Ventetiden var endelig over! Spente deltakere var klare for en oval weekend med herlig linksgolf og minst like heftig aftergolf. Flyet til Edinburgh skulle ta av fra Gardermoen klokken 1920. De fleste hadde selvsagt sjekket inn i rimelig tid, med et par unntak
Innsjekkingen avstedgikk i sømmelige former uten oppstuss av noe slag, godt innenfor flyselskapets opplyste tidslimit. Deltakerne hadde derfor god anledning til nitidig å finstudere taxfreeshoppens bugnende utvalg før flyavgang. At Trym gjorde en forsiktig flørtende tilnærming til det aller første kvinnemennesket han støtte på etter han forlot heimen, var det ingen som rynket på nesen over. Dog uten at noen mistenker at bekjentskapet nok vil resultere i et nært og langvarig vennskap. Reisefølget kunne etter hvert sette seg rolig ned ved turens aller første vannhull, med turens aller første pilsnerøl, og
konstatere at turens to aller siste deltakere glimret med sitt fravær. Var det grunn til bekymring? Vel, egentlig ikke, John Thomas har dog
et rykte å ivareta! Samtidig, et helt annet sted, var pulsen høyere enn hos golferne i internasjonal sone på Gardermoen. Faktisk
mye høyere! Men
John Tomas rakk det - igjen!
Følget talte ni personer da det ankom Edinburgh (PA dukket opp et døgn senere). To taxier var forhåndsbooket, og fraktet dem mot turens destinasjon. Odd Morten nøt en lunken, medbragt pils i bilen, og fikk æren av å fremføre turens første klage; hvorfor var det ikke var bestilt iskald reiseøl? En time senere rullet de likevel opp foran et
hotell i særklasse, McDonald Rusacks Hotel i den minst like ærverdige golfmetropolen St Andrews.
Sandwich og øl ble servert i hotellets lobby. Praten gav gjenlyd, noen var sågar allerede preparert for å sjekke ut byens nattklubber. Andre var like
lite interessert i å sjekke ut byens nattklubber, John Thomas og Micke antydet freidig at reisefølget var for gammelt for slikt? Uten å konkludere, ble det besluttet et mindre inntak av lokal øl på de nærliggende pubene. JT dro i gang
betting foran
fredagens åpningsrunde, men fulgte deretter konas råd om å legge seg tidlig. Før midnatt hadde han funnet sengen på Rusacks. Micke og Halvor følte seg lite sengeferdige, men aksepterte flertallsbeslutningen om å utsette nattevandringen til
senere i helgen, om enn noe motvillig.
Innsjekkingen avstedgikk i sømmelige former uten oppstuss av noe slag, godt innenfor flyselskapets opplyste tidslimit. Deltakerne hadde derfor god anledning til nitidig å finstudere taxfreeshoppens bugnende utvalg før flyavgang. At Trym gjorde en forsiktig flørtende tilnærming til det aller første kvinnemennesket han støtte på etter han forlot heimen, var det ingen som rynket på nesen over. Dog uten at noen mistenker at bekjentskapet nok vil resultere i et nært og langvarig vennskap. Reisefølget kunne etter hvert sette seg rolig ned ved turens aller første vannhull, med turens aller første pilsnerøl, og
konstatere at turens to aller siste deltakere glimret med sitt fravær. Var det grunn til bekymring? Vel, egentlig ikke, John Thomas har dog et rykte å ivareta! Samtidig, et helt annet sted, var pulsen høyere enn hos golferne i internasjonal sone på Gardermoen. Faktisk mye høyere! Men John Tomas rakk det - igjen!
Følget talte ni personer da det ankom Edinburgh (PA dukket opp et døgn senere). To taxier var forhåndsbooket, og fraktet dem mot turens destinasjon. Odd Morten nøt en lunken, medbragt pils i bilen, og fikk æren av å fremføre turens første klage; hvorfor var det ikke var bestilt iskald reiseøl? En time senere rullet de likevel opp foran et hotell i særklasse, McDonald Rusacks Hotel i den minst like ærverdige golfmetropolen St Andrews.
Sandwich og øl ble servert i hotellets lobby. Praten gav gjenlyd, noen var sågar allerede preparert for å sjekke ut byens nattklubber. Andre var like lite interessert i å sjekke ut byens nattklubber, John Thomas og Micke antydet freidig at reisefølget var for gammelt for slikt? Uten å konkludere, ble det besluttet et mindre inntak av lokal øl på de nærliggende pubene. JT dro i gang betting foran fredagens åpningsrunde, men fulgte deretter konas råd om å legge seg tidlig. Før midnatt hadde han funnet sengen på Rusacks. Micke og Halvor følte seg lite sengeferdige, men aksepterte flertallsbeslutningen om å utsette nattevandringen til senere i helgen, om enn noe motvillig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar