Panserweekend i Sandefjord

Morten fikk æren av å bringe trofeet til gards, men var også freidig nok til å ta det med hjem etterpå. Bortsett fra en høyst tvilsom poengseier til grøntkortspilleren fra Asker, er det ikke mulig å beskrive helgen på hyttepalasset til John Thomas som noe annet enn en panserweekend for minneboken! En stor takk til både husvert og deltakere som gjorde helgen uforglemmelig

Ti golfere fikk nyte ekstrem luksus og ektefølt oppvartning av en genuint oppofrende husvert. John Thomas inviterte hele startfeltet hjem til hytta si rett utenfor Sandefjord, og sørget for at ingen savnet absolutt noe som helst. Det var kompakte leker med åpning- og avslutningsrunde på Sandefjord golfklubb, offisiell TGA på Larvik golfklubb ved Fritzøe Gods, mens volleyballturneringen ble arrangert på stranden kun en slapp pitch fra hytteveggen. Solen var høyst tilstedeværende gjennom hele weekenden, og la en sommerlig ramme omkring golfarrangementet, både langsmed de gulbrune fairwayene på dagtid og på patioen med havutsikt om kvelden. Og med en lett bris og brisen forsamling var alle enige om at det var en uforglemmelig tur.

Lørdagens bankett var av det storslagne slaget, med både brusende bobler og St. Andrews ale til hele podiet, samt mer eller mindre relevante golfeffekter til resten av startfeltet. At John Thomas mottok den største champagneflasken for sine vertsskapelige plikter, var høyst velfortjent og åpenlyst bejublet av en unison forsamling.

Litt mer bekymringsfullt føles det dog at Morten med dobbeltrolle som både seremonimester og juryformann utropte seg selv til vårens vinner av TGA, med den lett svimlende totalscoren 44 poeng på selvutregnet scorekort. Her ville nok selv Kim Jong-Un fra den demokratiske folkerepublikken Korea blitt mektig imponert over hvordan mesteren presterer å gjenta vinneroppskriften fra H12 ved å spille på nøyaktig samme handicap, uten nedskriving, år etter år, helt siden han startet som grønn grøntkortspiller på slutten av 1900-tallet. At han i tillegg soper med seg nærmest rubb og rake av bettingen ved å gå all-in for egen innsats, vitner om et nytt kull av ugler i mosen. La gå for denne gang, men her bør det vurderes omvask før neste runde!

Nå skal det i ettertid - i rettferdighetens navn - tillegges at vårens mester for første(?) gang faktisk har spilt en golfrunde utenom det offisielle TGA tourprogrammet. Det skal ha skjedd premio juli måned (etpar måneder etter V13), der Morten høyst motvillig måtte skrive seg ned fra hcp 36 til 32. Dette lover godt for mer reell konkurranse ved neste korsvei, under høstens TGA. Vel møtt da. I mellomtiden må alle ha en feiende flott golfsommer med praktfulle slag og masse poeng!

Klikk på de etterfølgende linkene for å lese samtlige artikler fra vårens tour: åpningsrunde, fredagskveld, TGA V13, bankett og søndagsrunde

Fint, men tross alt søndag

Det ble avsluttet der det hele startet, på Sandefjord golfklubb. Banen var vesentlig tørrere enn i fredagens runde, været var definitivt varmere. Kanskje for mye av det gode? Det er noe med søndagsrunder når man fjerner konkurranseelementet og har mental knebøy i både hode og lår

Umiddelbart etter frokost valgte Dag-Atle å si farvel til resten av reisefølget. Han hadde ofret alt i gårsdagens turnering (vi snakker selvsagt ikke om TGA, men i volleyballturneringen) og skulderen egnet seg kun til å ratte hjem feltets største motorvogn.

Da øvrigheten hadde tørket vekk krokodilletårene og stuvet alt stasj inn i sine respektive kjøretøy, ble det hastig kortesje til Sandefjord golfklubb.

Vestfold golfklubb var opprinnelig oppført på programmet for denne søndagen, turneringsbanen fra H03 og H05. Men i motsetning til  øvrige baner i fylket, hadde Vearbanen innsett at det var klokest å utsette sesongåpningen til banen hadde tørket opp. Når det er sagt, etter en tilnærmet sommerlig weekend hadde også Sandefjord GK langt mer å vise til på siste dag, enn under sumpåpningen på fredagens runde.

Neida, slett ingen store incidenter å melde fra runden. Stemningen bar (som vanlig på en søndag) preg av (nettopp) å være en søndagsrunde. Per Anders valgte å avblåse sin tilstedeværelse etter 13 hull, etter sigende for å rekke en privat avtale lenger nord på østlandet. Resten av feltet gjorde heller ingen øyensynlige tilnærmelser for å slå Mortens 44-poengs reslutatet fra TGA lørdag.

Likevel, da scorekortene skulle finregnes etter runden, oppstod det nok en gang uenighet og tilløp til tumulter i paddocken. Hvor mange tildelte slag skulle egentlig regnes inn? Hvem hadde husket å skrive seg ned fra gårsdagens superrunde? Hvem burde ha skrevet seg litt opp? Ingen tvil om at det skortet på elementær golfteori ift både stableford og handicapberegning. Er det noen som trenger et oppfriskningskurs?

Etter at gemyttene roet seg, fikk redaktøren bragt på det rene at Hans Jørgen etter sigende vant søndagsrunden med 34 poeng, mens Steiner (33p) og John Thomas (32p) fikk bestige de to andre, virtuelle pallplassene. Resultatlisten før øvrig er av høyst ymse begrunnelser fortsatt hemmeligholdt.

Vi får antakelig bare lene oss tilbake å avvente evt nye avsløringer fra wikileaks eller andre semioffentlige kilder. Og når sant skal sies spiller det heller ikke så innmari stor rolle.

Helgen i Sandefjord ble en eneste parademarsj fra ende til annen, kanskje blant de aller fineste golfturneringene i TGA-historien!? Uansett garantert topp-tre blant de som er arrangert innaskjærs, det er skråsikkert! Vel blåst!

Lek & moro - og bankett

Med solbrente neser og svette mannskropper etter en strålende sommerdag på golfbanen, var det befriende å komme tilbake til hytta og en iskald utepils på terrassen. Og når husverten i tillegg byr på et obligatorisk havsbad, da er det faktisk ikke lov å si nei

Selv om neser og nakker og etpar underarmer bar preg av en dag i solen, var det andre anatomiske kroppsdeler som mer enn antydet at sommeren åpenbart ennå ikke hadde befestet sin posisjon i det norske landskap. Med bleke maver disset 9 av 10 nedover mot sjøen, mer eller mindre frivillig og lystbetont, mens Morten lot som han hadde sovnet i solen.

Ryktene antydet 13-14 grader under vannlinjen, og flere gav uttrykkelig uttrykk for at de ikke var særlig overivrige til å sesongdebutere med et bad i Lahellefjorden nettopp denne ettermidddagen. Ove og Steinar var kanskje de to med høyest utestemme og tydeligste budskap, mens andre gikk mer i seg selv for å samle styrke.

Kombinasjonen oppvarmet kropp og het lufttemeperatur, samt hastig inntak av et par lyse sommerøl med moderat alkoholinnhold, gav nok de fleste en opplevelse av at svømmeturen var... høyst forfriskende!

Deretter inviterte John Thomas til beachvolleyball. Med Morten ute av dansen, valgte Preben å stille som overdommer mens resten av gutta fordelte seg i to relativt jevnbyrdige lag. Lagleder John Thomas fikk med seg PA, Dag-Atle og Hans Jørgen mens broder Odd Morten utgjorde andre siden av nettet med Trond, Ove og Steinar på laget. Kampen ble både spennende og jevnspill inntil siste runde, med settsifrene 14-16, 15-11 og 15-6 i favør lillebror.

