guys and older guys. It was pretty interesting to have Fred and assistant captains Jay Haas and John Cook. I've been on Ryder Cup teams with those guys, so it was a different perspective and was pretty cool.

I've heard people question whether Fred would be a good Ryder Cup captain, and I just don't get it. I think that Fred is a great captain. Whether it's The Presidents Cup or the Ryder Cup, it doesn't matter.

The way he keeps us loose and how much fun we have -- it's just great to play for him. He's a lot more competitive than people realize. He just doesn't show it. He shows it with us around, but the public doesn't see it.

Matt Kuchar dominated in pingpong again. It's not even close. He is far and away the best player. Nobody can beat the guy.

I came home and played in my Foundation's tournament at Sherwood Country Club in Thousand Oaks, Calif., and I'm so excited to have won for the fifth time. Equally important, I gave the $1.2 million first prize to my Foundation's programs, which will help get more underserved kids into college.

Coming into the week, I was basically just trying to continue doing what I was doing in Australia, and I did that. I hit the ball just as well and made a few putts. It was tough playing against Zach Johnson on Sunday afternoon because he doesn't back up. He put a lot of heat on me and had the lead starting the final round, so I had to go and get him.

Zach hit an absolutely great shot on the 14th hole on Sunday, where he nipped a 60-degree sand wedge on the green and was able to save par. It was a big momentum switch. If he had tried to putt it, he can't keep it on the green. If he goes at the hole, there's a little fall-off on the left part of the green. If he had played short with a putt, the best he could do was about 15 feet. I thought if he made bogey there and I made birdie, it would be a two-shot swing. It was a big moment.

The shot that he played -- that little spinner in there -- he had to cut it to hold the hill. When he made contact, I could tell from the sound that he pulled it off. Man, that was impressive. You have to expect him to pull it off, especially a guy with his talent.

I felt very comfortable in the tournament from start to finish. Golf doesn't change. You should be all-systems go on the first day until the last day. I felt nervous coming down the stretch -- absolutely! You want to feel nervous because it means you care. When I stop getting nervous, it's time for me to quit.

I really hit three nice shots the last two holes. And then I made two nice putts on top of that. The best part about winning was the reinforcement that all the training and hard work I have put in with Sean Foley paid off.

It was also nice to get my first 'W' with Joe LaCava on the bag. He's been awesome. He's definitely very calm out here. That's why it's fun to be out there with him. We just have a great time. We do talk a lot of sports. We talk a lot about the New York Yankees and New York Giants, his favorite teams. We just have a ton of fun out there. Joe also spent some time with one of our Earl Woods Scholars who was serving as a course reporter at Sherwood. She wanted to interview a caddie, so we set her up with Joe, and I am grateful he took time to do that.

Speaking of Sherwood, one of our participants -- Keegan Bradley -- was named PGA Tour Rookie of the Year, and Luke Donald was picked as Tour Player of the Year. I'd like to congratulate them both. They're two outstanding players and equally good guys. Well done.

I just visited our newest Learning Center campus at Murray Middle School in Stuart, Fla. It's our fourth campus, and our first in Florida. It was a great afternoon, and I'm very pleased with how this model is allowing us to expand. Plus I always enjoy getting to spend an afternoon focused on science -- especially our Forensics class.

I did want to say the response I have received from the fans during my recent travels has just been fantastic. The people in Asia have always supported me my entire career. There's a level of excitement over there in golf; it's growing rapidly in these countries and other areas I went to, so it was great to be a part of it.

And of course, the fans in SoCal were tremendous. That's where I grew up, and it's always nice to play well in front of the hometown crowd. The reception I received coming up to the 18th green on Sunday at Sherwood Country Club felt very good. Really, since I've turned pro, fan support everywhere has been amazing. I want everyone to know how much that means to me. Needless to say, we did a little celebrating.

I debuted my new golf bag sponsor at my event in California. I'm very excited about Fuse Science and obviously the patents they have coming up and level of technology they're going to introduce. They're a game-changer in the energy, medicine and vitamin field, and I'm thrilled to be a part of it on the ground floor. Look for their new products to be introduced early next year.

I going to take a couple weeks off and let my body recover a little bit. And then I will start getting ready for 2012. My first event will be in Abu Dhabi in the United Arab Emirates. HSBC has been a big supporter of my Foundation, and it sounds like they're going to have an excellent field. I've been to Dubai quite a few times, but never to Abu Dhabi. I'm looking forward to the experience.

Before I begin the new season, I will attend the Fiesta Bowl on Jan. 2 in Arizona to watch Stanford play Oklahoma State. Cardinal head coach David Shaw asked me to be an honorary team captain, and I happily accepted. For Coach Shaw to think highly enough of me to be involved in the game and be able to talk to his kids is very special.

I'm very close to Stanford. They've done so much for me in my life. Everyone knows Coach Shaw and I had a class together. We go way back. It's neat to be able to come back and help him any way that I can.

That's it for 2011. Thanks to everyone for your continued support.

Happy holidays and best wishes in the new year.

I etterpåklokskapens navn

Mørke skyer skjemmer høstens arrangement. Det er fremkommet relevante merknader som bør gi erfaring for fremtidige golfturer

Visse kan nok kjenne en viss bismak når H11 faktisk gjennomføres med kun fire deltakere til start (25%). Jo, ganske riktig var helgen avsatt og informert i rikelig tid. Likefullt, når frafallet blir såpass stort, parallelt med at hele 8-10 medlemmer antyder anledning til å delta i alternativ helg (tre uker senere), burde kanskje komiteen utvist noe større skjønn og fleksibilitet? Målet er fortsatt at TGA skal være en klubb for alle sine medlemmer, ikke noen utvalgte få.

Påstand: Dersom TGA ikke kan stille med et ”representativt” antall medlemmer, bør det alltid vurderes et alternativt opplegg. Hva som skal defineres som representativt, får heller bli en del av denne evalueringen.

I hht statuttene skal TGA søkes arrangert over en hel weekend, med mulighet for både åpningsrunde, offisiell TGA samt en avsluttende søndagsrunde. Kun TGA-runden er tellende, og kan evt spilles over flere dager (ved utvidet weekendarrangement). Dersom komiteen har søkt - uten hell - å gjennomføre en helgetur fredag-søndag, er det et alternativ å arrangere TGA som et endags/heldags evenement med etterfølgende bankett, men uten obligatorisk overnatting. Et slikt opplegg krever dog at turneringen avholdes i østlandsområdet.

Oppfordrer samtlige medlemmer om å kommentere ovenstående påstand, evt promotere egne synspunkter og forslag på TGA’s facebooksiderslik at vi kan tenke nytt ved senere golfturer.

Avslutningsvis bør det tillegges at det i "alternativ" helg 14-16/10 var fullt ut spillbart golfvær, dog ørlite kjøligere enn i aktuell helg. Basert på fuktig erfaringsdata bør man for fremtiden likefullt søke å legge høstarrangementer senest innenfor september måned, om mulig.

Tryms tour

Som enkelte nå trolig har fått med seg, ble H11 arrangert i smug sist helg. Ved hjelp av hyppige endringer i programmet, var det svært få som fikk ferten i hvor/når turneringen faktisk skulle gå

Da hyttealternativet på Nøtterøy forsvant i dimman, ble det i stedet foreslått å sjekke inn på hotell i Tønsberg. At Strömstad skulle bli turens endelige destinasjon visste ingen, bare to dager før avreise.

Kun 4 personer stilte til start i den offisielle TGA-turneringen på Strömstad golfklubb. Med flere av sine antatt hardeste konkurrenter ute av bildet, tok reiseleder Trym selv grep om det gjæveste trofeet. Det ble da en ekstra bursdagsgave for den nybakte 50-årsjubilanten, komiteen gratulerer høylydt!

Les alle artiklene fra H11, inkl den totalt forvirrende planleggingen forut for høstens tour. Eller fokuser kun på de faktiske hendelsene:
Fredagsgolf i Moss | Offisiell TGA | Bankett | Spille uten promille

Frisk pust dagen derpå

Søndag formiddag klokken kvart på elleve var bilen ferdig pakket. Golferne forlot hotellet med ustø kurs mot nærmeste golfbane, for en søndagsrunde i fred og fordragelighet. Men bare snaut 200 meter fra hotellet, blir det bråstopp. Svensk politi har funnet det for godt å avholde promillekontroll, det er ufint!

Hele reisefølget holder pusten, mens designated driver gjør det stikk motsatte... og blåser! Med utvidede pupiller, hevede øyenbryn, kort pust, svetteperler i pannen og redsel i blikket, venter både sjåfør og passasjerer i nervepirrende spenning i de marerittaktige, utålelige, seigpinende, endeløse sekundene før lampen igjen lyser... grønt!

Da kupéens øredøvende jubel stilnet av og sjåføren atter kunne få kontroll over kroppens ukontrollerte skjelvinger, var det alldeles ingen tvil om at skuldrene hadde sunket til et lavmål. For lavt? Matchspillresultatene fra søndagsrunden på Strömstad GK er det nemlig ingen som ønsker å publisere, selv om visse hevder at Trym fortsatt var het, med Trond som runner-up etter en grei finish. Med en full avslutningsrunde på Nordbysenteret, var H11 i praksis over.

