Med hygge i sentrum

Helgens hyttetur til Skjeberg må vel regnes som en av tidenes hyggeligste TGA-turneringer. Ikke bare ble vi invitert inn i en outstanding hyttedrøm med en magnificent havutsikt, men hadde også et særs oppofrende og velmenende vertsskap. Inkluderer man et følge av sosialt veloppdragne golfspillere og et overrumplende sommerlig værbilde, er det vanskelig å se for seg at helgen kunne blitt mer vellykket!

TGA har blandet erfaring med gjennomføring av vårturneringer litt for tidlig i sesongen. Derfor var det spenning i forkant av årets vårtour, som gikk av stabelen første helgen i mai. Men høyere makter ønsket å vise oss tilliten verdig, og gav oss en spektakulær weekend med klart hint av sommer. Per Anders var initiativtaker og primus motor, og kunne stolt (og høyst berettiget) fremvise en praktfull funkieshytte til sine golfvenner. Dette dannet den perfekte ramme rundt en perfekt golfhelg! Ordet "koselig" er nærliggende, dersom man har lov til å si det om en barsk gjeng på guttetur.

Selv om Morten og Steinar viste muskler på hhv åpnings- og søndagsrundene, var det Trond som nok en gang viste mest stabilitet da det gjaldt som aller mest. Dette ble dermed Tronds tiende napp i trofeet på den 33. turen. Ingen over, ingen ved siden. Og knapt noen i nærheten. Dette er nesten for overlegent, noen bør nok legge seg i hardtrening for å gi ham mer kamp.

Hederstrofeet gikk til regjerende mester fra H16, Trym, som slett ikke levde opp til verken egne eller andres forventninger. Kanskje kunne det ha en viss sammenheng med hans fokus på mer hjemlige problemstillinger, og svært så sporadiske tilstedeværelse blant egne medgolfere?

Les alt om TGA V17 på følgende linker:
- Magert oppmøte på fredagsrunden, men god stemning på hytta
- Sommer på Strömstad golfklubb, og Trond var klart best
- Long island, steak og seremonimestre som tar helt av
- Fuktig avslutning på touren, men det var helt greit

Etter sol kommer regn - og mer sol

Søndag våknet forsamlingen opp til et værskifte. Sol og varme var erstattet av duskregn, nordavind og temperaturer hårfint på plussiden. For enkelte fikk golfmotivasjonen seg en alvorlig knekk, men den endelige avgjørelsen om søndagsgolf ble utsatt til etter fellessamling på Evje golfpark utenfor Moss

Da det grydde av dag på søndag morgen, var det nok litt dagen derpå for enkelte. Ikke grunnet overdrevent alkoholinntak eller umåtelig sen leggetid, men av det smått stusselige været som kunne beskues gjennom hyttas panoramavinduer mot sjøen. Mens noen pakket ned sengetøy og plukket tomflasker, stod PA på kjøkkenet og stekte egg og bacon. Og etter en bedre hotellfrokost med enda mer hjemmebakt brød og svenskepålegg, forlot vi Skjeberg med kurs nordover.

Mens vi kjørte langsmed E6, gikk duskregnet sakte men sikkert over i styrtregn, og vindusviskerne slet med å få skylflet vannet unna frontruten. Og da vi ankom Moss & Rygge golfklubb (Evje Golfpark) måtte vi småløpe inn i klubbhuset for å unngå å bli gjennomvåte.

Varm kaffe ble servert, mens det hersket usikkerhet blant de fremmøtte om veien videre. Ingen hadde veldig lyst til å være festbremsen som introduserte avlyst søndagsrunde, men etter hvert ble det nokså klart at halvparten av forsamlingen var mer enn nok fornøyd med weekenden så langt, og kunne tenke seg å avrunde mens leken var god. Trond, Ove, Dag-Atle og Preben gikk derfor tilbake til bilene sine, og takket for seg.

Øystein - som allerede hadde fått dispensasjon på hjemmebane for en hel golfweekend - ønsket å maksimere golfspilling i den allerede avsatte helgen. Morten finstuderte yr.no og kunne konstatere at regnværet var høyst forbigående. Sammen med Steinar og PA valgte de dermed å opprettholde avtale om teeoff klokken 1220 i én ball.

Det kan ha vært et fornuftig valg, for ikke lenge etter klarnet det og sammen fikk de en ny panserrunde på golfbanen. Steinar kunne notere seg for spill på eget handicap (36), mens Øystein (26), Morten (26) og Per Anders (22) nok fikk en helt grei golfopplevelse.

Prisdryss på premieutdelingen

Det var god stemning på terrassen i Skjebergkilen etter runden. Mens komiteen innkalte til individuelle seanser med samtlige deltakere for å avdekke evt uregelmessigheter under turneringen, nøt resten av gutta avkjølt hvitvin i vårsolen mens grillsjef Øystein serverte ventepølser

Komiteen tok seg god tid, og det ble dermed rikelig med tid til golfskryting. Da det var gått nesten to timer, var spenningsnivået nær bristepunktet. Var det kommet inn klager på scorekortene? Ville noen bli diskvalifisert fra turneringen?

Trond fikk ansvaret for å mikse de tradisjonelle longdrinkene med Per Anders' hjemmelagede sourmix, og rett før de utnevnte seremonimestrene Dag-Atle og Ove inntok motlyset på terrassen, var 8 stive drinker - og en cola til Trym - bragt til bords.

Longest drive og closest-to-pin ble raskt premiert til hhv Per Anders og Steinar. Men deretter dukket det opp en rekke nye priskategorier på løpende bånd. Her var det mye kreativitet å spore! Følgende nye kategorier ble premiert:

Øystein mottok Cockyprisen etter å ha blitt påtruffet henslengt på en benk ved hull 16 (tee), mens resten av ballen fortsatt spilte golf på hull 15.

Da ballen foran konfronterte ham med den åpenbare nonchalansen, repliserte Øystein tørt fra undersiden av capsen "Jeg har nok poeng". I ettertid kan vi muligens ane et snev av ironi i dette utsagnet.

Ove fikk trick-shot-of-the-day-prisen etter sitt famøse utslag på hull 6. Førsteslaget gikk rett i fjellveggen, rikosjerte i 180 grader rett bakover, i pen bue over øvrige flinghdeltakere og landet 20 meter bak tee.

Preben lå ganske uvitende på en hederlig tredjeplass ved runding, deretter buttet det kraftig imot. Fra hull 12 og ut presterte han hele fire stryk og smått usle 4 poeng på scorekortet, relativt skuffende etter en habil start.

For dette mottok han komiteens utmerkelse, nattaprisen, uten at det leget den sårede stoltheten nevneverdig.

PAs priskategori lå nok litt i samme leie, nå-tar-vi-lunsj-prisen fikk han for sin innsats ved utslaget på hull 13. Teeoff nummer en gikk fire meter frem, 47 graders vinkel, via en fjellvegg og rett i vannet. Spenningen økte før førsteutslag nummer to (nå hadde han attention fra samtlige i flighten). Grundige forberedelser, testslag. Ballen ble truffet, gikk 6 meter fremover, 46 graders vinkel... og deretter rett i vannet.

Da var det bare å pakke sammen køllene, lete frem noen ekstra baller og forberede seg til neste hull.

Steinar klarte å dra i land hele to priskategorier på runden. Først mottok Steinar den relativt sympatiske fairplayprisen etter å ha slått på første ball, til tross for kanonbra andreball. At han i tillegg tilla seg et korrekt straffeslag for å ha måttet flytte ballen, talte i ytterligere positiv retning.

Dag-Atle mottok i samme moment takk-skal-du-faen-meg-ha-prisen da alle tenkte at letingen etter Steinars førsteball var over, men likevel fant Steinars førsteball i et særs utilgjengelig område mens andreballen lå lekkert til lenger opp i fairway.

Men deretter ble Steinar også tildelt snikprisen for sin ublyge oppførsel ifm longest drive. Det var overhodet ingen i egen ball som var i tvil om at Steinars førsteball lå langt utenfor fairway. Likevel ivret han iherdig om å få en second opinion fra de to påfølgende ballene, i et høyst tvilsomt forsøk på å fravriste PA lengsteslaget. Alle argumenter falt åpenbart til stengrunn, dette var absolutt ikke noe tvilstilfelle what so ever. Dette ville kanskje neppe gitt en pris i seg selv, men det etterfølgende utsagnet fra Steinar fikk komiteen til å heve øyenbrynene: "Utrolig dårlig hull å ha lengste drive, Tiger-line er ikke i fairway, måtte derfor prioritere hvilken pris jeg skulle gå for".

Ove og Preben hadde harryhandlet kvelden i forveien, etter sigende for å ha drikkevarer for fredagskvelden. Ove hadde imidlertid noe frimodig lagt igjen en vinkartong i bilen, som gjorde at han plutselig hadde dobbel kvote å forsvare for norske tollmyndigheter. Siden kun et fåtall av de øvrige bilene hadde med varer for fortolling, ble Morten forespurt om å ta med seg den ekstra vinkartongen i sin bil.

Det ville Morten imidlertid ikke ha noe av, da han mente å huske at det kreves minimum 48-timer i EU for å kunne bringe hjem taxfree kvoter. Han mottok i stedet 48-timersprisen for sitt selvpålagte tollkvote EU-regulativ, som bragte stor munterhet. At han samtidig kunne vise til en særs hederlig innsats på golfbanen, gjorde at han ble applaudert opp på podiet.

Trym kom ens ærend til vårens turnering i Strömstad for å forsvare sin tittel fra H16, og stilte derfor med skyhøye forventninger og ditto skuldre. I forkant proklamerte han høyt og tydelig at han burde ligge i det definitive favoritskiktet. Men dette skulle slett ikke bli Tryms dag, og vi siterer ham gjerne: "jeg har spilt golf siden 1992 og ALDRI spilt dårligere" (derom hersker muligens noe tvil).

Spillet under pari medførte sågar uart oppførsel på banen, med bevisst feiltolkning av regelverk og kølleslenging. Kombinert med svært så dårlig prioritering med sen ankomst og ditto tidlig avreise, var det en unison oppfatning i komiteen at vårens hederspris måtte tildeles Trym. De så det sågar som en plikt å løfte en mann med knukket rygg og kølle. Forsamlingen stemte i.

I god tradisjon ble så resultatlisten lest opp nedenfra og opp, her følger de offisielle resultatene:

1. 18 17 35 Trond
2. 12 17 29 Morten
3. 15 13 28 Dag-Atle
4. 12 13 25 Per Anders
5. 09 15 24 Trym
6. 12 12 24 Ove
7. 13 11 24 Steinar
8. 14 09 23 Preben
9. 09 10 19 Øystein

Trond kunne nok en gang krones som mesterskapets suverene vinner, med soleklar margin ned til røkla. Kledelig beskjedent spilte han svært så overrasket da han besteg podiet for å heve det pestisjetunge seierstroféet over hodet og motta forsamlingens konforme beundring og samstemte honnør. Dette er (dessverre) altfor fortjent! Så får vi andre heller se igjennom fingrene med at Trond ble observert på tvilsom treningsleir i Malaga tett opptil turneringen, her har flere noe å lære (bort).

Seremonimestrene høstet også velfortjente lovord for en ny vri på kveldens premieutdeling. Her var gamle tradisjoner ivaretatt, samtidig som man hadde utvist stilsikker kreativitet rundt formatet.

Og mens Trym takket for seg for å vende hjem til hverdagslig barneovervåking, begynte Øystein og Per Anders å servere vellagret og mørnet svenskebiff i overdådige mengder fra utegrillen. Uhyre smakfullt!

Da solen forsvant og stearinlys dukket opp, måtte shorts og piquet vike for lange benklær og ullvanggenser, mens TGA-mesteren plukket ned gitaren fra veggen og introduserte allsang på terrassen.

Trond skal ha for det noe overilte initiativet, øvrigheten var muligvis mer fornøyd med at PA overtok det musikalske ansvaret etter bare én låt.

Og mens Steinar og Morten knivet om blåtannskoplingen til den utlagte høytaleren, ebbet banketten ut i sommernatten. Dette var absolutt en hyttetur i hyggens tegn. Og ingen stusset nevneverdig over at skjorte og blå blazer forble i bagen for anledningen.

Norsk hyttetur, svensk turnering

Vårens viktigste golfturnering gikk av stabelen på den etter hvert så velkjente Strömstad golfklubb, like over kjølen. Selv om utendørsarrangementer tidlig i mai kan være en risikosport, fikk vi full uttelling med både strålende solskinn fra klar himmel og en overraskende sommervarme. Det gjør noe med humøret!

Etter frokost med Per Anders hjemmebakte brød, og kun en kort halvtimes biltur fra hytta i Skjeberg, ble det først et pitstop i Oslovägen 56 for proviantering til kveldens bankett. Deretter bar det videre til det korte stykket frem til Stömstad golfklubb, hvor motivasjonen for nok en hederlig innsats i TGA V17 ble vekket til live.

Dette tegnet til å bli en aldeles formidabel golfdag i solen, ingen reflekterte nevneverdig over at det ikke var mer enn en uke siden snøen lå en halvmeter tykk i Osloområdet. Og så var det plutselig sommer!

Men konkurransen skulle ikke bli enkel, just in time før teeoff ankom begge de regjerende mestrene fra de to foregående rundene, Trond og Trym, musestille i hver sin elektriske automobil, og snek seg inn på rangen for å finpusse stands og baksving.

Etter litt småflørting med den kvinnelige norske starteren på seksti pluss, fikk Dag-Atle, Steinar og Per Anders slå ut i første ball.

Mulligan på første utslag ble tydelig proklamert fra Trond, med lommene fulle av både baller og pegger. Men det var ingen som valgte å benytte seg av muligheten.

Øystein, Ove og Preben gikk ut ti minutter senere etter at førsteballen var ute av syne, mens Morten, Trond og Trym avsluttet feltet. Selv om trærne som omkranset hullene fortsatt var bladløse, og greenene mer brune enn grønne, var banen i overraskende god stand såpass tidlig i sesongen.


Med ballplassering i fairway, var det nå bare opp til hver og én å bevise at ingen hadde glemt godfølelsen fra Dublin.

