fredag 13. mai 2011

Keep up the good work

Crail Golfing Society skulle åpne vårens jubileumsturnering, det kriblet i golffoten. Men spillerne var neppe mentalt forberedt på at de først måtte stå skolerett overfor klubbens head pro

Enkeltrom på Rusack kostet kun en hundrelapp mindre enn dobbeltrom. Som niende hjulet på vognen valgte Trond alternativ innlosjering første natt, før PA kom. Ingen merket da at reiselederen var tidlig oppe for å sikre lørdagens TGA-runde. Siden New Course ikke tillot prebooking, ønsket han en backup på Jubilee Course, just-in-case.

Det tok 20 minutter å kjøre til Crail Golf Society, et fantastisk flott og forblåst område midt i havgapet, toppet med strålende solskinn!

Men tilstanden gikk nok raskt fra euforisk overtenning til et snev av autoritetsfrykt da de ble møtt av Graeme, klubbens head pro og flerfoldige ganger klubbmester. Vel, han var helt sikkert også skotsk mester og verdensmester, for den saks skyld. Før utspill skulle det gis en felles protime og leksjoner fra en som hadde spilt golf før.

Enkelte kjernemedlemmer fikk nok et stikk av déjà vu fra klubbens fjerne forhistorie, og ventet atter en gang å høre de sagnomsuste formaningene som har holdt mang en TGA'er våken i kaldsvette om nettene... ”ok guys, let’s start with the grip”. Men det kom aldri.

Derimot var det ikke fritt for at staute karer spilte uten hals, med skuldrene klamt klistret oppunder ørene, da Graeme studerte hver av spillernes stands og slagkraft, så tidlig i sesongen. Mens gutta klasket baller utover rangen i svært ulike retninger og lengde, hvisket proen noen høyst velvalgte ord i øret på hver og én. Noen oppfattet sikkert instruksjonen både oppklarende og motiverende på en gang, andre følte neppe samme nytteverdi. Morten fikk følgende allmengyldige synspunkt fra proen, ”hmmm, keep practicing”. Kanskje var det ikke mer å si til TGA-medlemmet som har vært med siden tidenes morgen, men som aldri har skrevet seg ned en eneste centimeter fra sitt opprinnelige 36-handicap?

Avslutningsvis ønsket Graeme å arrangere en liten chipping-konkurranse på rangen, closest to pin over en bunker 5 meter fra flagget. Utfordringen var selvsagt at man skulle benytte en god gammel hickory wedge (treskaft) uten bounce. Denne kølla har en lei tendens til å grave seg ned i torven, om man ikke treffer spot-on. Trym var kanskje den som slet mest med å temme kølla fra en annen tidsregning, og fremviste et oppkomme av sære unnskyldninger i etterkant. Øvrigheten klarte testen overraskende bra, relativt sett. Micke fremviste
imidlertid godt gammelt slag, og vant utfordringen fra Graeme. Noen mente han nok må ha spilt med trekøller som ung, alderen tatt i betraktning? Micke mottok en rød caps fra proshoppen som belønning for innsatsen, og slet hardt med å skjule sin stolthet der han smilte fra øre-til-øre! Well done, Michael! Men nå var det snart på tide å komme i gang med åpningsrunden!

Ingen kommentarer: