TGA mimrealbum

Med alle TGA-turneringene som er gjennomført - så langt - er det ikke fritt for at tilårskomne herremenn med gråstenk i tinningen lett kan gå i surr. Denne artikkelen gir en oversikt over samtlige turer - fra 2001 og frem til i dag - for enklere å sortere minnene, mimre omkring høydepunktene - og glede seg til neste turnering

TGA V01 Mallorca (Spania)
Verdens første TGA-turnering ble arrangert på golf-klubben Pula. Steinar, Trond og Morten fremstod som statister, John Thomas hadde spilt golf fra før

TGA H01 Marstrand (Sverige)
Turen etablerte TGA som fenomen. Velvære i tårn-badstue etter runde på Kungälv Kode. Odd-Morten og PA var rookies, John Thomas var fortsatt best

TGA V02 Stenungsund (Sverige)
Danskebåtstemning på Stenungsbaden med velfyllte drinker; Trond hadde kun én long island. Preben de-buterte på touren, PA brøt John Thomas' seiersrekke

TGA H02 Strömstad (Sverige)
Den famøse Strömstadtouren med Steinar som reise-leder. Campinghytter med pappvegger, popdrinks og snusdebut. Steinar fikk sin første victory i TGA

TGA V03 Skørping (Danmark)
Danskebåten ble en del av oppladingen. Turnerings-banen Rold Skov var vanskelig, vann i spill. Trond behersket utfordringene og tok sin første TGA-seier

TGA H03 Sandefjord (Norge)
TGA ble arrangert som en turnering i turneringen, JT hadde invitert et tjuetalls golfkompisser hjem til Vestfold. Preben stjal troféet foran nesen på Trond

TGA V04 Marbella (Spania)
Kun seks deltakere med til Marbella. Steinar sanket 44 poeng og tok en soleklar seier på Los Flamingos. Reisefølget fikk øynene opp for argentinsk steak

TGA H04 Karlstad (Sverige)
Upåklagelig vær under en høstturnering, Øystein og Per var debutanter. Golfbanen var strålende, natt-klubben fengende. Trond tok sin andre TGA-tittel

TGA V05 Torrevieja (Spania)
Kjølig på den spanske solkysten tidlig i mars måned. Steinar var reiseleder, Halvor rookie. John Thomas fikk trofeet, Preben en kanin. Og alle dro på club

TGA H05 Sandefjord (Norge)
Vinterlig høsttour i Vestfold. John Thomas stilte sitt hjem til disposisjon for de fem forblåste deltakerne og stakk selv av med seieren. For fjerde gang

TGA V06 Auchterarder (Skottland)
Jubileumstur til Skottland med St. Andrews som ett av flere høydepunkt. Steinar vant TGA på Dunkeld og Crieff, Trym og Hans-Jørgen var begge rookies

TGA H06 Smögen (Sverige)
Den svenske vestkysten kan være usedvanlig grå og trist i oktober. Øystein tok sin aller første seier i tåkehavet på Torreby, Dag-Atle var TGA-debutant

TGA V07 Onsøy (Norge)
TGA gikk på Evje golfpark ved Moss, innkvartering i campinghytter på Onsøy. Tropevarme, hett uteliv i Fredrikstad. Halvor var kald, tok sin første TGA

TGA H07 Karlstad (Sverige)
Andre TGA i Karlstad, Trond vant igjen. Terje var turens rookie, fikk erfare høy fuktighet på golfbane og i nattklubben. Full forvirring omkring troféene

TGA V08 Strömstad (Sverige)
Utagerende party på SPA-hotellet, Roar var rookie. Begrepet spille-med-promille fikk en ny dimensjon på Dynekilens GK. Trond håndterte det best og vant

TGA H08 Stabbestad (Norge)
Regntung turnering på nydelige Kragerø GK. Ove var førstereis deltaker, Øystein fikk seieren på målfoto. Steinar stod for golfbiler og bønner, men la seg først

TGA V09 Sandby strand (Sverige)
Solskinnstur til John Thomas' familiestuga i Skåne. Daniel ble opptatt som medlem. Per Anders hanket seieren foran Hans Jørgen. Og alle fikk prøve ATV