Slow start, forrykende finish

En alkoholfri halvtime i boblebad med to smellfeite dundrer var nok ingen optimal oppladning før premieseremoni og bankett

Ingen kan hardnakket påstå det var helhjertede antydninger til festfyrverkeri under noen del av premieseansen. Trond tok rollen som seremonimester, og ledet den eldgamle tradisjonen med høytidelig overrekkelse av vandretrofé til høstens vinner.

I tillegg ble Trym æret med å bære seiersslipset, en tradisjon som første gang så dagens lys under jubileumstouren til Skottland tidligere denne våren. Deretter gav komiteen hedersutmerkelse til seremonimesteren selv, med begrunnelse i Tronds noe uarte framferd ved hull 19.

Morten kunne konstatere at samtlige fikk sine deltakerpremier. Men redaktøren ønsker her å få nedlegge et veto mot innføring av SPA-relaterte priser. Hvordan kan komiteen forsvare å dele ut en negleklipper for å sikre bedre presisjon i slagene… what?? Er dét en dings eller er vi damer på tur? Hva skjedde med de mer mandige og totalt unyttige gadget-premiene, slik som elektrisk ballmerker, avstandsmåler i lommeformat, tre dusin ubrukelige golfballer fra Biltema, golfcaps med drikkeflaske eller golfhanske med aircon?

Buffetmiddagen var heller ingen höjdare, den sløve oppladningen til banketten ble etterfulgt av en minst like laid back kveldsseanse. Lokalene var alldeles ikke fylt til randen av forfyllet liv denne milde septemberkvelden, og ingen ville gå i bresjen for å heve stemningen nevneverdig. Det vil si, ikke før klubbens eldste medlem tar tak.

Uten forvarsel lener han seg uanstrengt over mot jentegjengen som sitter og småprater seg i mellom på nabobordet, og spør, liksom litt tilfeldig, sånn i forbifarten, om de kanskje var gift, og hadde barn? Wow, etter to sekunders øredøvende stillhet, utbryter et unisont brøl gjennom lokalet. Totalt ukjente vrir seg i latterkrampe, ukontrollert hiksting høres fra de mørke krokene, tårer triller åpenlyst og bryster duver utfordrende... mens de gjenværende, tidligere halvsovende TGA’erne får både coctailbær og små paraplyer i feil hals, blir dette vendepunktet i natten. Ganske umiddelbart blir det løsere i snippen. Og når Kenneth i baren får norsk instruksjon i hvordan man mikser en svensk long island, mens TGA'ere i praksis overtar DJ-rollen, er Strömstad SPA & Resort i ferd med å bli en TGA-bankett verdig.

Tidenes minst tellende TGA

La oss gjøre det tindrende klart: TGA H11 er gjennomført helt i henhold til statuttene! Men er det egentlig riktig å avholde en offisiell turnering med bare 25% av medlemmene til stede?

Den offisielle TGA H11 ble spilt over 18 hull på Strömstad GK, banen som sist ble benyttet ifm åpningsrunden av høsttouren for to år siden.

Intet å utsette på verken vær eller førforhold, sensommeren holdt fortsatt et svært attraktivt grep om Strömstad-traktene denne aller siste helgen i september.

Ved runding var feltet umåtelig godt samlet, med Trond i knappest mulige ledelse med 13 poeng. Derfra begynte Trym gradvis å opparbeide seg et ørlite forsprang, godt hjulpet av en birdie i et kritisk øyeblikk. I mål hadde han rasket sammen 29 poeng, fire mer enn nestemann, og dermed sikret sitt aller første napp i det ettertraktede vandretrofeet.

Til tross for et par soleklare selvdestruksjonsforsøk, kapret Morten noe overraskende andreplassen i høstens turnering. To ganger, med svært kort mellomrom i tid, presterte han nemlig å slå ballen rett en trestamme, med den umiddelbare rikosjerende effekten at ballen kom i retur i motsatt retning og i nøyaktig samme utgangshastighet, og skapte en skremmende nær-døden-opplevelse for mannen som knapt hadde avsluttet gjennomføringen av golfsvingen sin.

Steinar og Trond kunne notere seg for hhv 23 og 22 poeng, noe som neppe kan tilskrives spesielt krevende baneforhold. Steinar sikret seg longest drive, Morten kom nærmest i closest-to-pin-kåringen.

På hull 19 ble det servert iskalde forfriskninger til samtlige. Mens tre mimret seg gjennom dagens hendelser, sovnet sistemann foran TV'en med en shandie i hånden, mens Solheim Cup flimret over skjermen.




Tilbake på SPA-hotellet var det ingen kroppspleietimer å oppdrive! Slukøret inntok golfgutta i stedet hotelles felles jacuzzi, med relativt høy vannstand grunnet et par særdeles velfødde kvinnemennesker som allerede hadde maksimert sin ideelle andel av boblebadet. Og med lite elektrisk ladning i luften, samt et absolutt forbud mot alkoholholdig drikke i SPA-avdelingen, var stemningen på full retur.

