Trym trakk det lengste strået

Komiteen gjennomføre en strålende golfturnering i høstsolen på Miklagard golfklubb, med en like vellykket bankett på The Thief om kvelden. For tredje gang kunne Trym heve trofeet over hodet, etter en nervepirrende jevn konkurranse, som neppe hadde blitt enda mer spennende om den hadde blitt avholdt i Tsjekkia

Med like mange poeng måtte Steinar se seg slått på målstreken av Trym, etter å ha blitt dømt til andreplass etter handicapregelen. Per Anders mottok juryens hederspris etter underrapportering. Åtte glade golfere ble til seks lystige karer på banketten, men stemningen var upåklagelig gjennom hele denne panserdagen i oktober.

Les absolutt alt om den initielle planleggingen, den forrykende helomvendingen, kveldens hyping, den praktiske gjennomføringen og den seremonielle avslutningen av TGA H17 i de vedlagte linkene.

Stilfull avrunding med overraskelser

Høstens TGA skulle bli en av tidenes jevneste turneringer, der usle 7 poeng skilte jumboplassen fra det prestisjetunge trofeet

Umiddelbart etter avsluttet TGA-runde på Miklagard golfklubb, ble det hektisk avreisevirksomhet. Mens 6 av 8 svette golfere kastet seg i bilene sine for å rekke hjemom med pikk og pakk før banketten, valgte Trond og Preben å runde av seansen med en varm dusj og omkledning i klubbhuset. Deretter bar det strake vägen til sentrum, hvor premieutdeling, middag og bankett skulle avholdes på det smått hypede luksushotellet The Thief ytterst på Tjuvholmen.

De samme to påtok seg seremonimesteransvaret, og finregnet resultatene i ro og fred mens de slurpet i seg kveldens to første overprisede halvlitere. Utregningen viste imidlertid raskt at resultatet skulle bli langt mer spennende enn noen hadde forestilt seg på forhånd.

Allerede et par dager før hadde både Steinar og Ove meldt avbud til gallamiddagen med hver sin syltynne begrunnelse for fravær. Men litt om senn dukket samtlige av de 6 forhåndspåmeldte opp, stivpyntede for anledningen i mørk blazer, nystrøken skjorte og blankpolerte sko. På slaget klokken 19 ble ditto perfekte long islands bragt til bords, og den offisielle delen av programmet med oppsummering av dagens incidenter kunne starte.

Deltakerpremiene var byttet ut med lovord og honnør, og Steinar og Øystein mottok fortjent hyllest for henholdsvis longest drive og closest-to-pin. Deretter ble den endelige resultatlisten høytidelig lest opp, nedenfra og opp, med innlagte skrøner, faste håndtrykk og spredt applaus underveis. Her var det mange spenningsmomenter.

No TGA H17    Ut Inn Tot
1  Trym       16  13  29
2  Steinar    14  15  29
3  Trond      13  15  28
4  Ove        16  11  27
5  Per Anders 19   8  27
6  Øystein    11  15  26
7  Dag-Atle    8  14  22
8  Preben      8  14  22

At bare syv poeng skilte topp og bunn på resultatlisten, gjorde nok trolig H17 til tidenes aller jevneste TGA noensinne. Én misset putt, ett duffet fairwayslag eller én ball i vannet kunne snudd listen på hodet. I tillegg var det overraskende mange som endte på nøyaktig samme poengsum, slik at handicapregelen kom særs hyppig til anvendelse. Trolig mest surt for Steinar, som endte opp med et like fett scorekort som Trym, men med flere tildelte slag. Heldigvis holdt Steinar seg borte fra banketten, slik at øvrigheten slapp småsytingen i etterkant, og kvelden kunne nytes i ærbødighet for å hedre vinneren.

Per Anders hadde etter runden proklamert høyt og tydelig at han hadde hatt en total sprekk etter runding (hvilket var ganske korrekt), men han skrøt også på seg syv etterfølgende stryk på scorekortet. Etter nøyaktig fintelling, viste det seg å være fake news. PA hadde "bare" fire poengløse hull, godt fordelt utover siste 9. For den høyst joviale underrapporteringen mottok PA juryens velfortjente hederspris.

Forsamlingen kunne deretter vagge stille og rolig over i restaurantavdelingen vegg-i-vegg, for å innta kveldens festmåltid.

The Thief fremviste en velsmakende meny, der man boltret seg i kantareller, kongekrabbe, torsk, indrefilet, blåbær og iskrem. Og på toppen av det hele fikk vinkjenner Øystein anledning til å plukke ut spesialtilpassede viner i øvre middelklasse. Dette var snadder.

Etter måltidet tok nattklubbgeneralen ansvar, og ledet forsamlingen trygt videre til sin egen stampub BAR, tre missede putter unna, der kvelden ble avrundet utendørs under varmlamper. Dette var en høstturnering som kanskje ikke ble nøyaktig slik man hadde forestilt seg en måned tilbake, men som absolutt føyer seg inn i rekken av høyst vellykkede arrangementer. Vel blåst!

Drømmedag på Miklagard

Ingen tvil om at nedturen var drøy da forslaget om Prahatur ble forkastet i generalforsamlingen. Men da vi hadde svelget unna skuffelsen, ble nedturen omgjort til ekstatisk opptur under høstens endags klubbarrangement på Miklagard golfklubb. Hvem hadde trodd at høsten kunne være så utrolig vakker på Kløfta?

Komiteen skal ha stor honnør. Da man i aller siste øyeblikk måtte hasteplanlegge høstens turnering på hjemlig grunn før frosten fikk fotfeste, hadde man oddsene mot seg. I en jevn strøm av lavtrykk og nedbørsrekorder, plottet man likevel inn en lørdag formiddag med strålende sol fra absolutt skyfri himmel, der gradestokken faretruende nærmet seg reelt tskjortevær. Det skal det jo nesten ikke være mulig, i Norge i midten av oktober. Med det er jo også lov å ha flaks.

Bilkortesjen gikk fra sentrale strøk og ut til landsbygda nær hovedflyplassen før normert fellesfrokost i de respektive familier. Innen klokken 11 hadde åtte håpefulle registrert seg som spilleklare på Miklagard golfklubb. Etter de sedvanlige slagene i luften på driving rangen, gikk turen til puttinggreenen før første tee, der det umiddelbart ble konstatert at hastigheten på greenene nok ikke var vesentlig preget av den senere tids flodbølger over østlandet.

Øystein, Trym, Ove og Preben pegget opp i første ball på slaget halv tolv, mens Steinar, Trond, Per Anders og Dag-Atle ventet ytterligere ti minutter før de fikk følge etter. Noen forbeholdt seg retten til kreve en mulligan, men deretter var det slutt på tillemping av regelverket. Dette var ingen oppvarmingsrunde, dette var the real deal hvor høstens TGA-champion skulle kåres i løpet av dagen.

Miklagard golfklubb er en åpen mesterskapsbane, med relativt lange hull og store, ondulerte greener. Gruppen besluttet å spille fra utslag 59, som reduserte komplikasjonene noe. Heldigvis var også roughen kuttet ned for sesongen, slik at amatørspillere som oss selv hadde en fair sjanse til å oppnå en viss score på runden, med et fåtall baller i lommen. Banen var i overraskende bra stand, til tross for de store nedbørsmengdene forut for runden. Dreneringen fungerte, og greenene kunne knapt vært finere. Og siden Miklagard er en utpreget parkbane, var det heller ikke mye høstløv i fairwayene.

Som så mange ganger før, var spillet likevel høyst variabelt. Mens enkelte bar preg av å ha spilt en runde eller tolv i løpet av sommeren, var det andre som åpenbart ikke hadde pusset støvet av køllene siden Strømstad tidlig i mai. PA viste innledningsvis storform, og

rundet med imponerende 19 poeng på scorekortet, tett fulgt av Trym og Ove med 16 hver. Men så buttet det litt i mot for noen og enhver. Kølleslenging ble observert fra flere ulike hold, uten at vi skal gå nærmere inn på det.

Ove stod dog for rundens mer spektakulære slagserie. Med en wood slo han torv i fairwayen. Ballen løftet seg en halvmeter opp i luften og landet deretter på nøyaktig samme sted. Morsomt i seg selv. Men deretter presterte han å gjenta identiske prosedyre på neste slag, uten å komme en centimeter lenger frem på banen. Slikt gir ikke mange poeng, selv om det åpenbar kan avstedkomme litt almen munterhet.

