Han kom, vant og forsvant

Hans Jørgen kom akkurat i tide til turneringsstart, vant både trofeet og banketten, og forlot deretter en småsvimmel ansamling av golfspillere søndag morgen, like etter frokost

Vi gratulerer Hans Jørgen med sin aller første TGA-tittel, det var sannelig på tide! Likeledes er det meget gledelig at reiseleder Trym ENDELIG fikk gjennomført sitt mye omtalte Nøtterøy-arrangement. Dette har vi ventet på lenge, men det var det faktisk også verdt! Nøtterøy var en perle, både på golfbanen og med hensyn til losji. At golferne tok ut alle sine tilmålte krefter på banen, slik at ingen orket å være sosiale på kvelden, skal ikke reiselederen alene belemres med! Les de mindre hysteriske røverhistoriene og beskue de minst komprommiterende bildene vha linkene nedenfor:
Åpningsrunde | V12 Nøtterøy | Døll bankett | Søndag i Horten | ALT

Søndag i vind og blæst

Søndagen startet som lørdagen sluttet, med mildt og trivelig golfvær. Én etter én dukket de opp til felles søndagsfrokost med egg og bacon; nydusjede, golfbekledte, duggfriske og golfklare. Det skulle da også bare mangle, etter 12 timer på flatseng siden den innagerende banketten kvelden før

Hytta på Nøtterøy hadde 6 soverom, de fleste fikk seg dermed enerom etter at Ove inntok sofaen i stuen grunnet et påstått støyproblem. Dermed burde alle ha fått sin tilmålte skjønhetssøvn og var klar for en søndagsrunde i vennskapelig fordragelighet. Meen allerede på trappen ut fra hytta, fikk vi straks to frafall. PA hadde fått en fysisk og mental utladning etter 36 golfhull på lørdag formiddag, og takket høflig for samværet. Også Hans Jørgen mente han hadde fått det han hadde kommet for (og kanskje litt til): en 18-hulls golfrunde, et velsmakende måltid og navnet sitt på seierstroféet. Slett ingen dårlig uttelling på en tilfeldig weekend i mai? Komiteen aksepterte prompte begges unskyldinger uten å tildele verken straffeslag eller buksevann.

Resterende seks satte seg i nesten like mange biler og forflyttet seg en halvtimes kjøretur lenger nord, til Borre golfklubb like i utkanten av Horten. Ove, Trond og Preben tuslet ut i førsteballen 1130. Steinar, Trym og Morten diltet etter, ca ti minutter bak.

Akkurat som Nøtterøy, var også Borre golfbane utvilsomt en kvalitetsmessig praktbane, strategisk og idyllisk anlagt mellom Borrevannet og Semb hovedgård og stutteri.

Faiwayene fremstod i vårgrønn prakt, mens de usedvanlig ondulerte greenene etter norske forhold nok kunne dra fordel av litt mer sol og varme. Det var nemlig svært lite som minnet om vårlig stemning denne formiddagen med snaut 10 grader i luften, gråvær og overskyet, senere også tilløp til kjekk kuling med flau orkan i kastene. Dette gav en laber ramme omkring vårens avslutningsrunde.

Golfspillet ble skadelidende, som søndagsrunder ofte har en tendens til å bli. Med bøllete motvind i slagene og endog høy trafikk på banen, var det ingen som klarte å fullføre med noe som minnet om stil. I god sosialdemokratisk ånd endte 5 av 6 spillere opp med tilnærmet like mange stablefordpoeng, som uselvisk vert plasserte Trym seg selv sist på resultatlisten: 1) Steinar 26, 2) Ove 26, 3) Preben 26, 4) Trond 25, 5) Morten 25, 6) Trym 23.

Etter en særs enkel middag, hovedsaklig bestående av nystekte vafler med lunkent syltetøy, var vårens TGA ved sin ende. Det var på tide å takke reiseleder Trym for et vellykket arrangement, og innta bilene. En drøy time senere var samtlige tilbake i hverdagen, V12 var bare et vagt minne.

Tidenes dølleste bankett?

Konge om dagen, konge om kvelden. Enkelte TGA'ere var (som vanlig) relativt overtent med uberettiget overmot i forkant av turneringen. Flere gikk høyt på banen for å proklamere at man spiller ikke mindre enn 72 golfhull i løpet av en 48 timers tur

Vel, sett i retrospektiv er det hevet over en hver tvil at ingen av gruppens medlemmer har kapasitet til slike anstrengelser! Tar man også høyde for de som i forkant av turneringen påberopte seg idrettsskader og andre skavanker, var det åpenbart for alle at 36 hull på én og samme dag er too much for samtlige(!) av de påmeldte!

Umiddelbart etter turneringen ble det nemlig full stopp! Og det var synd, for her hadde reiselederen virkelig lagt seg i sælen. Med innleid kokk som grillerte på terrassen, ble det servert et herremåltid som sømmer seg herrer på tur!

Etter det storslagne måltidet var det tid for premieutdeling. Trond og Steinar var selvpålagte seremonimestre, og delte ut baller og pegger til alle tilstedeværende. Spenningen økte etter hvert som pallen skulle avsløres. Jubelen gikk gradvis over til unison trampeklapp da det ble kjent at Hans Jørgen endelig skulle få inkludert navntrekket sitt på det gjæveste trofeet. Med en knallsterk siste ni med hele 21 poeng, endte han udiskutabelt foran Preben og Morten på pallen. Dette føltes nok som Hans Jørgens ultimate revansje etter det forsmederlige nederlaget for Per Anders på Österlens golfklubb i Sørsverige i 2009, nå var han én av gutta!

1) 16 21 37 Hans Jørgen
2) 22 12 34 Preben
3) 16 13 29 Morten
4) 15 12 27 Ove
5) 16 10 26 Per Anders
6) 10 15 25 Trym
7) 14 11 25 Trond
8) 14 09 23 Steinar

Preben mottok komiteens ærespris, øyensynlig for sin imponerende bråstopp fra første til siste 9 på turneringsdagen, og takket for æren. Selv om enkelte nok syntes Oves uarte oppførsel på hull 15 kanskje burde være honorert? Trym fikk uansett prisen for closest-to-pin etter tumultene, mens Preben mottok utnevnelse for longest-drive.

Deretter var det jaggu slutt! Ingen gikk i bresjen for avreise til storbyen, for å sjekke ut de lokale vannhullene langs den famøse bryggen i Tønsberg.

Ikke engang den akk så utholdende nattklubbgeneralen viste påfallende interesse for å bevege seg i noen som helst radius utenfor hytteveggen etter premieutdelingen.I stedet visnet han og resten hen i hjørnesofaen med pentøyet på. Akkurat som første kvelden, viste Viasat Golf direkte fra Players på TPC Sawgrass. Morten var den eneste i rommet som åpenbart var uinteressert i golf(?), og som med all tydelighet utviste stor misnøye med tourens underholdningsbidrag. Resten av forsamlingen hadde mer enn nok med å holde øynene åpne for å glane på TV-skjermen. Rundt midnatt var det lite som minnet om TGA's glansdager med ravende glade golfspillere på byens nattklubber og barer. Nope, nå var det rett og slett leggetid, selv om den avsluttende søndagsrunden var mer enn et halvt døgn unna.

Påfallende etikette under TGA V12

I forkant av enhver turnering er det høylydte diskusjoner om antall tellende hull. Som alltid blir det inngått et kompromiss, denne touren var intet unntak: TGA over 18 hull, de hyperaktive fikk riste løs med like mange hull som oppvarming

Trond, Trym og Steinar hadde allerede forfektet mest mulig golfspill gjennom helgen, og stod opp i otta for å få med seg en 18 hulls oppvarmingsrunde 0850 før selve hovedturneringen 1450. PA er også en morgenfugl. Selv om han kvelden innen hardnakket hadde benektet en hver sannsynlighet for at han kom til å spille 36 hull på lørdagen, viste han sin feminine side og "ombestemte seg" for en early bird.

Oppvarmingsrunden var sikkert alldeles praktfull, men siden ingen av de fire valgte å offentliggjøre antall noterte slag, sier det trolig noe om innsats og resultat? Samtidig kunne Ove, Morten og Preben innta en rolig frokost mens de tok oppvarmingen i solveggen utenfor hyttepalasset, heller ingen ueffen start på dagen. Litt om senn dukket også Hans Jørgen opp, og de siste fire kunne rolig tusle ned mot klubbhuset og preparere seg for den offisielle TGA-runden.