Tre av fire i oppvarming

Det var god plass for høy stemning i bilen på vei sørover, Morten følte ingen behov for å trene før den offisielle turneringen

Høsttouren åpnet med en oppvarmingsrunde på turneringsbanen fra V07, Evje golfpark like utenfor Moss. Og oppvarming ble det! Solen skinte på Trond, Trym og Steinar, som fikk seg en runde med høyst ikke-spektakulært golfspill på en ellers så feiende flott golfbane. Det er trolig at Trym vant, men akkumulerte scorekort under tjuetallet forbigås i stillhet. En åpningsrunde har dog aldri vært tellende i TGA.

Det stusselige startfeltet suste videre mot harryhovedstaden i Bohuslän. Noen kjente straks igjen omgivelsene fra 2008, da de sjekket inn på Strömstad SPA & Resort, like før mørkets frembrudd. Mens en treretters uten gastronomiske kjennetegn mettet, sluttet gruppens fjerde og siste deltaker Morten seg til hovedfeltet, denne gangen uten slips! Og med ytterligere noen vinflasker til bordet, steg humøret.

Med Trym i førersetet, var det ingen som ramlet av stolen da turens første long islands dukket opp, umiddelbart etter middag. Selv om bartenderen var like raus med cola som med brennevin, fungerte den nok etter hensikten. Noen var kanskje mer interessert i hva som ble servert ved nabobordet, der fnisefaktoren var eskalert. Den kvinnelige lederen for en anseelig mengde velvoksne, hattebekledte regnskapsdamer, fattet en anelse überinteresse for en nydusjet golfer med et snev av gråstenk i sin femti år gamle hårmanke. Og med absolutt hele kvelden foran seg, fikk de heldige servert turens lengste og kanskje aller minst interessante livshistorie, rikelig supplert med høyst upassende detaljeringsgrad og svært så utilslørte tilnærminger. Heldigvis er rutinerte TGA'ere særs tykkhudet.

Varre virrer voldsomt

Komiteen gjør kuvending, kullkaster alle planer om TGA i Tønsberg. Et mikroskopisk deltakerfelt vender i stedet nesen mot Strömstad. Igjen! De berørte bes ta direkte kontakt med reiselederen, denne redaktøren gir opp et hvert forsøk på å følge de stadige endringer i reiseplaner, dette er åpenbart en konspirasjon gjort for å forvirre!

Hele feltet i én bil

For å unngå unødig flørting med kong vinter, har komiteen nå besluttet å gjennomføre høstens TGA i hht opprinnelig plan, 23-25.september. Selv om oppmøtet begynner å bli relativt tynt

Hyttekonseptet skrinlegges en gang for alle når 5 påmeldte sjekker inn på Quality-hotellet på bryggen i Tønsberg. For 3100 kroner får vi to overnattinger med frokost, samt greenfee både lørdag og søndag. Mat og drikke vil naturlig nok gi et marginalt påslag i budsjettet.

Hotellet ligger midt i smørøyet av Tønsberg, med snøvlete gangavstand til byens utallige spisesteder og vannhull.





Når vi snakker om vannhull, bør det og nevnes at hotellet har en egen relax-avdeling med swimmingpool på taket! Relevante golfanlegg ligger mindre enn ti minutters kjøretur fra hotellsengen, vi prater fortsatt om compact games.

TGA returnerer til mesterskapsbanen fra både H03 og H05, Vestfold Golfklubb. Dette blir et kjært gjensyn, hvem har vel glemt det tette snødrevet i 2005? Offisiell turnering spilles over 27 hull, så sant vær- og føreforhold tillater. Trond, Steinar, Morten, Trym og Odd Morten vil konkurrere om heder og ære, og begge trofeene. Søndagsrunden spilles som 18 hull på Nøtterøy GK, før reisefølget kjører hjem.

Forbannelse over Nøtterøy?

Noen som tror på déjà-vu? Det er ikke fritt for at man undres.. Fjorårets arrangement på Nøttørøy ble utsatt gjentatte ganger, inntil vinteren plutselig banket på døren og hele turneringen måtte hasteflyttes til Göteborg. Nå kan det faktisk skje igjen!!

En gråtkvalt Trym beretter at hytten på Nøtterøy ved en inkurie er dobbeltbooket for helgen 23-25.september, og at TGA har trukket det korteste strået. Det er både uflaks og innmari kjipt! Vi må dog føre det opp som force majeur, riste skuffelsen av oss, og finne et passende touralternativ for høstens TGA. Reiselederen er på saken.