På hull 10 skulle det være closest-to-pin-moro. Her fremviste Øystein et utslag helt i verdensklasse. Ballen traff greenen i høyre utkant, før den rullet i umåtelig langsomt tempo langsmed fringen hele veien rundt greenen og stoppet ikke opp før den var tett opptil pinnen. Dette gav frysninger som ledet tankene til Tigers hull 16 på Augusta i 2005. Per Anders utslag var riktignok ikke fullt så spektakulært, men havnet etter oppmåling bare en halvmeter lenger unna flagget. Øystein kunne dermed innkassere prisen i dagens første delkonkurranse.

Longest drive skulle ikke avgjøres før på hull 17, med et relativt langt utslag før en fairway i motbakke, med tøffe bunkere midt i mot. Mens de passive gikk for taktikken om bare å treffe fairway ved å spille hard ut venstre med en draw, viste den tidligere så beryktede jernkongen Steinar guts og dro seieren enkelt i havn.

Joda, enkelte viste så absolutt sporadisk gode takter på denne vakre høstdagen. Likevel var det Steinar og Trym som oftest var innom flytsonen, og sanket poeng jevnt og trutt uten for mange tykke streker på scorekortet. På det aller siste hullet fullførte imidlertid Trym kronen på verket, da han satt en 16 meters putt til store ovasjoner fra de fremmøtte.

Det skulle bli uhyre spennende å lese den endelige resultatlisten under banketten senere på kvelden.

Bankett på the Thief

Selv om høstens TGA kun blir gjennomført som et endags arrangement, spares det aldeles ikke på konfettien. Etter runden på praktfulle Miklagard golfklubb blir det premieutdeling med etterfølgende middag og bankett i byen, på selveste Tjuvholmen

Den offisielle TGA-runden på Miklagard golfklubb dras i gang fra halv tolv på formiddagen, med tre etterfølgende baller. Dette innebærer at samtlige trolig er mer eller mindre ferdigspilt en gang før halv seks. Etter en hastig aftergolf øl, blir det tilbudt fellestransport til sentrum.

Det er booket en egen losje/rom på the Theif (free of charge) for premieseremoni og long island iced tea fra klokken 1830. En time senere beveger vi oss over i hotellets restaurant, der komiteen har forhåndsbestilt et langbord for 10 personer (kan økes etter behov).

Hva kvelden videre måtte bringe av overraskelser, blir opp til TGA-komiteen og øvrig medlemsmasse å avgjøre i plenum. Vi kan enten bli værende i de ærverdige lokalene til det hypede hotellet ytterst på Tjuvholmen, ellers er det ganske åpenbart at nattklubbgeneralen vil geleide oss trygt videre til BAR, kun et faded chipslag unna.

Fra Praha til Kløfta

Så har det skjedd igjen! Sidrompa, surmulende og underkuede golfere har nedstemt planene om praktgolf blant prangende slott og intime ølkneiper i idylliske Tsjekkia. Flerfoldige timer med nitidig finpuss av et golfarrangement uten sidestykke rett i bøtta. Erstatningen blir en hustrig høstdag på Kløfta, vel bekomme!

Når det er sagt var det en helt riktig beslutning å utsette Prahaturen i denne omgang. Etter at seks medlemmer hadde meldt sin umiddelbare forhåndsinteresse, forventet komiteen at det endelige turfølget ville inneholde minst åtte spillende deltakere i to baller. I stedet måtte ytterligere to kaste inn håndkleet, og plutselig virket det nokså meningsløst å arrangere en spektakulær turnering for bare en knapp håndfull medlemmer. Fair enough, vi kommer sterkere tilbake!

Komiteen har bløtlagt sine små grå på ny, og presenterer et endags konsept på Miklagard golfklubb på Kløfta (Ullensaker), ca 25 minutters reisetid fra Oslo. Vi er alle enige om at dette er et relativt semmert alternativ til Praha. Men når langt flere nå har meldt sin interesse for et low budget alternativ, har vi vel egentlig truffet blink.