Det var virkelig en praktdag på Nøtterøy, solen skinte og banen var i perfekt stand. Trym, Trond, Per Anders og Hans Jørgen gikk ut i førsteballen like før klokken tre, resten fikk slå ut ti minutter senere.

Det skjer alltid noe ekstra i turneringer, spennigsnivået har en tendens til å overgå prestasjonsnivået. Slik som da Ove presterte å slå tre slag før han nådde frem til dametee? Eller da PA fikk en særs vellyket backspin i fairway og deretter sendte andreslaget bakover? Eller da Preben chipet ballen inn fra et sidevannshinder og tryllet vekk ballen i luften? Verken Trym eller Trond hadde følelsen inne, tidvis syntes også temperamentet å være en anelse over normalen.

Noen var i flystonen fra start, andre spilte definitivt mer på det jevne. Kanskje var noen allerede litt sliten i kroppen etter oppvarmingsrunden, hvem vet? Ved runding hadde i hvert fall Preben opparbeidet en tilsynelatende betryggende ledelse med hele 22 poeng på scorekortet, 6 poeng foran nestemann på listen. Deretter var det særdeles jevnt. Kanskje var dette Prebens mulighet til å få sitt andre napp i trofeet, for første gang siden høsten 2003? Her er resultatene ved runding:

1. Preben (22p)
2. PA, HJ, Morten (16p)
5. Ove (15p)
6. Trond, Steinar (14p)
8. Trym (10p)

Også i delkonkurransen longest drive hadde Preben åpenbart dagen. Etter høylydt disputas med Ove om vinkler og øyemål, tildelte komiteen Preben æren for dagens lengste fairwaytreff på hullet.

Steinar spilte som alltid storartet med jernene sine, og var ofte inne på greenen etter kun et par velplasserte jernslag. Men putteren hans var tilsvarende iskald, det er nok dessverre ikke mange som lar seg imponere av 6 putter på ett hull, beklager.

Dagens høydepunkt skjedde nok likvel rundt greenen på hull 15....

Her skulle den offisielle delkonkurransen closest-to-pin (CP) få sin avgjørelse. Steinar, Ove, Morten og Preben gikk i første ball. Etter at alle fire hadde slått inn mot greenen, kunne Ove stolt konstatere at hans innspill lå soleklart nærmest hullet (og for øvrig var den eneste på greenen). Dermed kunne han pegge opp ballen på green, og avvente om noen i gruppen bak ville tukte hans klokkeklare greentreff på første forsøk.

Oppe ved utslagsmerket, 141 meter lenger bak, og vesentlig elevert over greenen, dukket snarlig to mannspersoner opp i silhuett. Førsteballens mens utrerte nordlending tok selvsikkert til orde for at mannen med mørk bekledning og hvit caps var ”Trond”, mens den andre øyensynlig måtte være ”Trym”, siden han skjøv på en tralle med tre hjul. Eller så var det ”Hans Jørgen”... Uansett, ivrig gestikulerende ber han dem om å slå ut sine baller mens vi andre observerer, så vi får avgjort CP-konkurransen.

Etter noe motvillighet spiller ”Trond” ut sin førsteball, og lander klokkerent nærmere flagget enn den allerede oppeggede ballen på green. I ren affeksjon, ubetenksom indignasjon og åpenlys skuffelse over ikke lenger å lede konkurransen, proklamerer Ove et høyt og gjallende *** FUCK OFF *** mellom dalsidene. Med aggressiv gange og bekmørkt blikk plukker han opp ballen sin og tramper videre mot neste tee, kun noen meter unna.

Sakte men sikkert nærmer de to ”medkonkurrentene” seg greenen på hull 15, mens fire langt mer bekjente skikkelser dukker opp i åssiden på toppen av utslagssteedet. Denne toerballen har åpenbart blitt sluppet gjennom av den bakre fireren, og var slett ikke medlemmer av TGA. Da skifter Ove kledelig ansiktsfarge; sjelden har vi vel sett en mer ydmyk og unnskyldende Ove beklage sine uarte utbrudd, som neppe var i tråd med gjengs kotyme og etikette på en golfbane. At dette ikke resulterte i en hedersutmerkelse under banketten, virker fremdeles nokså utrolig! Det skal for øvrig tillegges historien at Trym – den riktige Trym, vel å merke – rettmessig ble tildelt prisen for closest-to-pin på hullet, etter at også den siste fireren hadde slått ut alle sine førsteballer.