TGA H09 Laholmen (Sverige)
Indian summer da en eksklusiv gruppe på 6 inntok harryhovedstaden. Masse herlig golf, men lite futt og fart om kvelden. PA tok sin andre seier på rad

Artikkelen vil oppdateres fortløpende etter hver turnering, perma-nent link til denne artikkelen vil forefinnes i bloggens venstre marg

Indian summer i Strömstad

En liten, men akk dog så eksklusiv gjeng, fikk oppleve Strömstad på sitt aller vakreste denne helgen. En helg der golfspillet stod i fokus, fra morgen til kveld, hele tiden, uten slingringsmonn. En panserweekend med smak av sommer, midt i september. To nyd-elige baner og en helt passe. Og PA som soleklar vinner. Igjen!!

De som kan sin TGA-historie, vet at høsttour er ensbetydende med høstvær. Ofte av den svært så ugreie sorten. Selv ikke under fjor-årets seanse i Kragerø, da turneringen bevisst ble arrangert tidlig i september, unngikk vi ny nedbørsrekord. Bare Karlstadturen i 2004 kan vise til tilnærmet klarvær, men den gang med temperaturer ned mot frysepunktet. Det var derfor ekstra hyggelig endelig(!) å kunne konstatere ektefølt indian summer på en høsttour i TGA-sirkuset.

Per Anders forlot harry-hovedstaden med koffer-ten full av det samme troféet som han hadde bragt til torgs. Det føltes i grun-nen slettes ikke alldeles utfortjent. P.A. spilte både stabilt og godt, og vant TGA H09 med formidable 53 poeng etter 27 spilte hull. Ove var nærmest, Trond og Steinar delte siste pallplass. Enkelte i komiteen er imidlertid bekymret over en trend på denne turen, der den sosiale biten nærmest er nedskalert til håndhilsing ved ankomst og avreise. Selv long island tradisjonen er på vikende front. Er det virkelig slik en TGA-turnering bør gjennomføres? Her er referatet, døm selv:

4 Høsttouren innledes just-in-time på Strömstad golfklubb
4 Uten miniskjørt på nattklubben Oxygene (Laholmen hotell)
4 Prikkfritt TGA H09 over halvannen runde på Mjölkeröds golfklubb
4 Hastig men ikke lystig premieutdeling. Og Steinar var sist i seng
4 Amputert søndagsrunde på lett kuperte Dynekilens golfklubb
4 Filosofiske betraktninger om TGA etter høstens arrangement

Du kan alternativt lese ALLE artiklene som er publisert i forbindelse med høstens tour, inkl pepping før avreise og referater underveis.

Øl og vold og skamslåtte bønder (epilog)

TGA nærmer seg sitt 10-årsjubileum (V11), medlemsmassen blir slett ikke yngre. Likevel er det noen som fortsatt innbiller seg at de er 25, og skamløst forsøker å utbsunere sin ungdommelighet

Når vi er på golftur skal samtlige av døgnets timer som inneholder et snev av dagslys, tilbringes på en golfbane. Å spille færre enn 36 hull pr dag, krever en meget overbevisende bortforklaring. Golf-carts er kun for svake og sykelige. Et sosialt liv skal kun leves etter mørkets frembrudd, søvn er for pyser. Utenforstående kan nok lett mistolke dette som et utslag av førtiårskrise? Redaktøren maner til debatt om TGAs visjoner, innenfor rammen av klubbens neste tiårsperiode.

La oss slå fast en gang for alle: i TGA settes golf i fremste rekke, vi elsker dette spillet! Opplevelsen av en perfekt golfbane. Et perfekt golfslag. En perfekt dag. Noen av oss innser likefullt at vi begynner å bli voksne. Vi har passert førti med god margin, alle som én. Nå er det på tide å tørre å stå
for det!!! En ting er at kroppen varsler om mu-lige fysiske begrens-ninger. Vel så viktig er det at enkelte av oss ønsker (og faktisk også mener at vi fortjener) et snev av komfort. Og luksus. Og sosialt sam-vær. Livet er ikke en marathon, livet er til for å nytes. På golf-banen. Og blant gode venner, som man ser altfor sjelden....

Høstens tur til Lahol-men viste dessverre med all tydelighet at golfspillet lett kan gå på bekostning av det sosiale innslaget. Når vi faktisk rekker å spille 72 golfhull innfor en weekendtur på bare 48 timer, sier det seg selv at noe må ofres. Vi valgte å ofre belønningen etter slitet. Hvor ble det av den useriøse guttepraten over en halvliter etter endt runde? Selvskrytet over alle de gode golfslagene ingen så? Kun et kvarters premieutdeling, uten tid til å nyte en long island..? En skandale!!

Just-in-time er selvsagt mor-somt å skrive om på bloggen. Men begrepet er ikke en del av de uskrevne statuttene som knytter oss sammen. Just-in-time er bare en konsekvens av at distre mannfolk forsøker å organisere reiser helt på egen-hånd. En vellykket TGA-weekend bør minst romme et par tilmålte timer for male bonding, innfor døgnets våkne tidsperiode. Noen som husker gapskratten etter den åttende store stärke i tårnbadstuen på Marstrand hotell? Eller den barnslige gleden over å kjøre minimotor-sykkel i skogene på Sandby strand? Eller da JT hadde ranet taxfree-shoppen og tilbød popdrinks til alle på campingplassen i Strömstad? Eller hva med Tronds 10:a på Stenungsbaden..? For ikke å glemme den samstemte og kollektivt flaue opplevelsen på Club i Torrevieja?

La oss ikke i iveren over å bevise vår utholdenhet og styrke glemme alle de andre elementene som gjør TGA til en halvårig happening. En begivenhet! Det som gjør at vi gleder oss til neste golftur allerede på veien hjemover. Gleder oss til å se igjen gamle kompiser, spille golf, flire og ha det moro sammen. La oss betrakte H09 som et golf-arrangement til etterfølgelse. Men som et sosialt feilskjær. Til våren blir det nye muligheter, la oss stemme for både golftur og guttetur på en gang. TGA i et kinderegg. Øl og vold og skamslåtte bønder!!!

Opp og ned på Dynekilen

Det er forskjell på søndager. Denne var definitiv blant de bedre i TGA-historien. En god natts søvn kunne etterfølges av en rolig fro-kost og utsjekk fra hotellet, UTEN å kjenne den bitre ettersmaken av altfor dyr champagne og altfor billige sigarer altfor høyt oppe i halsen, når barregningen skulle gjøres opp i altfor mye dagslys

Trond stakk ikke av fra regningen, men vinket likevel farvel til res-ten av feltet utenfor Laholmen hotell. Øvrige fem pakket med seg sine leker for en ny solskinnsdag, denne gang på Dynekilens golfklubb

Etter to dager med golfopplevelser i kø, var det ingen som forventet ytterligere golfmessig stigning i programmet for søn-dagsrunden. Det fikk vi da heller ikke. Ba-nens beliggenhet er praktisk i forhold til hjemreise, dette er neppe favorittbane for noen. Dynekilen føles som en endeløs klatretur fra fjelltopp til fjelltopp langt til skogs. Her forekom-mer totalt unødige stigninger som tar pusten fra en. Deretter spilles utslag fra slike høyder at ballen faller flere meter enn den har reell fremdrift i lengderetningen. Bane-
arkitekten må ha vært mer bakfull enn oss da han anla Dynekilens GK. Rett skal være rett, innimellom åp-ner landskapet seg opp. Men når du først tror at du er over det værste, blir du sendt raka vägen inn i skogen igjen... Og opp på neste bakkekam.

Dette var likevel ingen svart dag, snarere tvert i mot! Solen varmet, formen var upåklagelig og banefor-holdene var tross alt nesten like bra som de to foregående dagene. Uten Trond til start, valgte vi å spille som en 5'er ball inntil noen eventuelt stoppet oss. Det skjedde ikke. Allerede ved fjerde utslag oppdaget vi at 2'er flighten bak oss, med carts(!), sakket akterut. Dermed hadde vi ikke en gang et snev av dårlig samvittighet.

Hull 7 var kanskje en av rundens desiderte høydepunkter, et litt pus-sig hull med fritt utsyn fra tee og ned mot flagget. Mens Per Anders legger både første- og andreball godt ut i skogen til høyre, spiller res-ten av feltet tilnærmet TV-golf. Den ene ballen etter den andre plas-seres puttbare centimetre fra koppen,
feltet kan notere seg for to birdies og én par på hullet. Strålende spill!

Men hvor lenge var Adam i Eva? På det neste hullet går det meste galt. Preben er den eneste som slår sitt andre slag på førsteballen, dog uten-for fairway og bakenfor dametee. Øv-rige forspiller sine muligheter med et uttall provisoriske baller i alle him-melretninger. Felles for ballene er at absolutt ingen gjenfinnes innenfor dagsturavstand fra det kortklipte området. Da vi omsider nærmet oss flagget, antydet noen at tabbe-troféet ble utdelt en dag for tidlig. For mens PA og Øystein slukøret tusler forbi greenen på vei mot nye muligheter ved neste utslags-sted, klinker Preben det som var ment som en høy og imponerende 40-meters chip. I samme hastighet som flytoget passerer ubetyde-lige stoppesteder, fyker ballen forbi både hull, green og semigreen. Og mens en fore setter seg gurglende fast i halsen, treffer den bag-gen til Per Anders med et smell, et femtitalls meter opp i skråningen.

Om dette ble den be-rømte tung-en på vekt-skålen for Per Anders forteller historien ingenting om. Etter halvspilt runde og korvstopp, med Steinar i ledelsen, takket PA av for dagen. Resten av runden ble en vennskapelig feide mellom de fire mest utholdende. Skjønt, Steinar var i en klasse for seg denne søndagen. Og Preben hadde nok allerede begynt å fokusere på neste
sesong. På helgens aller siste hull, innser der-for Ove og Øystein at slaget heller vil stå om den hederlige andreplassen. Det spilles dog ikke lenger TV-golf på Dynekilen, annethvert slag duffes og toppes. Når begge sølvkandidat-ene havner i det 20 meter dype vannhinderet rett før greenen ved klubbhuset, står det ikke lenger om eleganse og ære. Her snakkes ute-lukkende om rå maktbalanse og hvem som kan vise til størst utholdenhet. Ove kjemper seg aller nødigst til ett poeng på avslutningshullet, og får stortåa nødvendige centimetre foran Øystein på målstreken.

Søndag .... UT INN TOT
----------------------
.1 Steinar .19 .19..38
.2 Ove .....16 .18..34
.3 Øystein .18 .15..33
.4 Preben ..14 .15..29
.5 PA ......15 DNF..15
.6 Trond...DNS

Det ble håndhilset og utvekslet høflighetsfraser, før de siste restene av høstens deltakerfelt inntok transport mot hjemlandet. Alt i alt ble det en strålende golfhelg i Strömstadtraktene, værmessig trolig den aller beste høsttouren noensinne. Likevel var det flere ting å trekke for arrangementet. Kanskje ble just-in-time just not enough?

Noen gir seg aldri

Da TGA H09 ble avsluttet etter 27 hull, reiste Preben tilbake til hotellet for en avslappende dusj og en iskald pilsnerøl. Resten av feltet slet seg videre gjennom ytterligere 9 hull. Hvorfor?? Fordi de kunne.. Dog uten motivasjon, just for fun! Kall det en bonus

Klokken ble derfor nærmere 21 før årets deltakerfelt endelig kunne samles til bankett på Laholmen hotell. Vi hadde hostet opp et egnet lokale for begivenhetene, vel avskjermet fra våre danseglade med-gjester på hotellet. Men det var ingen tid til overs, komiteen hadde ikke engang tid til å bringe long islands til seremonien. Skammelig!

Øystein og Per Anders ledet selv seansen i rekordtempo, og ropte opp resultatlisten i omvendt rekkefølge. Golfballer og unyttigheter ble fordelt blant deltakerne. To og et halvt minutt ut i premiesere-monien kunne Øystein til
slutt utrope medarrangør Per Anders som årets(!) TGA-mester, etter at han vant både vårens og høst-ens turneringer. En fabel-aktig og imponerende bragd, tross alt. Grattis!