Siden flere TGA'ere nå har avsatt helgen for sportslige sysler, er det naturlig å vurdere alternative lokasjoner i samme helg. Alternativt kan man utsette arrangementet i tre uker til helgen 14-16.oktober, og krysse fingrene for marginalt frafall i startfeltet - og fremdeles frostfrie baner. Hytteeier tilbyr gratis opphold som kompensasjon.

Komiteen imøteser hyperaktiv involvering og prompte feedback til reiselederen på mail, evt som innlegg på TGA's nye facebooksider.

Fortsatt frostfritt i Vestfold

Neida, det foreligger ingen varsel om unormalt tidlig snøfall på Nøtterøy den nærmeste tiden. Komiteen satser derfor fortsatt på å gjennomføre høstens vakreste eventyr, siste helg i september

Det vil åpenbart bli nærmest umulig å toppe vårens jubileumstur til Skottland. Derfor satser vi på å gjøre høstens turnering til en totalt annerledes opplevelse; H11 blir arrangert som hyttetur med mat, vin og peiskos - og selvsagt noen strålende golfrunder på lokale baner.

Regjerende mester Per Anders har dessverre meldt forfall til turneringen, og vil ikke kunne forsvare mesterskapstittelen. Heller ikke Ove, Micke, Preben, Halvor eller Hans Jørgen stiller til start. Likevel har åtte medlemmer meldt sin entré, noe som gir to baller til startfeltet. Det lar seg høre! Reiseleder Trym får dermed følge av Trond, Steinar, Odd Morten, John Thomas, Øystein, Dag-Atle og Morten til Nøtterøy GK. Men ennå er det plass til flere etternølere...

Det komplette tourprogrammet vil publiseres om kun kort tid. De mest ihuga bør følge med her på bloggen, evt TGA på Facebook.

Adjusting to a new sight line

"I'm hitting the ball much straighter than I used to, and it's hard to trust that". Nok en gang skriver Tiger Woods på TGA-bloggen

Hello from Florida, where I'm just kind of relaxing and winding down. It's about to get busier with school getting ready to start for the kids soon.

It was nice to finally play in some tournaments and test out my left leg. Although I didn't play as well as I wanted to, I hit more solid shots than people might think and more importantly, I had no problems with my knee and Achilles tendon. Right now, I'm healthy.

At the PGA Championship, when I trusted my game and swing, it was there. When I didn't, I fell back into my old patterns. I just need more reps.

I'm used to seeing the ball curve a lot, but now I'm hitting the ball much straighter, and it's hard to trust that. Most of the tee shots I missed at the WGC-Bridgestone Invitational and PGA were straight balls into the left trees, bunkers or rough. I couldn't cut the ball. I'm just not comfortable yet aiming straight, and it's a whole new sight line for me.

I'll keep working on my game, but my coach, Sean Foley, is pretty busy at the moment. His second child is due very soon, so he's home taking care of his family.

I did want thank my good friend Bryon Bell for caddying for me in both events. He did a great job. He knows my game, and he knows me. Unfortunately, I was pretty rusty and didn't have enough reps to contend in either tournament.

I haven't decided on a new caddie yet, but am definitely thinking about it a lot. There's a few guys I'm looking at, but it all depends on timing. At this point, I'm in no hurry to make a decision.

What am I looking for? Two things: A person with a lot of experience, and a person I'll have fun with.

You might have noticed I wore new shoes at Bridgestone and the PGA called Nike "Free-Inspired," which are prototype golf shoes made by Nike Golf. It's the first time I haven't worn metal spikes, and the shoes were so much more comfortable on my feet. They allow me freedom of movement, enable me to release the power in my swing and are definitely here to stay.

Tobie Hatfield of Nike's Innovation Kitchen and I came up with the idea awhile ago, and we are continuing to refine the technology and aesthetics. I wear FREE sneakers all the time for training and lifting and just asked him if they were suitable for golf. He said absolutely, and we've been running with the idea ever since.

This is a big step -- no pun intended -- in the right direction. These shoes can help a lot of people like me. They're so comfortable, I practically live in them.

On Aug. 31, I'll play in the Notah Begay III Foundation Challenge in Verona, N.Y. Notah is like a brother to me and has done so much for the Native American community, trying to help with child obesity. People have no idea how much time and energy he has put into this cause. It's a pretty big deal for him. The last time I played in the event was in 2009, so I'm really looking forward to helping him out.

After that, I have trips to Asia and Australia, and hopefully I'll get picked for the Presidents Cup team. I've had some conversations with U.S. captain Fred Couples, and we'll see how it goes. Of course, I want to be on the team.

It's always fun to play for your country, and we did pretty well two years ago in San Francisco. I'm just going to keep practicing and try to get better. It's Freddie's call, and he can make any choice he wants.