Siste del av runden forløp uten de store inscidentene. Ryktene svirret dog omkring Hans Jørgens backnine. Kunne han virkelig ha utliknet Prebens overbevisende ledelse ved runding? Selv om Hans Jørgen "mistet" alle ballene sine på bordet i pausen, kan peptalk fra medkonkurrenter ha hjulpet? Komiteen skulle fintelle scorekortene og presentere det endelige resultatet under banketten.

Golfsesongen endelig i gang

Akkurat som vanlig ble det usedvanlig hektisk koordinering på selve avreisedagen. Hvem skal være med? Hvor skal vi spille? Hvor tidlig er det egentlig mulig å komme seg av gårde fra arbeid?

Usikkert om det skyldtes dårlig kreativitet eller god gjennomføringsevne, men åpningsrunden ble hastig vedtatt å spilles på samme bane som vårens mesterskap dagen etter, Nøtterøy GK.

Grunnet andre, mindre betydningsfulle turneringer tidligere på dagen, var det ingen ledige firerballer å oppdrive før klokken 1710. Med stående invitasjon til middag kl 20, krevdes ingen komplisert hoderegning for å konkludere med at det ikke ville være fysisk eller mentalt mulig å fullføre en full 18-hulls golfrunde på tilmålt tid. Det la dog ingen demper på golfhumøret!

Et par timer etter lunsj inngikk Ove et transportfellesskap med Preben, og plottet inn Borgheim på GPS’en. Noen ytterst få minutter senere gjorde Steinar og Trond likeså, turen tok drøyt halvannen time fra tigerstaden uten rushtids forsinkelser av vesentlig art.

Ved ankomst klubbhuset ble det utført lett håndhilsing, utvekslet et par høflighetsfraser og slått noen slag fra rangen, før firerballen var rede for å innlede 2012-sesongen. Trond, Steinar og Ove slo ut i rekkefølge basert på fjorårets raporterte handicap, mens Preben, for anledningen i Lars Monsen versjon, fikk avslutte feltet.

Været vekslet mellom strålende sol og nidtrist sipregn, med fem minutters intervaller gjennom hele ettermiddagen. Til tross for betydelig fuktige fairways var greenene grønne og velpreparerte, litt overraskende mht årstiden. Nøtterøy var faktisk en alldeles nydelig og praktfull golfbane, med pent anlagte hull og artige flaggplasseringer nær opparbeidet vann.

Runden bar likevel umiskjennelig preg av tidlig sesongstart på en ukjent bane. Her måtte det åpenbart handles inn nye forsyninger av lakeballs før morgendagens turnering!

Ingen offisielle scorekort ble innlevert, noe som kanskje var like greit. Med duften av middag over golflandskapet, var det heller ikke mulig å fullføre mer enn 12 hull denne åpningsdagen. Etter de første 11 ble det besluttet å ta en kjapp venstre og spille tilbake mot klubbhuset via monsterhullet på nummer 9. Da var vi ikke mer enn noen gode fairwayslag unna dedikert inlosjering for helgen.

Husvert Trym stod med åpne armer og mottok svette golfere som snublet over dørterskelen til hytta på Nøtterøy. Ikke nok med det, også Morten og Per Anders hadde innfunnet seg, og feltet foran morgendagen offisielle turnering var nesten komplett. Bare Hans Jørgen hadde meldt sin ankomst neste formiddag.

Trym kunne diske opp med et velsmakende grillmåltid, levert på døren. Og når maten var vel fordøyd og vinflaskene godt påbegynt, var stemningen på stigende kurs. Trodde vi.

Men et eller annet sted på veien hendte noe forunderlig. Gamle golfere bar plutselig et umiskjennelig preg av å ha blitt... gamle og signe? Selv ikke nattklubbgeneralen var noe videre tess, og kveldshumøret slumret etter hvert inn i hjørnesofaen med Players fra TPC Sawgrass på storskjerm og Viasat Golf. Kanskje like greit, neste morgen var det selveste TGA V12 på programmet. Trond, Steinar og Trym hadde sågar planlagt en full 18-hulls runde som oppvarming. God natt!

Alldeles strålende golfvær

yr.no melder om glimrende golfvær denne helgen, 10-14 grader og minimalt med nedbør, en perfekt ramme omkring vårens TGA

Når åpningsrunden spilles på selve turneringsbanen på fredag, kan imidlertid noen regndråper påregnes. Trond, Steinar, Ove og Preben stiller til start klokken 1710, resterende ankommer hyttepallasset direkte - fraishe og nydusjet til velkomstmiddagen klokken åtte.

Ytterligere nivåheving i feltet

Fire ganger mester Per Anders stiller likevel til start i Nøtterøy, det gjør ikke konkurransen om heder og trofeer særlig mindre

Lenge så det ut til at Per Anders prioriterte Holmenkollstafett fremfor TGA, et åpenbart utslag av mental utilregnelighet i beslutningsøyeblikket. Heldigvis har PA og hans knær kommet på bedre tanker, og velger mykt gress i Vestfold foran hard asfalt i Oslos jungel. Sosialt er det utvilsomt et pluss, konkurransemesig er det imidlertid noe dritt. PA samler ikke på andreplasser...

Vi er nå 8 mann (to fulle baller) i turneringsrunden, nemlig Steinar, Per Anders, Ove, Trym, Trond, Preben, Morten og Hans Jørgen. Sistnevnte kommer neppe nedover før på selve konkurransedagen.

På golftur for tjuetredje gang

Så er det på tide å ta farvel med de aller nærmeste, pakke ned tørre sokker og stake ut kursen mot smått idylliske Nøtterøy. Etter at Øystein kastet inn håndkleet gjenstår syv håpefulle påmeldte med våte drømmer om å bringe trofeet hjem

Medkonkurrentene må selv besørge individuell avreise fra storbyen en gang i løpet av fredag ettermiddag.

Fullstendig veibeskrivelse (fra Asker) til endelig destinasjon forefinnes HER. Men om man følger skilting fra E18 mot Tønsberg og Nøtterøy, for deretter å ta av mot golfbanen ved Borgheim, skal det ikke være mulig å kjøre veldig feil. Eventuelt ta en titt på oversiktsbildet nedenfor (klikk for større) for å se turens aller siste etappe fra oven.

Mens Trym reiser direkte og forbereder pomp og prakt for øvrighetens ankomst til hyttepalasset, har flere ytret ønske om en hel eller halv golfrunde langsmed veien sydover. Solum i Holmestrand er trolig førstevalget, selve turneringsbanen på Nøtterøy er et interessant alternativ. Uansett bør man beregne sin ankomst for endelig inlosjering senest halv åtte, der reiselederen vil møte oss i døråpningen med utstrakte armer og en herlig selvkomponert tapasbuffet i bakhånd.

Alle som medbringer 1700 kroner i unummererte sedler, slipper umiddelbart inn i varmen. Pengene vil dekke hytteleie inkl utvask, samt middag fredag/lørdag og frokost lørdag/søndag. Pils og vin til eget forbruk er definitivt høyst valgfritt, men åpenbart å anbefale. Sengetøy og håndklær likeså. Etter inntak av fast og flytende samt den pinlige innledningssamtalen, arrangerer Trym puttekonkurranse med hodelykt ved hull #5. Værforbehold, men absolutt ikke valgfritt.

Lørdag er turneringsdagen, selvsagt håper vi på strålende vær, selv om metrologene ikke melder shortsvær. Dagen innledes imidlertid med en ikke tellende åpningsrunde for de mest ekstremt overtente fra kl 0850. God tur til Steinar, Trond og Trym.

Etter lunsj i klubbhuset kl 13, blir det offisiell tee-off for V12 i to baller, hhv klokken 1420 og 1430 (sjekk Golfbox for din starttid). Premieseremoni og bankett på hytta rett etter hjemkomst, grillmiddag med innleid kokk fra klokken 20, husk sømmelig antrekk. Når vi går tom for medbragt drikke en gang utpå kvelden, er det alldeles mulig å avrunde lørdagen på bryggene i Tønsberg. Trond er obligatorisk selvutnevnt nattklubbguide.

Helgen avsluttes med en golfrunde med løs snipp på Borre GK ved Horten. Umiddelbart etter frokost (ca 10) setter vi oss i respektive transportmidler og kjører halvtimen til neste golfbane, med teeoff 1130 og 1140. Og når også søndagsmestertittelen er vel dedikert til den med minst hangover, er vårens vakreste eventyr dessverre ved veis ende for denne gang. Men du verden så moro det blir!