Longest drive ble avgjort på hull 9. Da andreballen ankom utslagsstedet, lå allerede to baller etterlatt på peg. Usikkert hva slags diskusjon som har pågått internt på førsteflighten, men Steinars ball lå definitivt pegget opp utenfor det kortklipte området av fairwayen (nice try though). Heller ingen av øvrigheten klarte å forsere PA's lengste førsteslag innenfor fairway, og dermed vant PA denne delkonkurransen på ren walkover.

Closest-to-pin skulle avgjøres på hull 12. Fra et utslagssted høyt elevert over det snauklipte området, med et lett vinddrag i høyden, og med mengder av vann i spill foran hele greeen, gjaldt det å plukke riktig kølle ut av bagen. Her fikk Steinar sin revansje, der han vakkert plasserte ballen med backspin 3,5 meter fra pinnen. At det likevel ikke ble birdie på hullet, skal ikke utbroderes mer i detalj.

Rundens mest spektakulære utslag stod imidlertid Ove for. Hull 5 (par 3) har et relativt smalt utslag, med en monumental fjellvegg på venstre kant. Ove tok iherdig sats, og klinket ballen rett i fjellet, hvorpå den rikosjerte 180 grader i en pen bue over medkonkurrentene og landet 20 meter bak gult utslagsmerke, nesten på greenen til forrige hull. Dette burde være en soleklar kandidat for en hedersutmerkelse under prisutdelingen samme kveld.

Etter 18 hull ble det samling på terrassen utenfor klubbhuset. Selv om den svenske sommervarmen briefet i solveggen, var det ikke mange pilsnerøl å se. Konseptet hver mann sin egen bil skaper ikke nevneverdig drikkepress. Ingen røpet resultatene sine, men kveldens seremonimestre Dag-Atle og Ove samlet inn de signerte scorekortene for senere kontrollregning. Stemningen var det likevel ingenting å si på, selv om det var nabobordet som stod for skrålingen; der satt nemlig en langt lystigere damegjeng på tur, som åpenbart hadde parkert bilen hjemme. Da gutta forsiktig antydet om noen ville ta et lagbilde av TGA, var det plutselig svært så mange frivillige fotografer.

Mens Trym slet med å rive seg løs, tuslet resten av fotfolket tilbake til parkeringsplassen med bilnøklene fremme. Siden proshoppen på Strömstad golfklubb noe overraskende allerede var stengt for dagen, la seremonimester Dag-Atle og et par andre medkonkurrenter hjemreisen via Nordbysenteret for å handle med seg deltakerpremier, mens øvrigheten konkurrerte om raskeste vei tilbake til hytta.

Fredagsrunde for de ytterst få

Fredagsprogrammet for vårens turnering innbar særs tidlig avreise fra Oslo sentrum. Siden det ikke er alle forunt å få dispensasjon fra arbeidsgiver for den slags sosial avsporing, var det kun Steinar, Morten og Øystein som fikk varmet opp skikkelig i forkant av TGA V17. Og varme ble de!

Baneforholdene på gamle Fredrikstad golfklubb var aldeles praktfulle. Gresset var overraskende grønt, og banen viste seg fra sin aller beste side. Det gjorde også golfspillet fra de fremmøtte. Morten startet helgen med hele 33 stablefordpoeng på scorekortet sitt, sirlig utregnet med medfølgende bønnestreng. Steinar og Øystein spilte nok mer på det jevne, og sparte dermed de gode slagene til hovedturneringen på lørdag. Begge notere seg for høyst akseptable 24 poeng hver.

I mellomtiden hadde Per Anders reist direkte til hytta i Skjeberg for å forberede storinnrykk, mens Ove og Preben tok omveien om Strömstad for å harryhandle etpar bæreposer med drikkevarer før de kom halsende etter.

PA's hytte nær Høysand i Skjeberg lå praktfullt til i solhellingen over Skjebergkilen.

På den storslåtte terrassen med aftensol over gjennomsnittet, fikk de nylig ankomne hurtigskifte til sommerantrekk med shorts og t-skjorte, og slenge seg ned i loungesalongen med beina på bordet mens halvlunken svenskeøl ble erstattet av duggfrisk, iskald pilsnerøl rett i neven. Dette var aldeles perfekt! Smått om senn dukket også fredagsgolferne opp bak hytta, mens grillmester Øystein hev seg entusiastisk over burgersteking.

Mens solen ség ned bak horisonten og skravla satt løst, dukket det opp enkelte gensere og boblejakker. Sommeren er for kort til å nytes inne.

Og før mørkets endelige frembrudd, dukket også Dag-Atle opp som kveldens siste forhåndsanmeldte. Startfeltet var imidlertid ikke 100% komplett før tidlig dagen etter, da Trond og Trym var ventet.