Miklagard golfklubb ble åpnet i 2001, samme år som TGA ble etablert. Banen er en internasjonal mesterskapsbane tegnet av Robert Trent Jones jr, og har huset flere større turneringer enn TGA. Så gjenstår det selvsagt å se om det er praktisk mulig å gjennomføre en turnering i Norge medio oktober, nærmere bestemt på lørdag 14. oktober. Tre etterfølgende baller er uansett reservert fra klokken 1130. Selv om vi neppe forventer shorts- og tskjortevær, kan vi alltids håpe at både regn og sludd holder seg godt unna fairway i minst fem timer. Vi håper uansett på formidabelt fremmøte fra samtlige i klubben, og satser på en uforglemmelig dag på en nydelig golfbane på Kløfta.

Etter runden blir det premieutdeling og bankett. Nærmere informasjon om kveldarrangementet følger, men hold av hele dagen for TGA H17.

Høsten i Praha

Komiteen har ikke ligget på latsiden, en skisse til høstens TGA er allerede tilnærmet klar. Turen går til et aldeles nytt og spennende reisemål for oss golfgutta, så hold av 12-15 oktober for en utrolig golfopplevelse i Praha, dette vil du ikke gå glipp av

Øystein kan dokumentere flere overnattingsdøgn i den tsjekkiske hovedstaden, og er således utpekt som kjentmann og selvutnevnt reiseleder for turen. Så langt har vi seks forhåndspåmeldte deltakere, og vi nevner i fleng: Trond, Trym, Preben, Per Anders og Morten foruten reiselederen selv. Men her er det fortsatt plass til flere etternølere, vennligst ta umiddelbar kontakt med Øystein for å melde deg på høstens uomtvistelige høydepunkt, golfmessig og sosialt.

For å oppnå mest mulig prisgunstige flybilletter samt reisetider som passer formålet, vil flyturen bookes innen få dager. Det er antydet ca 3000 norske kroner for tur/retur reise ekslusiv golfbag. Hotel Kinsky Garden, Holeckova/Mala Strana er foreslått for overnatting. Da regner vi ca EUR 550 pr hode for overnatting i dobbeltrom, noe som også inkluderer både greefee på golfbanene samt transport. Den totale reisekostnaden vil altså ende på snaut 8000 før mat og drikke. Nedenfor følger et høyst midlertidig forslag til tourprogram.

Vi satser på å reise etter normert arbeidstid allerede på torsdag 12. oktober, noe som innebærer at den mest overambisiøse arbeidstaker må få godkjent "gjemmekontor" denne fredagen.

Estimert landing i Praha rundt 2130 lokal tid, transfer til hotellet og første tjekkiske øl i lokal sjappe i Mala Strana før klokken slår 23.

Fredag blir det tidlig frokost og avreise fra hotellet rundt klokken 9. Med teeoff klokken 11 på Black Bridge Gold vil vi være tilbake på hotellet ca 17. Ølsmaking/opplegg på lokalt bryggeri fra 18, middag i tsjekkisk bule med genuin tsjekkisk mat fra 1930. Then who knows, foreslått vanlig turistrunde med drusping i gamlebyen og over Karlsbroen, med innlagte obligatoriske vannhull underveis.

Ny tidlig start på lørdagen, før offisiell TGA-runde på Panorama Golf. Aftergolf og tradisjonell seremoni på hotellet fra 1830. Taxi til middag på Kampa Park, som er kjent for god mat og bra stemning (evt annet egnet sted etter lokal anbefaling).

Turen rundes av med søndagsrunde på Karlstejn golflubb etter utsjekk fra hotellet. Hvis det blir tid til overs, kan det anbefales en tur til turistfellen Karlstejn slott. For de som ønsker alternativt og golffritt opplegg for søndagen, kan også det tilpasses i programmet. Transfer til flyplassen med flyavgang 2155 innebærer maksimering av golfturen, og relativt sen ankomst til Gardermoen. Dette blir bra!

Det burde være fullstendig unødvendig å påpeke at Praha er viden kjent for sin pitoreske atmosfære og særs gode utvalg av lokale ølsorter. Utelivet skal etter sigende heller ikke være ueffent. Dette bør altså bli en knall opplevelse for grånende og tilårskomne golfere som ønsker en kombinasjon av sportslige utskeielser med moderat innsats, kulturelle inntrykk av historiske proporsjoner, ekstavagante mat- og drikkeopplevelser, samt show og underholdning i sene nattetimer. Det er vanskelig å se for seg at dette kan bli veldig feil.

Komiteen tar forbehold om visse justeringer i programmet.

Med hygge i sentrum

Helgens hyttetur til Skjeberg må vel regnes som en av tidenes hyggeligste TGA-turneringer. Ikke bare ble vi invitert inn i en outstanding hyttedrøm med en magnificent havutsikt, men hadde også et særs oppofrende og velmenende vertsskap. Inkluderer man et følge av sosialt veloppdragne golfspillere og et overrumplende sommerlig værbilde, er det vanskelig å se for seg at helgen kunne blitt mer vellykket!

TGA har blandet erfaring med gjennomføring av vårturneringer litt for tidlig i sesongen. Derfor var det spenning i forkant av årets vårtour, som gikk av stabelen første helgen i mai. Men høyere makter ønsket å vise oss tilliten verdig, og gav oss en spektakulær weekend med klart hint av sommer. Per Anders var initiativtaker og primus motor, og kunne stolt (og høyst berettiget) fremvise en praktfull funkieshytte til sine golfvenner. Dette dannet den perfekte ramme rundt en perfekt golfhelg! Ordet "koselig" er nærliggende, dersom man har lov til å si det om en barsk gjeng på guttetur.

Selv om Morten og Steinar viste muskler på hhv åpnings- og søndagsrundene, var det Trond som nok en gang viste mest stabilitet da det gjaldt som aller mest. Dette ble dermed Tronds tiende napp i trofeet på den 33. turen. Ingen over, ingen ved siden. Og knapt noen i nærheten. Dette er nesten for overlegent, noen bør nok legge seg i hardtrening for å gi ham mer kamp.

Hederstrofeet gikk til regjerende mester fra H16, Trym, som slett ikke levde opp til verken egne eller andres forventninger. Kanskje kunne det ha en viss sammenheng med hans fokus på mer hjemlige problemstillinger, og svært så sporadiske tilstedeværelse blant egne medgolfere?

Les alt om TGA V17 på følgende linker:
- Magert oppmøte på fredagsrunden, men god stemning på hytta
- Sommer på Strömstad golfklubb, og Trond var klart best
- Long island, steak og seremonimestre som tar helt av
- Fuktig avslutning på touren, men det var helt greit

Etter sol kommer regn - og mer sol

Søndag våknet forsamlingen opp til et værskifte. Sol og varme var erstattet av duskregn, nordavind og temperaturer hårfint på plussiden. For enkelte fikk golfmotivasjonen seg en alvorlig knekk, men den endelige avgjørelsen om søndagsgolf ble utsatt til etter fellessamling på Evje golfpark utenfor Moss

Da det grydde av dag på søndag morgen, var det nok litt dagen derpå for enkelte. Ikke grunnet overdrevent alkoholinntak eller umåtelig sen leggetid, men av det smått stusselige været som kunne beskues gjennom hyttas panoramavinduer mot sjøen. Mens noen pakket ned sengetøy og plukket tomflasker, stod PA på kjøkkenet og stekte egg og bacon. Og etter en bedre hotellfrokost med enda mer hjemmebakt brød og svenskepålegg, forlot vi Skjeberg med kurs nordover.

Mens vi kjørte langsmed E6, gikk duskregnet sakte men sikkert over i styrtregn, og vindusviskerne slet med å få skylflet vannet unna frontruten. Og da vi ankom Moss & Rygge golfklubb (Evje Golfpark) måtte vi småløpe inn i klubbhuset for å unngå å bli gjennomvåte.

Varm kaffe ble servert, mens det hersket usikkerhet blant de fremmøtte om veien videre. Ingen hadde veldig lyst til å være festbremsen som introduserte avlyst søndagsrunde, men etter hvert ble det nokså klart at halvparten av forsamlingen var mer enn nok fornøyd med weekenden så langt, og kunne tenke seg å avrunde mens leken var god. Trond, Ove, Dag-Atle og Preben gikk derfor tilbake til bilene sine, og takket for seg.

