Trivelig, tross dansebandaften

Svært god lørdagssstemning på Stenungsbaden Yacht Club overskygget "dansbandhelvetet" fra kvelden før. Stas å kunne konstatere at turen ble meget vellykket, til tross for relativt lugubre minner fra TGA V02. Stor takk til reiseleder Øystein!

Golfmessig møtte vi tre helt greie golfbaner, der Orust kanskje var den beste. Åpningsrunden gikk over 9 hull på Soon golfklubb på veien sørover. Offisiell TGA ble spillt over 18 hull på Orust GK, men noen måtte spille ytterligere 9 hull før banketten. Søndag var det Lyckorna golfklubb som gjaldt. Været var kjølig, men pent vårvær uten nedbør. Og vokabularet er utvidet med selfies, rekkeviddeangst og phubbing.

Per Anders dro i land seieren med knappest mulig margin til Øystein, mens Trond relativt lett kapret siste pallplass. Og banketten ble bra.

Samtlige historier fra turen finner du her:

# Golf i Soon, elektriske tvangstanker og swing til svensktopparnana
# FORE på Orust på konkurransedagen, og så ytterligere ni hull
# Premieutdeling og bankett, og (litt av) festen etterpå
# Søndagsrunde med noen forfall på Lyckorna, dagen derpå

Takk for turen, og ha en riktig god golfsommer!

Søndagsrunde med forfall

Søndag morgen ble Steinar, Trond, Øystein og PA vekket ganske så grytidlig, og fikk dermed i seg store deler av hotellets frokostbuffet før Morten og Preben rakk å lee på øyelokkene

Men den planlagte idyllen for de to sistnevnte ble kortvarig, da Steinar og Trond hadde «glemt» igjen golfkøllene i Prebens bil fra dagen i forveien, og således måtte vekke gutta som nøt en stille morgenstund.

Mens Morten og Preben sjekket ut fra hotellet i absolutt lugn før de vendte nesen mot gamlelandet, spilte resten av feltet en runde golf på Lyckorna golfbane en halvtime nord for Stenungsund.

Øystein og Per Anders var fortsatt i godlune og spilte begge 9 hull på eget par før de gav seg for dagen. Steinar og Trond fullførte hele runden på hhv 28 og 32 poeng. Ingen øvrige hendelser er rapportert, så da får vi anta det er slik det er.

Dermed kunne vi avslutte vårens tour med svært så gode følelser, og påbegynne planleggingen av neste anledning, nemlig H14. Og når vi først er inne i en nostalgisk periode (Stenungsbaden V02 og V14), er det noen som ymter frempå at det er lenge siden vi sist var på «hyttetur» til Steinars residens i Spania (Torrevieja V05). Vel, det er kun ment som et forslag, selvsagt. I mellomtiden må vi nok diskutere litt, og deretter utsette evt beslutning til just-in-time. Som alltid.

Historisk gjenforening

Det var på Stengungsbaden i 2002 at tradisjonen med genuine long islands startet. Siden har den kraftfulle og syrlige drinken vært gjenstand for hyppige diskusjoner om dens faktiske innhold - og ikke minst dens berettigede eksistens i TGA

Like fullt, tradisjonen tro ble seks long island iced tea ført frem for forsamlingen just-in-time til premieutdelingen, som ble avholdt i utkanten av hotellets bar.

Morten og Trond tok rollene som seremonimestre, og hadde på forhånd handlet inn både golfballer og andre unyttigheter som deltakerpremier.

Som vanlig var spenningen rundt resultatlisten holdt inntakt, og ble først utløst under selve opplesningen. Med et knepent poeng foran Øystein, gikk hovedtroffet denne gang til Per Anders, som fikk tittelen mester og TGA champion. Vi gratulerer!

1 Per Anders 13 20 33 Champ
2 Øystein    19 13 32 Longest
3 Trond      13 16 29 Closest
4 Steinar    11 14 25
5 Morten     12 11 23
6 Preben     12 10 22 heder

I tillegg til trofeet fikk PA et sett med golfballer i gull, Øystein et tilsvarende i sølv. Trond fikk prisen for closest-to-pin, Øystein for longest drive. Hederstrofeet til Preben.

Likesom kvelden før, ble middagen fortært i hotellets restaurant fra 20.30, og stemningen innad i gruppen var allerede oppadgående!

Men da vi etter hvert hørte normal populærmusikk fra kveldens DJ, og oppdaget at alle de danseglade dansebandentusiastene var forsvunnet som dugg for solen, steg stemningen enda et par hakk. Lokalet var fylt til randen av relativt unge voksne mennesker med vesentlig høyere partyfaktor (og lydnivå) enn kvelden i forveien. Her var vi åpenbart i samrøre med vennegjenger, kollegaer, utdrikningslag og andre golfere, og stedet ble ut over kvelden supplert av lokale partyløver med svært så ulik kroppsholdning og moteinnsikt. Her dukket det opp alt fra snertne ungfrøkner med flørting i blikket, til velvoksne gutter med bart og hockeysveis fra 80-tallet. Og miksen ble ganske så hyggelig!

Mens noen praktiserte phubbing ut over normert leggetid, ble det etter hvert også en sving utom dansegulvet for golferne som denne kvelden faktisk trakk aldersgjennomsnittet mer opp enn ned. Deretter opphørte referatplikten for natten.

En helt grei runde golf

Med svensktoppmusikken dundrende i korttidsminnet, var det tidlig på'an med frokost på hotellet før avreise til Orust golfklubb

Turen fra Stenungsund gikk unna på halvtimen. Teeoff fra 1030 med Trond, Øystein og Per Anders i førsteballen. Morten, Steinar og Preben gikk ut 10 minutter bak, sistnevnte i innleid og egenbetalt cart for anledningen, noe Steinar fant høyst beleilig.

Banen var vel helt grei, med fine, åpne fairways og en flott utsikt mot sjøen ved flere av hullene. Greenene var imidlertid humpete og ujevne, mens mye «unødig» vann i spill hindret toppscore hos flere.

Selv om himmelen var blå ved utslag, var luften både klar og skarp. Da det etter hvert skyet til og en sur vind blåste inn over det åpne landskapet, forvekslet vi aldri konkurransedagen med en vakker sommerdag. Alt i alt ble det likevel en fin golfdag på en helt ok bane.

Spillet var helt på det jevne, uten de store ovasjonene, ei heller bunnløs fortvilelse. Men litt frustrasjon er det jo alltids lov å unne seg.

Steinar hadde noen praktslag med driveren, uten å oppnå den helt store uttellingen. Selv om Øystein knepent tok longest drive, siktet Steinar hovedsakelig på vannhindre og øvrige medspillere i koma på neste utslagssted. Selv ikke en trippel FORE medførte annet enn en vag hodevridning fra førsteballens side, før Øystein kjente luftrykket fra Steinars ball som klasket i bakken en meter fra Øysteins lyse lugg.

Også PA hadde en susare som nesten traff flighten foran, men som høflig aksepterte hans ydmyke unnskyldning.

Trond traff ingen medspillere, men var den eneste som traff greenen på closest-to-pin.

Morten traff stort sett bare sin egen ball, selv om den var uvanlig gul og ble slått fra en svært lite mandig rosa peg (skjerpings).



Prebens sving var kanskje ikke 100% tunet etter vinterens operasjon, og mot slutten av runden var det lite som stemte. Da han på hull 17 presterte en 5-meters drive, og deretter en ny topping med fairwaywooden rett nedenfor gult utslag, kom det oppmuntrende fra medspiller Steinar: jaja, det ble jo ikke mer enn tre slag før dametee… Vel, rent bortsett fra at ballen fortsatt ikke var kommet lenger enn til blått utslag, og at dametee ennå lå 50 meter unna… For dette mottok Preben komiteens velfortjente hederspris, hurra.

Etter runden ble det sen lunsj i klubbhuset på Orust. Steinar og PA flesket til med rapsgris(!), mens øvrigheten gikk for de mer tradisjonelle hamburgertallerken og club sandwich. Og en stor stärk til alle ikke-sjåførene.

Plutselig var det noen som hastebesluttet at de likevel ikke var ferdig med golfdagen, og innså at det var god tid til å spille ytterligere 9 hull før banketten. Morten og Preben valgte høflig å avslå uten videre argumentering.

Trond som hadde rekkeviddeangst gav derfor Teslaøklene til Preben for å få elbilen raskest mulig i en stikkontakt nær hotellet, slik at den rakk å få nok strøm før hjemreisen søndag (joda, Preben tok utfordringen). Men da alle var vel tilbake på hotellet, ble det imidlertid en ny, høylytt diskusjon om forholdet mellom effekt, strøm og spenning, samt relasjonen mellom energi og en-, to- og trefaset strøm (utrolig hvilken kompetanse som besittes innad i gruppen etter tre øl). Dermed fikk Trond springe hotellet rundt for å finne den «beste» strømmen for maksimal (n)ytelse med minimalt tidsforbruk.

Med rekkeviddeangst mot dansegalla

6 var påmeldt vårens svensketour: Steinar, Per Anders, Trond, Morten, Preben og Øystein, sistnevnte som turens reiseleder

Første stopp var imidlertid Soon GK på den norske siden av grensen, der 5 av de utvalgte fikk spille 9 hull, og én fikk ladet elbilen sin. Preben valgte å stå over runden. Endelig resultatliste foreligger ikke, men det går rykter om at Trond fikk det til å rulle sin vei. Også bilen hans fikk nok lading til å rulle hele veien til Stenungsund, dog med foten så lett på gasspedalen at han ble forbikjørt i oppoverbakkene av de fleste motoriserte kjøretøy med mer enn 35 hestekrefter.

Etter innlosjering på Stenungsbaden Yacht Club, fikk vi servert en tre-retters smakfull middag i en halvtom hotellrestaurant, med ditto håndplukket vin av reiselederen. Men allerede før vi hadde fått i oss siste skje av créme brûlleéen, var lokalet fylt av svett, øredøvende svensktoppmusikk fra det glade ensemblet Barbados, åpenbart til allmen jubel fra almuen, dog ikke like frenetisk ved vårt vindusbord.

Siden ingen i gruppen var verken klart uttalte eller svært utagerende dansebandentusiaster, havnet vi nok litt på sidelinjen av dansegulvet, heller utprøvende på 10:ar av ymse slag og med litt undrende blikk mot de dansegale på dansegulvet. Om vi ikke slet ut parketten denne kvelden, hjalp vi dog godt til med å trekke ned aldersgjennomsnittet på hotellet. Og det må da telle for noe.