Opplegget bar umiskjennelig preg av hvilepuls og svært avslappet atmosfære. Trolig snakker vi om historiens aller første TGA-program blottet for just-in-time, just too late, not in time at all, eller helt andre måter å si at programmet er altfor j*** tight. Tro det eller ei, turen til Cannes var lagt opp med god slack, åpenbart til lutter glede for de tilstedeværende. Det fantes faktisk ikke snev av argumentasjon i forkant av beslutning om kun én tellende TGA-runde. Selv om man skyldte på tidspunkt for mørkets frembrudd på den franske rivieraen, var nok den reelle årsaken vesentlig nærmere skrantende knær, vonde rygger og etterslep av lungebetennelse hos (minst) en av deltakerne. Lærte vi av dette? Vil konklusjoner etterlate varige spor og skape presedens for fremtidige turneringer, eller aner vi nye, opphetede diskusjoner allerede ved neste korsvei? Vel, only time will tell... men det er da lov å håpe!
Grunnet uvær og stengt flyplass søndag kveld, varte turen en dag lenger enn først planlagt. Ingen klaget dog nevneverdig over å måtte tilbringe en ekstra kveld langsmed Croisetten i Cannes, en ekstra natt i en overdådig hotellseng og en sen frokostsbuffet i sommerlige omgivelser midt i oktober. Force majeur er alltid lettere å forklare for sjefen der hjemme.
- sjokkåpning i sydevarme
- TGA H12 på ærverdig bane
- 70-tallsfeeling på banketten
- uvær forsinker hjemreisen
- evt ALLE artiklene samlet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar