Trond vant "som vanlig"

Det ble en drømmeweekend med sol og sommer på den svenske västkusten tidlig i juni. Det er slett ikke vanlig. Men at Trond fikk med seg trofeet hjem i bagasjen, det var mindre overraskende

Les om de dramatiske hendelsene på Torreby slott natterstid. Og gjenopplev den gode stemningen i det som etter hvert ble til et syv manns stort startfelt på turneringsdagen, inklusiv rookie Michael

Åpningsrunde på Mjölkeröd og nattgolf på Torreby
Hovedturnering med etterfølgende premieutdeling og bankett

Fornemmelse av sommer

Da hele følget var samlet rundt frokostbordet noen timer etter nattens hendelser, var det nok flere som kjente på følelsen av at it-wasn’t-me-I-wasn’t-there. Men barske karer kan slett ikke la slike ubetydelige incidenter få styre sitt følelsesliv, det var snart klart for turneringsdag!

Transport til banen var et ikke-tema, her var det kun snakk om å snøre på seg golfskoene på sengekanten og rusle bedagelig bort til utslagsstedet på Torreby Golfklubb. Rookie Michael dukket opp av intet, morgenfrisk som få andre. Og fyren var så absolutt et hyggelig bekjentskap, til tross for sitt lave handicap. Noen leie snap-hook’er på de første drivene gjorde han bare desto hyggeligere; trolig et innøvd trekk for å komme på invitasjonslisten til et senere arrangement?

Trond spilte (som vanlig) forbasket bra på selve turneringsdagen, med et par putter som kunne egnet seg på TV. Også PA spilte påfallende bra innledningsvis, og det ble til stadighet hintet om usedvanlig gode scorer mellom de to ballene for å holde motivasjonen oppe.

Av det mer besynderlige slaget, kan nok ikke incidenten fra hull 7 gå aldeles ubemerket hen. Da lavhandicaper Michael valgte å benytte seg av hele 5 slag for å passere dametee, syntes høyhandicaper Morten at dette var såpass usedvanlig festlig at han like godt blogget et innlegg om saken. Dette kan gjenoppleves i sin helhet på TGA’s facebookside.

Resten av runden gikk akk så gemytlig for seg i en mysig og lugn atmosfære, som ikke er så mye å skrive hjem om. Og siden gjengen praktisk talt bodde på banen, kunne man avslutte runden med en velfortjent pilsnerøl rett utenfor slottet, uten å måtte utpeke en designated driver og bestille seks øl pluss en shandy (som vanlig).

Og der ble man sittende, mer eller mindre ganske urørlig, inntil man var klar for premieseremoni, fortsatt utendørs og i nydelig sommersol.

Morten og PA påtok seg det høytidelige ansvaret som kveldens seremonimestre, og sørget for å lose arrangementet vel i havn i henhold til alle etablerte statutter. Siden banen av noen var betraktet som svårspelad, var en bunke tilleggsslag ujevnt og rundhåndet fordelt blant samtlge deltakere. At Morten fikk den største andelen av potten, var helt som det bruker å være; han mottok hele 40 tilleggsslag på runden.

Ingen oppnådde å få ballen i ro på den mikroskopiske greenen på hull 16, og delpremien for closest-to-pin ble dermed lagt i potten for neste turnering. Derimot kunne Steinar motta prisen for longest drive med hele 250 gode meter på hull 14, to meter foran Trond og ti foran PA. Også tabbetrofeet havnet i Steinars hender (uvisst hvorfor, red.anm.), før resten av resultatlisten ble presentert på sedvanlig dramatisk vis, nedenfra og opp.

Trond ble (som vanlig) vinner, mens rookie Michael høflig måtte ta til takke med den sure jumboplassen. John Thomas var også forhåndspåmeldt til turneringen, men glimret med sitt fysiske fravær.

1  Trond        24 – 17 – 41

2  Morten       17 – 16 – 33

3  Trym         13 – 17 – 30

4  Per Anders   17 – 13 – 30

5  Øystein      19 – 10 – 29

6  Steinar      14 – 15 – 29

7  Michael      13 – 11 – 24

8  John Thomas  DNS

Etter premieseremonien ble det grenseløs middag, der vertskapet fikk bryne seg på et kresent, norsk publikum. Mot alle regler, fikk gutta spise ute i det fri, med (tidvis) hvit duk på bordet. Ytterligere noen gjester dukket opp på nabobordene, noen sjekket faktisk også inn på slottet som overnattingsgjester. Selv om etablissementet var blottet for de smellvakre svenske blondinene vi husker fra VHS-kassettene, dukket det opp et nytt og interessant bekjentskap i camping-Calle. Ikledt sin lett upressede grilldress, skilte han seg nok litt ut fra den øvrige TGA-anstendigheten. Calle hadde tatt turen fra den ikke overdrevent eksklusive camingplassen i umiddelbar nærhet, og satt og nøt sine iskalde pilsnerøl i sommersolen – all by himself. Gutta forbarmet seg over han, og inkluderte han i det gode selskap, til tross for kleskodexen. Noen oppsøkte ham til og med i campingvognen med fortelt(!) senere på kvelden; en velment gest fra våre karer, til en sjel som trolig ble oppfattet mer sørgelig enn direkte sjarmerende.

Akkurat som kvelden i forveien, ble det bunkret opp med alskens drikkevarer for en lang og fuktig aften, mens det ble tillagt en god porsjon hemningsløs skryting, oppdikting og masse forbasket løgn. Akkurat som vanlig. Og damer? Nope, not at all!

Søndagen startet med frokost i solen, deretter ble det en ny runde med golf på Torreby golfklubb. Uten å røpe for mye, kan det vel bare nevnes at det var usedvanlig lave skuldre og lav score. Som vanlig.

Deretter svingte Trond til venstre på E6 for å få med seg Hellström-konsert i Göteborg, mens resten av reisefølget tok til høyre, strake vägen nordover mot tigerstaden. Den trettiende TGA i historien var blitt historie. Til høsten blir det jubileumstur til Dublin.

Et helt slott - til skrekk og forlystelse

Mens PA måtte sitte igjen på jobben, forlot fem distingverte herremenn den norske hovedstaden relativt tidlig på fredagen, og plottet inn GPS-koordinatene til Mjölkeröd golfklubb

Gjensynsgleden ved ankomst var stor, og ingen viste påfallende tegn til å følge verken etablert golfetikette eller å føre sine egne scorekort.

Akkurat som i Madrid, ble det overmodig besluttet at samtlige fem skulle slå ut samtidig. Det syntes imidlertid et par karer i flighten bak var en usedvanlig dårlig idé, og dermed dro Morten, Steinar og Øystein ifra, mens Trond og Trym dannet baktroppen i neste gruppe. Resultatet ble selvsagt at dermed måtte de to karene bakenfor vente enda lengre, og stemningen på åpningsdagen var ettertrykkelig satt.

At Morten i tillegg valgte å slå lens like ved teestedet på hull en, frontalvendt mot klubbhuset, må vel også føres på skammens konto for stemningsøkende aktiviteter i et ikke altfor gjennomtenkt og besluttsomt øyeblikk fra den glade golfer.

Etter den tilsynelatende poengløse runden (neida, ingen scorekort ble innlevert for nitidig verifisering), gikk ferden videre mot turens endelige bestemmelsessted.

Torreby slott er et svært så staselig etablissement, og våre seks utvalgte TGA’ere var faktisk de eneste gjestene denne kvelden.

Da kjøkkenet truet med å stenge dørene allerede klokken halv åtte, passet Per Anders - som hadde ankommet noe tidligere på kvelden - på å sette foten ettertrykkelig i kjøkkendøren for å sørge for å holde den på gløtt inntil resten av det sultne følget innfant seg på stedet.

Det var virkelig en varm og deilig sommerkveld. I rask rekkefølge ble både øl, vin og ditto fast føde anbragt på terrassen utenfor slottet. Malin -  den lokale krögaren - stod selv for serveringen. Gjentakende oppfordringer om å joine gutta til tross, lot hun seg ikke friste til å jobbe overtid utover det aller mest nødvendige denne kvelden. I stedet valgte hun noe overraskende og helt plutselig å forlate stedet. Dermed hadde våre seks helter absolutt hele slottet for seg selv, dog med en anstendig mengde drikkevarer for en lang aften bunkret opp foran seg.

Stemningen steg i takt med alkoholkonsumet, og mer eller mindre vel gjennomtenkte ideer til forbedringer i statuttene, var som sedvanlig en gjenganger i diskusjonene. Stevie Wonder Vikingstad var i usedvanlig godt lynne, og kjørte en lengre monolog og utredning rundt det udødelige temaet om hvordan man burde kommersialisere bloggen til å finansiere TGA-reiser, utstyr mv. (hvilken latterlig konklusjon, red.anm.). Etter ytterligere centilitre med konsum, var den noen som kom til å filosofere over en av de glemte statuttene; å spille med promille. Som en av de få ideene som faktisk kunne settes ut i live, tok gutta køllene fatt, og spilte hull-1 ut og hull-18 inn. Til tross for en rekke ureglementerte duffer og divot's, ble det i det minste et par gode bilblinkskudd til instagram-kontoen.

Kvelden ebbet ut og det ble smått om senn leggetid. Men det var ennå ikke helt slutt på dramatikken. Lørdagen startet nemlig uhyrlig tidlig; allerede i 3-4-tiden på natten ljomet alarmen utover det ganske slott. Mens enkelte sov som barn gjennom spetakkelet, var det andre igjen som naturlig nok bråvåknet av levenet. Trym tuslet noe ør ned fra sitt værelse i andre etasje, og fikk et øyeblikks glimt av en motorsyklist som forsvant bortetter veien i en forrykende fart, mens knust glass fra en glassdør lå lettere strødd utover store deler av restaurantgulvet. Snart dukket en sikkerhetsvakt opp på stedet, som kunne fortelle at det slett ikke var første gang (ei heller samme uke) at det var innbruddsforsøk på slottet in the middle of nowhere.