I might add another PGA Tour event to my schedule. Right now, I'm looking at my options.

That's it for now. In case you didn't know, the Stanford football team is ranked No. 7 in the country. My freshman year -- 1995 -- I had a class with David Shaw called "Portuguese Studies." He is now the head football coach. Good luck, David, and Go Cardinal!

Nytt forsøk på Nøtterøy

For å tekkes flest mulig i den mangfoldige medlemsskaren, ble fjorårets høstarrangement utsatt til langt inn i vintersesongen. Det viste seg å bli en bjørnetjeneste

Tryms planlegging kjentes rimelig bortkastet da H10 ble hasteflyttet fra snøbygene i Vestfold til mer monsunliknende forhold i Göteborg. Nå skal Trym få sin endelige oppreisning - som reiseleder for TGA.

Komiteen gjør kort prosess og slår bunkersanden av fjorårets touropplegg, mer eller mindre uforandret, med optimistisk målsetning om gjennomføring i god tid før tælen setter seg i marken. 23. - 25. september blir det hyttetur til Nøtterøy, med turneringsgolf på Nøtterøy GK og søndagsrunde på Borre GK. Fredagsrunden vil bli annonsert senere, men det er ingen bombe om det blir på en bane i umiddelbar tilknytning til E18 på veien sørover.

Hytten skal ha rikelig med overnattingskapasitet til alle som ønsker å delta, men sengetøy og håndklær må medbringes egenhendig. På ankomstdagen går vi for enkel catering, mens en innleid kokk vil diske opp et herremåltid på lørdagskvelden. Det er antydet en pakkepris på 2500 for hele oppholdet, som inkluderer to overnattinger med frokost og middag, greenfee lørdag og søndag samt utvask av hytta på avreisedagen. Greenfee for fredagsrunden og lommepenger for individuelt alkoholkonsum tilkommer åpenbart.

I skrivende stund har 8 ferieslappe golfere utvist en overraskende entusiastisk interesse for hyttetur med god golf og god mat. I rask rekkefølge kan vi ramse opp kjente og kjære navn som Odd-Morten, Øystein, John Thomas, Trond, Morten, Dag-Atle, Steinar og Trym. Men det er fortsatt lenge til høsten (heldigvis) og slett ikke for sent å sende inn sin påmelding, her er det ettertraktede sengeplasser å oppdrive! Et skår i gleden er likevel at regjerende mester Per Anders har måttet kaste inn håndkleet, dermed får han ingen mulighet til å forsvare sin tittel. I tillegg har Preben og Hans Jørgen meldt forfall til høstens arrangement, av både familiære og jaktmessige årsaker.

Andektig i St Andrews

Det er vanskelig å ikke bli følelsesmessig berørt når man rusler rundt i gatene i golfsportens vugge. Eller når man står på første tee og skal slå førsteslaget på et av verdens mest prestisjetunge golfanlegg. Rammen rundt TGA’s 10-års jubileum var den beste

Ti håndplukkede deltakere var skjønt enige om at det hadde vært en dannet og hyggelig tur. Kjedelig? Langt ifra! Selv om forventningene nok overgikk tidligere turer, ble de innfridd alle som én. Opplevelser stod i kø, vi nevner i fleng: Klubbens aller første eagle, så klubbens andre! Halvors røde bukser, som fikk oppmerksomhet hos flere enn hans medkonkurrenter. Steaks til nesten alle måltider. Anti-Long-Island-fraksjonering blant gruppens egne. Steinars ureglementerte spill på Old Course. Sennepsmannen og hans millioner av spørsmål. Mr just-in-time rekker avreise med minste margin, men ankommer banketten en time for tidlig. Morten er fortsatt minst like opptatt av mobilen som av spillets gang. Og
PA kom lenge etter øvrigheten, men tok en knusende seier. Dog etter tøff jurydømming og omdiskuterte trekk i poeng.

Trond får uhemmet skryt for sin innsats som reiseleder, det føles vel fortjent! Han befester også sin posisjon som klubbens søndagsmester, spesielt når Morten velger å ikke stille til start. Som nattklubbgeneral er det imidlertid svakhetstegn å spore, her er det tydelig at Halvor ønsker å gjøre Trond rangen stridig.