Vel, dvs dersom dommeren regnet korrekt, noe som egentlig er lite sannsynlig. Dag-Atle var trolig minst fornøyd med å tape kampen, da han ofret skulderen i en flyer takling etter en totalt umulig smashball, og senere mistet søndagsrunden med skulderen ute av ledd. Synd!

Etter nok et sjøbad - denne gang vesentlig mer frivillig blant de svette volleyballspillerne, bar det tilbake til hytta for rask dusj og omkledning (eller påkledning) for kvelden. Seremonimestrene Hans Jørgen og Morten startet prepp av aftenens storslagne show, mens øvrigheten fikk skåle og skråle og skryte på seg hinsides lange fairwaytreff, eller 18 spilte hull på én og samme golfball.

Det meste dreide seg om dagens hendelser, og ingen ønsket å dempe den gode golfstemningen ved å nevne at det tilfeldigvis var champions league finale samme kveld. Plutselig dukker imidlertid husvertens hulde viv opp i døråpningen og spør sånn helt i forbifarten, "dere skal vel ikke se TV i kveld?". Og før noen rekker å åpne munnen og nevne at det kanskje finnes annen aktuell sport enn golf, er flatskjermen allerede båret langt ut av huset.

Odd Morten, som hadde tømt barskapet hjemme og deretter alliert seg med PA og hans familieforpakning av sourmix fra eget førtiårslag for et halvt decennium siden, fikk briefe med sin nylig tilegnede drinkmixkompetanse og blandet velsmakende long island's for hele reisefølget. Og mens ganene nøt det tradisjonsrike fludium, plinget seremonimestrene i glasset.

Som vanlig ble delkonkurransene premiert først, og John Thomas og Dag-Atle fikk individuelle utmerkelser for hhv longest drive og closest-to-pin. Deretter leste man opp resultatlisten fra bunnen for å holde spenningen ved like, og deltakerpremier i svært så ymse varianter og relevanse ble fordelt langsmed bordene.

Ove var naturlig nok svært lite happy med å havne jumbo, da 27 poeng normalt holder til en hederlig plassering. Men denne turneringsdagen var åpenbart ikke som alle andre. Da det etter hvert ble avslørt at PA med sine 36 poeng faktisk havnet utenfor(!) pallen, var det tilløp til spørrende utrop i salen. To av de tre gjenværende (som ikke satt i komiteen) håpet at dette var dagen for mirakler i deres favør, men både John Thomas (38p) og Preben (39p) måtte etter hvert bittert innse at verken guddommelige formaninger eller djevelske forbannelser hjalp nevneverdig. Begge ble grundig slått av regjerende mester fra Cannes, som med totalt uforståelige 44 poeng beholdt tittelen i familien!

 Nr  Deltaker      Ut Inn Tot  Utmerkelser
------------------------------------------------
  1  Morten        22  22  44  TGA Champion V13
  2  Preben        18  21  39
  3  John Thomas   17  21  38  Longest drive
  4  Per Anders    19  17  36
  5  Odd Morten    14  17  31
  6  Trond         16  15  31
  7  Hans Jørgen   17  13  30
  8  Dag-Atle      15  13  28  Closest-to-pin
  9  Steinar       15  13  28  Hederspris V13
 10  Ove           11  16  27 

John Thomas ble tildelt en stor flaske champagne for sin uovertrufne vertsskapsrolle, mens Steinar mottok juryens hederspris og vandretrofé under det smått ironiske tilnavnet "puttekongen".

Mens solen langsomt gikk ned over patioen begynte kokken (som til forveksling liknet på husverten) og hans gode hjelpere å forberede kveldens siste høydepunkt, nemlig middagen. Hør bare: Asparges i parmaskinke med parmesan til forrett, 400 grams rosastekt biff med bakte poteter og tilbehør som hovedrett, jordbær med is til dessert, avrundet med kaffe avec. Snakk om å bli fullstendig bortskjemt! Hvordan vil vi noensinne kunne toppe dette?