Øystein - som allerede hadde fått dispensasjon på hjemmebane for en hel golfweekend - ønsket å maksimere golfspilling i den allerede avsatte helgen. Morten finstuderte yr.no og kunne konstatere at regnværet var høyst forbigående. Sammen med Steinar og PA valgte de dermed å opprettholde avtale om teeoff klokken 1220 i én ball.

Det kan ha vært et fornuftig valg, for ikke lenge etter klarnet det og sammen fikk de en ny panserrunde på golfbanen. Steinar kunne notere seg for spill på eget handicap (36), mens Øystein (26), Morten (26) og Per Anders (22) nok fikk en helt grei golfopplevelse.

Prisdryss på premieutdelingen

Det var god stemning på terrassen i Skjebergkilen etter runden. Mens komiteen innkalte til individuelle seanser med samtlige deltakere for å avdekke evt uregelmessigheter under turneringen, nøt resten av gutta avkjølt hvitvin i vårsolen mens grillsjef Øystein serverte ventepølser

Komiteen tok seg god tid, og det ble dermed rikelig med tid til golfskryting. Da det var gått nesten to timer, var spenningsnivået nær bristepunktet. Var det kommet inn klager på scorekortene? Ville noen bli diskvalifisert fra turneringen?

Trond fikk ansvaret for å mikse de tradisjonelle longdrinkene med Per Anders' hjemmelagede sourmix, og rett før de utnevnte seremonimestrene Dag-Atle og Ove inntok motlyset på terrassen, var 8 stive drinker - og en cola til Trym - bragt til bords.

Longest drive og closest-to-pin ble raskt premiert til hhv Per Anders og Steinar. Men deretter dukket det opp en rekke nye priskategorier på løpende bånd. Her var det mye kreativitet å spore! Følgende nye kategorier ble premiert:

Øystein mottok Cockyprisen etter å ha blitt påtruffet henslengt på en benk ved hull 16 (tee), mens resten av ballen fortsatt spilte golf på hull 15.

Da ballen foran konfronterte ham med den åpenbare nonchalansen, repliserte Øystein tørt fra undersiden av capsen "Jeg har nok poeng". I ettertid kan vi muligens ane et snev av ironi i dette utsagnet.

Ove fikk trick-shot-of-the-day-prisen etter sitt famøse utslag på hull 6. Førsteslaget gikk rett i fjellveggen, rikosjerte i 180 grader rett bakover, i pen bue over øvrige flinghdeltakere og landet 20 meter bak tee.

Preben lå ganske uvitende på en hederlig tredjeplass ved runding, deretter buttet det kraftig imot. Fra hull 12 og ut presterte han hele fire stryk og smått usle 4 poeng på scorekortet, relativt skuffende etter en habil start.

For dette mottok han komiteens utmerkelse, nattaprisen, uten at det leget den sårede stoltheten nevneverdig.

PAs priskategori lå nok litt i samme leie, nå-tar-vi-lunsj-prisen fikk han for sin innsats ved utslaget på hull 13. Teeoff nummer en gikk fire meter frem, 47 graders vinkel, via en fjellvegg og rett i vannet. Spenningen økte før førsteutslag nummer to (nå hadde han attention fra samtlige i flighten). Grundige forberedelser, testslag. Ballen ble truffet, gikk 6 meter fremover, 46 graders vinkel... og deretter rett i vannet.

Da var det bare å pakke sammen køllene, lete frem noen ekstra baller og forberede seg til neste hull.

Steinar klarte å dra i land hele to priskategorier på runden. Først mottok Steinar den relativt sympatiske fairplayprisen etter å ha slått på første ball, til tross for kanonbra andreball. At han i tillegg tilla seg et korrekt straffeslag for å ha måttet flytte ballen, talte i ytterligere positiv retning.

Dag-Atle mottok i samme moment takk-skal-du-faen-meg-ha-prisen da alle tenkte at letingen etter Steinars førsteball var over, men likevel fant Steinars førsteball i et særs utilgjengelig område mens andreballen lå lekkert til lenger opp i fairway.

