Jubelrunde på New Course

For andre dag på rad var reiseleder Trond tidlig oppe for å få bekreftet spill på New Course. Med positiv feedback i bagasjen, bragte han med seg hele feltet til første tee rundt ni. Været var småsurt, overskyet og kjølig. Men slikt er ingen hindring for TGA

Micke og Odd Morten kjente at kroppene hadde vært i abnorm vigør hele dagen i forveien, og skjenet innom startboden for å bringe med seg en golfbil. Der ble det opplyst at carts kunne disponeres for £65, trodde de. Kanskje var det mer enn selve kroppen det skortet på, eksempelvis ørene? Selv om det føltes som en stiv pris å betale, nølte de kun et nanosekund, det var det verdt! Da repliserte mannen i bua tørt at det var et tilbud for de over 65, og han ikke var 100% overbevist om at de matchet alderskriteriet. Vel, fair enough, hele feltet fikk heller tralle sammen på runden.

Tiden før teeoff ble brukt til hodeløs spontanshopping på impuls i proshoppen. Etter å ha lagt igjen flere ganger greenfee på caps'er og andre overprisete suvenirer, kunne førstemann slå ut. Steinar, PA og Morten fikk med seg singlehandicaper Mark fra Boston i første ball, det var ingen ulempe. Mark var en sympatisk kar som tilbragte noen uker i St Andrews årlig. Han kjente derfor banen svært godt og kunne fungere som firerballens baneguide.

Den som har innbilt seg at New Course er av nyere dato, er absolutt fundamentalt på villspor. Banen er bare hårfint yngre enn Old Course og minst like krevende. Her finner man relativt smale hull og altfor dype bunkere. Innspill til greenen skulle vise seg å bli en utfordring. Ballen hadde lett for å rulle rett av, gjerne rett ned i en ugjestmild stikkebusk på andre siden og da ofte som tapt ball. Flere fant frem putteren allerede i enden av fairway, og benyttet den som texas wedge. Men også etter at ballen hadde stoppet på det ekstremt kortklipte området, var det håpløst å forstå den videre ballbanen.

De første ni hullene ble spilt i kraftig motvind, noe som verken gav lange eller rette utslag. Heldigvis glimret OB-markeringer med sitt fravær. Backnine på Old Course fulgte parallelt med de første hullene av New Course, Steinar kunne ikke i dy seg. Allerede på andre utslag sendte han ballen ut på nabobanens fairway – og kunne skryte på seg gratis spill på selve grombanen, som en av svært få i TGA-historien!

Trond og Odd Morten fikk begge eagles på Crail, men i turneringen slet de mer enn vanlig. I motvinden på NC fikk Trond lite å stemme, ved runding hadde han kun 8 poeng i boken. Odd Morten hadde trolig gått tom for batterier i både driver og egne ben. Da heller ingen av jernene var spesielt heite, ble det langtfra noen superdag på banen.

Steinar hadde en nær-bunker-opplevelse underveis. Ikke bare landet utslaget i sanden, også den neste (provisoriske) ballen led nøyaktig samme sjebne. Bunkerkanten i retning flagget var av den utfordrende sorten, men Steinar vurderte freidig at den korteste avstand mellom to punkter var den snorrette linje direkte mot målet. Fullt konsentrert slo han til ballen, dog uten å lykkes. Så slo han en gang til, en anelse mindre konsentrert. Deretter ytterligere et slag. Så mange slag, tett nå, totalt ukonsentrert, i rask rekkefølge, som et maskingevær… før han snur seg 45 grader og slår ballen enkelt ut av bunkeren.

Det var Per Anders’ første dag på skotsk gress, muligens var han noe overtent? Ved to ulike anledninger presterte han å slå på andres ball. At dette skapte furore innad i firerballen, føles opplagt, selv om slagene ble korrigtert og bestraffet umiddelbart. Derimot var motbøren for intet å regne i forhold til det ramaskriket som ventet ham etter målgang. Medkonkurrenter ropte ut høylydte protester, noen antydet sågar at det gikk mot diskvalifikasjon. Komiteen noterte med kulepenn og innkalte til hastig jurymøte. Likefullt var det ingen tvil om at PA nå hadde seriøse planer. Back nine i solid medvind var et ganske annet kapittel enn de første ni. Utslagene fikk plutselig vanvittig carry, de harde fairwayene gav flere titalls ekstra meter med rull. Per Anders noterte seg for hele 20 poeng
på vei tilbake mot klubbhuset. Kunne det holde til seier?

Mot slutten kom det en liten regnskur. Øystein ropte til seg John Thomas for å skifte til regntøy under tak, ved et lite bygg langsmed banen. Da de øvrige begynte å fundere over hva som skjedde, svarte John Thomas i ørska at han og Øystein måtte ha en runde i skuret. Noen fikk trolig energidrikken i halsen, og spekulerte mer enn de hadde godt av, ikke minst da John Thomas også bad om en pute å sitte på under middagen senere på kvelden...