.1 Per Anders 53
.2 Ove ...... 50
T3 Trond .... 48
T3 Steinar .. 48
.5 Øystein .. 44
.6 Preben ... 41

Enkelte mumlet noe om moralske vinnere, men redaktøren ønsker ikke å involvere seg i den slags usakligheter. Deri-mot dukket det opp en røverhistorie om tre ganger grunning av kølle i samme vannhinder og i hvilken grad det var tildelt noen straffeslag for insidenten? Dette får heller
debatteres videre på twitter og facebook og andre annenrangs nettsamfund. PA vant for øvrig også closest to pin, mens Stei-nar klinte til med longest drive. Ved hjelp av WeGolf ble vinner-utslaget målt opp til uvirkelige 237 meter! Her snakker vi kan-skje om longest ever i TGA's historie? Steinar ble også tildelt tabbetroféet, men juryens begrunnelse for tildeling er fortsatt høyst ullen. Et eller annet om comeback kid og missed oportunities…?

På grunn av den sene ankomsten til hotellet, måtte vi haste videre i programmet. Det var bare 10 minutter igjen av middagsserveringen i restauranten, før lokalet atter skulle fylles med svensktoppmusikk. Vi forflyttet oss derfor over i spisesalen, hvor tre retter ble servert i usedvanlig rask rekkefølge. Krabbemousse, hjort med kantareller og sitrussorbet stod på menyen, i utgangspunktet en spennende kombi-nasjon. Men
det var all-deles ingen gourmet-opplevelse. Eller så på-virket den øredøvende musikken fra bandet Nizeguys oss, som tydeligvis hadde fått frie tøyler etter klokken 22. Det var ikke mulig å ha en klar tanke i hodet. Enda mindre å nyte måltidet til fulle, vi måtte labbe videre...

Siden det var folketomt på nattklubben Oxygene, forlot vi hotellet til fordel for puben "Kontoret" down town. Her var det stinn brakke, og vi fikk aller nødigst trykket oss ned på et bord sammen med to av stedets faste inventar. La oss kalle dem Johanna och Theres, for å ivareta deres anonymitet. Etter en times meningsløs konversasjon med de to damene (om lettlurte nordmenn), var det fortsatt absolutt ingenting som tydet på at denne kvelden kom til å ta av mot uante høyder. Snarere tvert i mot!! Øystein og PA så ut til å duppe på bar-krakkene, Steinar hadde allerede hintet om tidlig leggetid under mid-dagen. Og Trond satt med to halvfulle glass med øl foran seg, og slet med å henge med i tempoet. Eh, hvilket tempo? Dette var definitivt ikke i nærheten av definisjonen på "fest"! Til slutt tok Per Anders, Øystein og Preben et dedikert ansvar, og regnet med å etablere en oppbruddsstemning blant øvrigheten. Og etter å ha konstatert at det fortsatt ikke fantes menneskelig aktivitet på hotellets nattklubb, var det lights out for gutta rundt midnatt. Kvelden var visst over. Eller?

Noe skjedde, men her er historiene vage. I bruddstykker har redak-tøren kunnet bringe på det rene at de gjenværende forlot "Kontoret" til fordel for puben "Pråmen" - sammen med sine nyervervede venn-inner, Johanna och Theres. På et tidspunkt returnerte de fem natte-ravnene til nattklubben på hotellet, der de havnet i basketak(!) med hotellets sikkerhetsvakt. Det ble fremlagt påstander om innbrudds-forsøk gjennom feil inngang på hotellet. Likevel klarte TGA’erne på forunderlig vis å snike inn både seg selv og de to Strömstadboerne kostnadsfritt til Oxygene. Sikkert med en velment baktanke.. Men siden var det ingen som så snurten av de to damene! Muligens ville de bare å bevise hvor lettlurte nordmenn er? Det siste referatet fra natten påstår hardnakket at twoface Steinar er observert på danse-gulvet. Men her stopper også alle beretninger. Noen gir seg jo aldri!

Fornemmelse av sommer

Siden ingen gikk helt bananas på nachspielet var alle mer eller mindre duggfriske da de dukket opp i frokostsalen før 7 lørdag morgen. Stemningen var tilsynelatende avspent, til tross for at konkurransenervene åpenbart lå latent under piquetskjorten

Mjölkeröds golfklubb ligger en snau halvtimes kjøretur sør for Strömstad; innen halv åtte var hele feltet på plass ved start. Selv om solen strålte fra skyfri himmel og varmen var rask stigende, hadde morgendisen lagt sitt umiskjennelige slør av dugg over alle fairways og greener. Dette så faktisk rent idyllisk ut!

I motsetning til foregående års turneringer valgte reiselederen å unnlate å bestille carts til høstens TGA, en enkeltmanns-beslutning som får stå fullsten-dig for hans egen regning...

Det er åpenbart at enkelte har behov for å bevise noe i gruppen, selv om samtlige har feiret sitt fjerde deceni-um med margin. Av en eller annen grunn er det tøft å gå uten cart eller tralle, mens det høylydt skal pro-klameres at færre enn 36 hull pr dag er pinglete. Ærlig talt, kjøp Harley! Uansett, etter et par fullstendig meningsløse kraftutslag fra driving range ut i tomme luften, var vi klar for dagens første 18 hull, like over åtte. Øystein, Per Anders og Preben var de raskeste ved teestedet, og kunne entre banen i første ball. Steinar, Ove og Trond fikk danne baktroppen.

Om Strömstads golfklubb var fin i ettermiddagssolen, var Mjölkeröds golfklubb en perle i morgensolen. Dette var en kombinert skog- og parkbane i relativt åpent landskap, her kunne man forvente en høy vinnerscore. Fairwayene var nyklipte, roughen likeså. Greenene var nydelige, men ikke fullt så raske som i åpningsrunden. Ser man bort fra det smått fuktige gresset som gjorde uimpregnerte golfsko søkk våte, var det en perfekt dag for golf! Lite trafikk på banen gjorde sitt til at runden ble unnagjort på bare så vidt over fire timer.

Stemningen var naturligvis strålende da alle atter var samlet i klubb-huset for lunsj! Vel, bortsett fra Trond og Øystein, som begge bekla-get seg over mange strøkne hull. Slikt gir som kjent ikke like mange poeng på kortet som man kanskje ønsker? Og Preben, som fortsatt drømte om cart for den gjenværende delen. Stablefordpoeng ble fin-regnet for å avklare hvem som skulle fortsette i lederballen. Regne-ferdighetene hos ikke-økonomene virket dog litt reduserte. Ytterlig-ere skivebom og omrokkeringer senere, ble likefullt startlisten for andre runde erklært offisiell. Per Anders hadde etablert seg med en rimelig solid ledelse på hele 39 poeng, 5 poeng foran Ove. Men med tre poeng over par, bør han egentlig skrive seg ned før ny teeoff? Eller slipper man det midt i en turnering? Her er regelverket uklart.

Resultater etter første 18
...1 Per Anders 39
...2 Ove ...... 35
...3 Steinar .. 32
...4 Preben ... 30
..T5 Øystein .. 29
..T5 Trond .... 29

Reiselederen hadde ikke maktet å forhåndsresevere teeoff for runde to, men fikk tilbud fra startboden om to flighter fra 1515, nesten tre timer etter første runde. Etter diskusjoner om vi heller burde søke en annen bane, landet vi på å avvente på stedet. Proshoppen ble et egnet ventemål. Dette var trolig en gedigen tabbe. Med REA i store bokstaver gikk samtlige TGA’ere fullstendig amok. Golfbukser til 150-lappen
ble revet vekk, trøy-er likeså. At Øystein investerte i regntøy, er dog en gåte. De som hadde blitt våte på beina, kjøpte nye golfsko og helt tørre sokker. Og premiekomiteen handlet baller og golfgadgets til seremo-nien senere på kvelden. Joda, det var absolutt billig! At proshoppen ble betjent av en søt dame, gjorde nok likevel ikke kjøpelysten ves-entlig mindre. Et par timer senere hadde imidlertid samtlige prestert å karre seg ut av shoppen, vi var klar for en ny runde med TGA-golf.