Men deretter ble Steinar også tildelt snikprisen for sin ublyge oppførsel ifm longest drive. Det var overhodet ingen i egen ball som var i tvil om at Steinars førsteball lå langt utenfor fairway. Likevel ivret han iherdig om å få en second opinion fra de to påfølgende ballene, i et høyst tvilsomt forsøk på å fravriste PA lengsteslaget. Alle argumenter falt åpenbart til stengrunn, dette var absolutt ikke noe tvilstilfelle what so ever. Dette ville kanskje neppe gitt en pris i seg selv, men det etterfølgende utsagnet fra Steinar fikk komiteen til å heve øyenbrynene: "Utrolig dårlig hull å ha lengste drive, Tiger-line er ikke i fairway, måtte derfor prioritere hvilken pris jeg skulle gå for".

Ove og Preben hadde harryhandlet kvelden i forveien, etter sigende for å ha drikkevarer for fredagskvelden. Ove hadde imidlertid noe frimodig lagt igjen en vinkartong i bilen, som gjorde at han plutselig hadde dobbel kvote å forsvare for norske tollmyndigheter. Siden kun et fåtall av de øvrige bilene hadde med varer for fortolling, ble Morten forespurt om å ta med seg den ekstra vinkartongen i sin bil.

Det ville Morten imidlertid ikke ha noe av, da han mente å huske at det kreves minimum 48-timer i EU for å kunne bringe hjem taxfree kvoter. Han mottok i stedet 48-timersprisen for sitt selvpålagte tollkvote EU-regulativ, som bragte stor munterhet. At han samtidig kunne vise til en særs hederlig innsats på golfbanen, gjorde at han ble applaudert opp på podiet.

Trym kom ens ærend til vårens turnering i Strömstad for å forsvare sin tittel fra H16, og stilte derfor med skyhøye forventninger og ditto skuldre. I forkant proklamerte han høyt og tydelig at han burde ligge i det definitive favoritskiktet. Men dette skulle slett ikke bli Tryms dag, og vi siterer ham gjerne: "jeg har spilt golf siden 1992 og ALDRI spilt dårligere" (derom hersker muligens noe tvil).

Spillet under pari medførte sågar uart oppførsel på banen, med bevisst feiltolkning av regelverk og kølleslenging. Kombinert med svært så dårlig prioritering med sen ankomst og ditto tidlig avreise, var det en unison oppfatning i komiteen at vårens hederspris måtte tildeles Trym. De så det sågar som en plikt å løfte en mann med knukket rygg og kølle. Forsamlingen stemte i.

I god tradisjon ble så resultatlisten lest opp nedenfra og opp, her følger de offisielle resultatene:

1. 18 17 35 Trond
2. 12 17 29 Morten
3. 15 13 28 Dag-Atle
4. 12 13 25 Per Anders
5. 09 15 24 Trym
6. 12 12 24 Ove
7. 13 11 24 Steinar
8. 14 09 23 Preben
9. 09 10 19 Øystein

Trond kunne nok en gang krones som mesterskapets suverene vinner, med soleklar margin ned til røkla. Kledelig beskjedent spilte han svært så overrasket da han besteg podiet for å heve det pestisjetunge seierstroféet over hodet og motta forsamlingens konforme beundring og samstemte honnør. Dette er (dessverre) altfor fortjent! Så får vi andre heller se igjennom fingrene med at Trond ble observert på tvilsom treningsleir i Malaga tett opptil turneringen, her har flere noe å lære (bort).

Seremonimestrene høstet også velfortjente lovord for en ny vri på kveldens premieutdeling. Her var gamle tradisjoner ivaretatt, samtidig som man hadde utvist stilsikker kreativitet rundt formatet.

Og mens Trym takket for seg for å vende hjem til hverdagslig barneovervåking, begynte Øystein og Per Anders å servere vellagret og mørnet svenskebiff i overdådige mengder fra utegrillen. Uhyre smakfullt!

Da solen forsvant og stearinlys dukket opp, måtte shorts og piquet vike for lange benklær og ullvanggenser, mens TGA-mesteren plukket ned gitaren fra veggen og introduserte allsang på terrassen.

Trond skal ha for det noe overilte initiativet, øvrigheten var muligvis mer fornøyd med at PA overtok det musikalske ansvaret etter bare én låt.

Og mens Steinar og Morten knivet om blåtannskoplingen til den utlagte høytaleren, ebbet banketten ut i sommernatten. Dette var absolutt en hyttetur i hyggens tegn. Og ingen stusset nevneverdig over at skjorte og blå blazer forble i bagen for anledningen.