Er det så ingen skandaler, spør du kanskje? Vel, uten å nevne navn, så rakk ikke Steinar å fikse nye t-skjorter til jubileumsturen. Dette til tross for at han selv hadde planlagt bestillingen i et halvt år, og hadde gjennomført ditto visninger av kleskolleksjoner til utvalgte deltakere i forkant. Vandretrofeet hadde også helt plutselig fått en uautorisert plakett, noe som selvsagt må korrigeres umiddelbart etter hjemkomst. Og Morten savnet sårt et whiskydestilleribesøk i programmet. Likevel kan vel intet av ovenstående enkeltvis aspirere til å heve røsten nevneverdig. Les den fullspekkede dagboken fra den prektige jubileumsturen til Skottland i de følgende artiklene:

4 Avreise og mr just-in-time
4 Felles protime med Graeme
4 Åpningsrunde med 2 eagles
4 Stemning på fredagskvelden
4 Turnering med to incidenter
4 Bankett og pub, uten Pippa
4 Søndagsgolf før hjemreisen

Eller les samtlige artikler HER!

44 poeng uten nedskriving

Noen stod opp tidlig for å spille PA Sunday Early Bird Invitational på St Andrews Strathtyrum Course. Andre lot det være. Men alle var tilsynelatende like såre fornøyde med sin egen beslutning

Odd Morten fikk lite å stemme i lørdagens turnering, og foretok to velbegrunnede valg i svært rask rekkefølge (til han å være). For det første ønsket han å spare sine gnagsårbefengte tær, for det andre mente han at litt splitter nytt golfutstyr var helt på sin plass! Den ubrukte Callaway Diablo Octane Black 9,5 degree Tour Driver med extra stiff flex fikk dermed hvile i bagen med prislappen på, mens Odd Morten avsluttet Skottlandsturen med et rolig museumsbesøk sammen med Micke og Morten. Sistnevnte har for øvrig et prinsipp om aldri å spille runder med teeoff før kl 9, herved protokollført.

Strathtyrum er ingen pitch’n put bane, her snakker vi mer om en drive’n put! I motsetning til turneringsbanen New Course, er Strathtyrum relativt åpen, har få bunkere og korte hull. Til tross for at det sju mann store feltet spilte uten handicap og sloping ble det utdelt mange Stablefordpoeng på runden. Og uten Morten til start, lå alt til rette for Trond, som dermed kunne surfe hjem søndagsseieren med hele 44 poeng på scorekortet. Resultatlisten oppleves noe ullen, men Øystein, Steinar og PA fulgte trolig på de neste plassene med hhv 42, 38 og 36 poeng.

Etter ferdigspilte 18 hull var det umiddelbart på tide å tenke hjemvei, jubileumsturen til St Andrews var på hell. Siden alle småsov seg gjennom bilturen tilbake mot flyplassen, finnes ingen rapporter om usedvanlige hendelser av umåtelig historisk betydning på denne delen av turen. Som vanlig var det ikke lagt inn unødig slack i programmet, men som vanlig rakk man likevel både innsjekk hos Norwegian og siste opprop mot Gardermoen, før flyet tok av fra Edinburgh i henhold til ruteplanen klokken kvart på fire.

Røde bukser i jakten på Pippa

Halvors benklær ble nok viet langt mer oppmerksomhet enn innehaveren strengt tatt hadde forestilt seg. Men han likte det

Reiselederen hadde lagt et tilsiktet press på hotellets ledelse over lengre tid og fikk til slutt sin vilje gjennom. Maten ble inntatt ved restaurantens fineste vindusbord, med utsikt mot hull 18 på Old Course. Fånyttes gjorde Morten et forsøk på å bestille laks, trolig et gedigent feilgrep...

Bankettmiddag med individuelt tilsnitt er høyst upassende ift de uskrevne etikettereglene. I stedet ble det anført kjøtt til bordet, av beste kvalitet og i svært så anseelige mengder. Øystein tok personlig ansvar for vinkartet, og selv Morten måtte erkjenne at måltidet faktisk var en liten höjdare.

Med stinn mave og ikke helt klart sinn, var gutta klare for den offisielle pub-til-pub-runden! Halvor stilte i knall røde, hullete bukser, og klarte å tiltrekke seg unormalt stor oppmerksomhet fra både medspillere så vel som byens mangfold av Quinder. Buksene hadde han kjøpt helt på egenhånd og fullstendig upåvirket, etter umåtelig sterk anbefaling fra en veldreid ekspeditrise. Det er nok høyst sannsynlig at ekspeditrisen vant et veddemål denne dagen...

Buksene skapte allmenn munterhet i forsamlingen, noen forsøkte sågar å matche vår påfugl med lokale rips i tilsvarende fargepalett. Uansett gav buksene åpenbart innehaveren en overdreven selvtillit, der han tok tak og ledet feltet inn i jubileumsnatten! Selv nattklubbgeneralen Trond måtte her bittert erkjenne at Halvor styrte showet denne kvelden, mens øvrigheten fikk spille andrefiolin.