Etter godsnakking med starteren, fikk vi gå ut en halv time tidligere (1445). Men bare tilsynelatende. Tett trafikk på de første 3-4 hullene gjorde hvert utslag til en prøvelse i venting og tålmodighet.

På forhånd hadde komi-teen klubbet inn 27 hull for høstens turnering. Likevel ønsket enkelte å gjen-nomføre 36 hull denne dagen. Og de som ikke ønsket å spille 36 hull, gjorde det nok likevel. Det var uansett ikke aktuelt å endre reglene underveis i spillets gang, slik at mer enn 27 hull
skulle bli tellende i TGA H09.

Per Anders kunne derfor innkas-sere seieren etter halvannen golfrunde på Mjölkeröd. Selv om det var uhyre jevnt i leder-ballen på nest siste hull, klarte Per Anders å holde hodet kaldt og jernet varmt. Følgelig virket det helt usannsynlig at noen i den andre flighten hadde spilt inn 23 poeng eller mer (som under V09 på Österlens GK). Godfølelsen var derfor i høyeste grad berettiget!

Preben valgte å hoppe av etter halvgått sisterunde, vel vitende om at han hadde fått et tellende resultat i turneringen. De øvrige spilte videre, dog utenom konkurransen. For enkelte ble nok dette et anti-klimaks, og back nine ble spilt med lave, nærmeste utslitte skuldre. At PA dermed ikke spilte opp mot sitt beste, og at enkelte mer rapp-kjeftede medkonkurrenter begynte å preke om en "moralsk vinner" preller fullstendig av! Etter mørkets frembrudd hadde imidlertid alle golfere returnert Laholmen. Det var snart klart for bankett. Endelig!

Honey, honey

Veien fra Strömstad golfklubb til Laholmen hotell, burde vært den reneste parademarsj for golfere med egen GPS. Per Anders lå tilfeldigvis først i løypa, med resten av feltet på hjul. Etter diverse krumspring og kreative vei-
valg inne i metropolen Strömstad sentrum, måtte øvrigheten innse at PA ikke var kar om å lokalisere hotellet helt på egenhånd. Det til tross for at bygningen er et lande-merke like ved havnen i småbyen





Mens enkelte løp til baren, valgte andre å investere i dusj og rene sokker før middag. Uansett priori-tering, innen klokken 21 var alle klare for dagens treretters; lakse-tartar, pepperbiff og morotkake. Det smakte utmerket etter en lang dag på golfbanen. Men det meste ville nok vært smakfullt på dette tidspunkt. Med et par glass vin inna-
bords, kunne vi formelig høre at såre muskler slappet av. Innen desserten var vel fortært, dukket også sistemann opp, reiselederen Øystein. Dermed var hele startfeltet før TGA H09 på plass.

Ved inn-sjekk hadde den i overkant sjarmerende resepsjonist-en varmt anbefalt hotellets natt-klubb. Akkurat i kveld skulle det arrangeres Honey Club, hvor det var ventet usedvanlig mange unge, vakre småpiker i svært korte mini-skjørt. Jepp, det var akkurat hva hun annonserte! Da dansebandet Nizeguys forsøkte å sette kaffen i vrangstrupen på alle restaurant-gjestene, ved å spille sine mest kjente slägere i spisesalen, valgte vi naturlig nok å trekke ned i den mer famøse nattklubben Oxygene.

Muligens var stedets etablisse-ment en smule oversolgt av vår søte resepsjonist. Selv om det etter hvert dukket opp et par eksemplarer av det feminine slaget, var det åpenbart lengre

mellom de forhåndsannonserte mini-skjørtene. Ikke desto mindre, her måtte det drikkes! Anyone for long island..? Responsen var umåtelig laber. Bare andrereis deltaker Ove følte at det var på sin plass med en
................ 10:a av den tradisjons-
rike drikken, resten nippet til sine pilsnerøl og ventet på at nattklubben skulle fylles til randen av smårips. Eller mer modne frukter. Eller egentlig hvem som helst!

Rundt klokken 23 ble småbarnspap-pa Steinar obser-vert på vei mot rommet, før mid-natt var samtlige under egen dyne. Uten long-island-pusher Trym i det gode selskap, var det åpen-bart svært lite futt i feltet...