Solskinnsgolf i Larvik

Vårens TGA ble en solskinnshistorie i dobbel forstand. Solbrente nakker var et ubestridt faktum etter runden på Larvik golfklubb. Men at Per Anders skulle havne utenfor pallen etter å ha spilt på eget par, sier noe om nivået i vårens startfelt. For det var vel ingen som hadde "glemt" å skrive seg ned før årets sesong?

Etter en svært så hyggelig første aften på hytta til John Thomas, var det nok flere som mislikte å vekkes før sju en lørdag morgen. Men med sol fra skyfri himmel og et muntert vertsskap med frokosten parat, var det lett å kjenne at dagen kom til å bli bra likevel.


Umiddelbart etter at klokken var slagen 8 var hele startfeltet vel prekevert i et passelig antall biler på vei mot turnering i Larvik, snaut 3 mil fra hytta. Da klokken slo halv ti, hadde samtlige løst greenfee, slått et par slag på rangen og var linet opp foran første tee.

Rekkefølgen i de tre etterfølgende ballene ble relativt tilfeldig selektert. PA, Odd Morten, Dag-Atle og Preben trakk det korteste strået og fikk starte turneringen (uten Mulligan), Hans Jørgen, John Thomas og Ove gikk ut i ball nummer to, mens Trond, Morten og Steinar avsluttet.

I motsetning til fredagsrunden på Sandefjord golfklubb, opplevdes det alldeles udiskutabelt at noen få dager med solskinn hadde gjort magiske underverker med det tidligere så fuktige underlaget.

Men vakkert var det jo ikke... Den relativt åpne parkbanen ved Fritzøe Gård føltes forholdsvis enkel i mangel av tøffe rougher. Gressmatten var dog av det semre slaget, på avstand fikk man vage assosiasjoner til en Spaniaturnering i slutten av august. De gule, misfargede greenene var verken en fryd for øyet eller en utpreget fordel for puttingstroken. Steinharde fairways gav imidlertid god medlemsrull også for ikke-medlemmer.

Ved runding var det definitivt noen som var i flysonen, selv om scorekortene ble holdt tett til brystet innad i flightene. Verken Steinar eller Dag-Atle var spesielt venn med putteren sin, og begge følte seg nok totalt avslappet i forhold til tanken om at trofeet neppe ville havne på Nadderud eller på Kolbotn under kveldens bankett.

Closest-to-pin delkonkurransen ble avgjort på hull 13, der førsteballen stod for hele showet med samtlige tre greentreff totalt. Da Preben sendte ballen snorrett mot flagget og plasserte ballen halvannen meter bakenfor hullet, føltes seieren relativt komfortabel - sett fra utslagsstedet. Men Dag-Atle kunne tillate seg både et hånflir og en velfortjent high-five etter å lagt sin ball halvmeteren nærmere! At det likevel ble en to-putt og par på begge, får vi heller la forbigå i øredøvende stillhet.

Longest drive på hull 15 ble en konkurranse blant flere langtslående, der John Thomas fikk demonstrert at overarmsmusklene fortsatt er vel inntakt. Hjemmebanefordel kan neppe betraktes som en medvirkende faktor for dette resultatet.

Etter 18 spilte hull vanket det en velfortjent iskald pilsnerøl på noen utvalgte få, som også ivret etter å reise videre til Stavern for ytterligere pilsnerinntak. Men med et flertall av golfere med egen bilnøkkel i lommen, ble det gjort kort prosess. Komiteen anla pokeransikt og samlet inn scorekortene. Selv om ingen resultater ble gjort kjent utenfor egen ball, er det sannsynlig at samtlige(!) antok at vinneren fantes i nettopp deres gruppe. Og med denne overoptimismen i baklommen, gikk ferden tilbake til hyttepalasset på Øste Nes for mer lek-og-moro i sommersolen.

Hustruer og sånn

Etter åpningsrunden på Sandefjord golfklubb var det endelig tid for full sosialisering med hele reisefølget på ti. Men da vi ankom hytta til John Thomas, var det flere som mistet munn og mæle

Hytta lå hundre meter fra sjøen, 50 meter over horisonten på en usjenert hylle med vidt utsyn rakt sydover over holmer og skjær og jordens kurving mot Skagerak. Det var både magisk og storslått, og vi forstod raskt at rammen om vårens arrangement ikke kunne vært mer perfekt. Etter omvsining med måpende munn og ditto romfordeling blant snorkere og antatt mindre høydlydte deltakere, kunne samtlige i tur og orden innta terrassen i solnedgangen med en iskald øl i hånden.

Praten gikk lett og ledig blant gamle kjenninger og et par nye bekjentskaper. Mens solen gikk ned og stemningen antok nye høyder, tok vertsskapet rollen på alvor. Sammen med hjelpende hender disket JT opp en heit gryterett (forhåndspreparert av hans hustru) med ditto tilbehør. Og selvsagt med rødvin, dog egentlig ment for lørdagens seanse. "Intet problem", mente husverten. Han skulle høre med sin hustru om ikke hun kunne få tak i noen flere flasker til dagen etter!

Maten smakte utmerket, og samtalen dreide seg etter hvert inn mot den seneres tids oppslag i media fra Vågå, deretter mot temaet arbeidsbelastning i heimen (usikkert hvordan). Og i hvilkens interesse var det å foreslå behov for en ung aupair, når egne unger faktisk ikke var så veldig unge lenger? "Nei, jeg har en kone som fungerer som kone" kom det kjapt fra et klokt hode, som vakte allmen munterhet i forsamlingen. "Men det har vel du også?", ble en annen konfrontert. Svaret kom muligens enda raskere og forekom antakeligvis ikke 100% gjennomtenkt og reflektert, "Nei, jeg vil ikke si det...". Latteren var unison! For å holde kameratskap inntakt og evt hustruelige konsekvenser uberørt, lar vi opphavsmenn av meninger forbli anonyme i denne omgang (dog ikke presedens).

Selv om sommeren definintivt var i anmarsj, var det ingen lun augustkveld i Sandefjord.

En time over midnatt hadde de fleste inntatt horisontalen for å meditere seg frem til seier i vårens offisielle TGA-turnering, som kun var noen timer unna.

Sesongstart i Sandefjord

Det var ikke mange som hadde satt sine ben i en golfbag før åpningsrunden i Sandefjord denne vakre fredagen i slutten av mai. Det bar nok også runden preg av. Men hvem bryr seg?

Ove og Preben ankom Sandefjord GK allerede et par timer før avtalt utslagstid. Alldeles uforstyrret kunne de slå sine rangeballer i absolutt alle himmelretninger, samt etablere sesongens første vannblemmer på strategisk ukloke steder rundt omkring i håndflatene.

Først da teeoff nærmet seg med ørsmå marginer oppstod en hektisk utveksling av mobile telefonsamtaler. Ekvipasjene Morten/Steinar og PA/Hans Jørgen tok som vanlig høyde for just-in-time konseptet, og befant seg naturlig nok fortsatt i ulike stadier av helgerushet på sørlandske gjennom Vestfold på en fredag ettermiddag

I samme øyeblikk som utslagstidspunktet passerer, hviner det imidlertid i bremser på parkeringsplassen utenfor klubbhuset. Heldigvis er det kø ved første tee, og i en sky av piqueter, scorekort, innbetalinger, pegger og baller klarer faktisk samtlige å slå ut sin førsteball uten å forsinke spillrekkefølgen ytterligere.

Trond, Odd Morten og Dag-Atle hadde alle varslet i forkant at de ville ankomme direkte til hytta, uten noe særlig fuzz.

Men verten selv, John Thomas, måtte plutselig melde forfall bare en halvtime før teeoff. Etter konferering med sin hustru og medeier i hyttepalasset utenfor Sandefjord, hadde det nemlig gått opp for han at det faktisk ikke fantes tilstrekkelig antall sengesett på hytta. Dette i skarp kontrast til tidligere utsendt mail der alle ble oppfordret til å medbringe sengetøy i form av dynetrekk, putevar og laken (soleklar instruks). I stedet for å innlede golfsesongen sammen med sine inviterte gjester, tok han derfor runden til provinsens sengetøyforretninger for å proviantere.