Det var ingen club å oppdrive i den skotske småbyen, desto flere vannhull. Endestopp ble The Rule, der lederballen i ettiden tok en seriøs vurdering om retrett. Det
var ikke mer å hente ut av denne kvelden. Etter intens trålig up and down the streets virket det relativt åpenbart at Pippa ikke var i byen, og at hennes tilstedeværende medsøstre dessverre stilte i en helt annen liga. Slukøret måtte de mest utholdende konstatere at slaget var tapt, festen var over, kaken var slutt, toget var gått, lyset var slukket... og søndagsrunden skulle starte så innmari tidlig. Jubileumsnatten var blitt historie!

Premieseremoni etter boken

Etter TGA-runden på New Course, var det offisiell photo shoot på Swilken Bridge. Deretter var det innlagt fritid frem til banketten klokken 19. Noen tuslet langsmed Old Course, andre tok en nap

Etter snart to døgn i Skottland, hadde John Thomas fremdeles glemt å stille klokken. Han ankom derfor banketten klokken 18, en hel time før de andre. Ikke nok med det, klarte han i prosessen å rive en forvirret romkamerat Micke ut av sin dypeste søvn for å rekke de fiktive begivenhetene.


Vel nede i hotellets loungeområde fant han seremonimestrene i sterkt overopphetet meningsutveksling med reiseleder, mens iskalde longdrinks lesket de høyrøstede. Var det achievements eller hendelser som burde fremheves under seremonien?




Like over kl 19 hadde samtlige hedersgjester innfunnet seg, den offisielle premieutdelingen kunne begynne. Trym og Halvor ledet showet med stødig hånd, og fikk i etterkant skryt for gjennomføring i hht de fleste statutter. Siden enkelte hadde uttrykt ubegrunnet skepsis til tradisjonsdrinken Long Island tidligere kvelder, valgte Trym å kuppe seremonien med ferdigpreparerte drinker til alle ved ankomst. Smart trekk!

I mørke kroker ble det hvisket at Per Anders hadde gjort det bra, 20 poeng på siste ni hull kunne ingen tangere. Selv om seieren føltes alldeles udiskutabel var det likevel noen som holdt motet oppe. Det var nemlig innlevert protest mot Per Anders på bakgrunn av spill på feil ball. Kunne det ende med diskvalifikasjon, eventuelt fradrag i såpass mange poeng at en annen ville stikke avsted med mesterskapstittelen like foran nesen på PA, i siste sekund? Det hadde vært bittert, heldigvis gikk det ikke slik.

TGA V11 .......... UT INN TOT
.1. Per Anders ... 15 .18 .33 *
.2. Trym ......... 15 .16 .31
.3. Øystein ...... 17 .12 .29 CP
.4. John Thomas .. 11 .16 .27
T5. Trond ......... 8 .18 .26
T5. Halvor ....... 13 .11 .26
.7. Morten ....... 13 .12 .25
.8. Odd Morten ... 13 .11 .24
.9. Steinar ...... 13 .10 .23
10. Michael ...... 11 .10 .21 LD

Juryen var samstemt i sin dom. De ureglementerte incidentene var nøye vurdert og avgjørelsen enstemmig. Per Anders gikk seirende ut av jubileumsturneringen i St Andrews med 33 poeng, etter fradrag av to poeng på siste ni. Les hele
juryens begrunnelse her.

Under genuin trampeklapp fra den gemene hop, kunne Per Anders motta vandretroféet fra regjerende mester Micke. Ikke nok med det innførte komiteen også en helt ny tradisjon under seremonien, nemlig utdeling av et vandreslips. Slipset får selvsagt kun benyttes under banketten, videreføres så til neste års vinner.

Odd Morten virket fortumlet over å motta hedersprisen, som han noe frimodig valgte å titulere som Reodor-Felgen-prisen. Argumentasjonen hans bygget på det faktum at han hadde flere poeng enn Micke, noe som selvagt er fullstendig irrelevant. Hedersprisen er slett ingen jumbopris (red.anm), men komiteens utmerkelse for særlig hederlig innsats i den nedre delen av resultatlisten.

Odd Morten ble derfor tildelt årets andre vandretrofé som plaster på såret for køller som slett ikke fungerte da det gjaldt som mest. Hjelper ikke stort å være den store eaglekongen i en høyst ikke-tellende åpningsrunde, eller hur..?

Michael mottok pris for longest drive, mens Øystein vant nærspillkonkurransen closest-to-pin. Av Morten har vi i ettertid blitt fortalt at det ikke ble utdelt deltakerpremier til samtlige fra startfeltet under seremonien. Om dette medfører riktighet, kan det faktisk innebære et alvorlig brudd på statuttene. Innsigelsen er derfor innlevert juryen for evaluering, eventuelle konsekvenser vil kunne proklameres ved neste turnering (H11), som trolig vil arrangeres på Nøtterøy golfklubb til høsten.