Til tross for vidunderlig solskinn og temperaturer som minnet mistenkelig om norsk sommer, viste ikke den relativt nyåpnede Sandefjord Golfklubb seg fra sin aller beste side denne fredagen. For all del, etter flerfoldige dager med rekordstore nedbørsmengder og 50-årsflom i regionen, måtte vi åpenbart forvente at banen var våt. Men med sparsommelig gressvekst og stedvis sumpområder i fairway, var det vel mest overraskende at banen i det hele tatt hadde fått tillatelse til å sesongåpne. Med ballplassering, slagstøvler og svømmebriller ble det likevel gjennomført 9 hull med relativt god stemning i de to flightene, dog uten at noen følte særskilt behov for å finstudere scorekortene i særlig detalj etter runden.

Da klokken tikket mot 20 hadde John Thomas innstendig bedt alle om å innfinne seg på hytta i Revebåsen på Østre Nes. Så da var det bare å returnere til bilene og ta fatt på siste etappe mot endelig destinasjon.

Dagen før dagen

Arrangør og reiseleder John Thomas ønsker hjertelig velkommen til Østre Nes i Sandefjord. Spilletider er reservert for tre dager med godgolf. Han har sågar booket strålende vær! Vel, det får nesten stå for hans egen regning i disse flomtider, resten tar vi på felles clearing

Foruten regjerende mester Morten og reiseleder John Thomas, stiller Per Anders, Steinar, Ove, Hans Jørgen og Preben til teeoff på Sandefjord GK fredag 1720. Dag-Atle, Odd Morten og Trond vil ankomme direkte til hytta i Revebåsen 17 en gang i løpet av kvelden, velpreparert for hovedturneringen på Larvik GK lørdag morgen 0930. Søndag returnerer vi til Sandefjord GK 1030.

Med ti deltakere bør det være sengeplass til samtlige, uten å ty til verken telting og ekstrasenger. Huseier ber alle om å medbringe eget sengetøy (laken, dynetrekk og putevar) eller sovepose, badetøy og håndkle. Det påstås at badetemperaturen er tilforlatelig.

John Thomas handler inn mat og vin til både fredagskos og bankett på lørdag, samt frokost to dager. Odd Morten har allerede proklamert at han vil mikse drinker. Øvrige drikkevarer og andre nytelsesmidler for innvortes eller utvortes bruk, må medbringes egenhendig.

Da gjenstår det bare å pakke ned trofeer og slips, tørke støv av golfkøllene og vende nesen mot Vestfold i løpet av fredag formiddag. Dette blir en uforglemmelig weekend for både store og små!

Reiseemballasje i løse luften

TGA-troféet har siden tidenes litt utpå dagen vært med på alle tourer i inn og utland. Trofeet har stått i sentrum av banketten ifm kåring av ny TGA-mester. På de litt lenger reisene, har det vært en utfordring å få med seg trofeet på en forsvarlig måte, dette tok Hans Jørgen på ramme alvor

I forkant av turen til Cannes sist høst, la daværende regjerende mester ned et svennestykke i å utvikle en egen reiseemballasje for TGA-trofeet. Det tok naturlig nok store deler av Hans Jørgens oppsparte sommerferie, slik at han ikke fikk spilt mye golf. Men i god sosialdemokratisk ånd tenkte han mer på klubbens vel og ve enn sin egen golfkariere. I ettertid viser det seg at det var til minimal nytte.

Etter hjemkomst fra Cannes, var Morten og hans familie ekstatisk overlykkelige over endelig å kunne innkvartere hovedtrofeet i familiens praktvilla i Asker, på en hedersplass som allerede var avholdt i huset siden 2002. I iveren etter å få vist frem familiens nyvunne ære til slekt og venner, samt andre tilfeldig forbipasserende, var det ingen der i gården som tenkte over at "pappesken" som omkranset trofeet virkelig var verdt å ta vare på. Før mesteren rakk å stoppe sin manisk ryddende kone, var esken allerede sendt til de evige jaktmarker.

Spennende å se hvordan regjerende mester Morten nå tenker å befrakte trofeet til ny turnering i Sandefjord. Kanskje overrasker han med en flunkende ny innpakning? Og hva skjer med relasjonen mellom Morten og Hans Jørgen, som begge er utnevnt til felles seremonimestre under vårens bankett? Kan det være tilfeldig? Ha, tror vel ikke det! Følg med!

Hyttetur til Sandefjord

I kollektiv avstemming premio februar plasserte et overveldende flertall av klubbens medlemmer helgen 24-26 mai som sitt desiderte førstevalg for vårens TGA. Komiteen tar selvsagt den demokratiske majoritetsbeslutningen til etterretning, og inviterer til hyttetur i Sandefjords skjærgård nettopp denne helgen

John Thomas er både initiativtager, reiseleder, partyfikser, gårdeier, grillmester, guide og selvutnevnt lekeonkel. Odd Morten håper å få tildelt en rolle som drinkmikser, sånn litt utpå kvelden.


Brødrene Sørhaug åpner altså dørene til familiens sommerpalass i Sandefjord, som ligger praktfullt beliggende med vid utsikt over Lahellefjorden. Hytten har sengeplass til 10, men det er bare et tall. Blir vi flere, løser det seg nok (hjerterom og husrom, you know). Adressen er Revebåsen 17 i Sandefjord, som skal være fullt mulig (for alle andre enn Morten) å gjenfinne på GPS’en.


Reiselederen satser på en hyggelig guttetur i lugn atmosfære, etter mal fra tilsvarende suksesstur til Sandby Strand våren 2009. Det blir tre dager med golf, der kun lørdagsrunden er tellende i TGA.

Fredag er det bestilt to baller på Sandefjord golfklubb hhv klokken 1400/1410. Dette blir en totalt upretensiøs og uforpliktende 18-hulls oppvarmingsrunde for alle som rekker (evt prioriterer) å delta på en fredag formiddag innenfor normert arbeidstid. Dersom noen går for alternativt opplegg grunnet senere avreise fra jobb, vennligst informer reiselederen direkte. Etter runden blir det innlosjering på hytta, samt enkelt bevertning.


Hovedturneringen TGA V13 spilles over 18 hull på ærverdige Larvik golfklubb lørdag 25/5. Det er reservert tre etterfølgende baller, hhv 0930, 0940 og 0950. Etter runden og lunsj i klubbhuset, blir det avreise til felles sosialt arrangement i ånden «vi gjør ting vi ikke kan». Uten å røpe spesifikke detaljer, kan det herved umiddelbart avkreftes at firehjulinger blir en del av opplegget. Etter lek og moro legges det ikke opp til pubrunder i Sandefjord by, men derimot høy drinkførig under premieseremoni og bankett på hytta. Reiselederen vil selv ikle seg grillforkle, mens Odd Morten tømmer barskapet for å mikse long islands på den riktige måten.


Turen avsluttes der den begynte, på Sandefjord golfklubb søndag formiddag. Teeoff 1030, 1040 og 1050 slik at samtlige rekker tilbake til både hus og heim i god tid før barnetv.

Alle oppfordres til å medbringe håndkle og eget sengetøy, samt passende bekledning for godværsgolf (evt regnværsgolf), stilfull bankett og lystig lag. Tidligere mestere oppfordres til å medbringe trofeer (med plaketter) og slips. Når vi ser bilder fra hytta, kan det også virke som om både saltvann og klorvann er innen rekkevidde, og en badebukse i bagen trenger slett ikke å være bortkastet pakking. Drikkevarer til eget forbruk, fredag og lørdag. Frokost kjøpes inn på felles regning (clearing).

Bekrefte din påmelding ved å sende en mail til reiselederen, så du er sikret plass i vårens vakreste eventyr.