En ganske annerledes turnering

TGA nummer 28 i rekken ble gjennomført som et simpelt endags arrangement på Hauger Golfklubb like utenfor Oslo, fjernt fra de storslåtte turneringene vi etter hvert er blitt så bortskjemte med. Her snakker vi altså om oppmøte, 18 spilte hull, premieutdeling og farvel. Må vi nå revurdere klubbens tradisjonsrike statutter?

Turneringen satte imidlertid en rekke nye verdensrekorder; herunder historiens minst planlagte golfturnering og tidenes low budget tour, totalt uten individuelle utgifter. I tillegg noterer vi oss for hurtigste og minst stilfulle premieseremoni, laveste konsum av alkoholenheter per deltaker, samt færrest ublu damehistorier gjennom alle tider. Om rekordfangsten også inkluderer TGA-historiens mest hardcore utpsyking og ditto konkurransestemning i en flight etter bare tre spilte hull, vel det får bli opp til andre å vurdere.

I strålende solskinn og indian summer møtte seks lystige golfere til klubbhuset i Nittedal for å avlegge ed og eder med et overoptimistisk håp om en statistisk enkel seier for heder og ære og et golftrofe til peishyllen. Mens de fleste gikk sporenstreks til drivingrangen for å verifisere at samtlige golfkøller fortsatt var fulladet, valgte Hans Jørgen å varme opp med kaffe og småkaker. Steinar konstaterte at jernslagene satt som de skulle (rett og langt), og da klokken nærmet seg 1240 var samtlige klar for litt seriøs golfing.

Ove hadde spilt Hauger for kun kort tid siden, og ledet an mot første utslagsmerke. Men med åpenbart dårlig retningssans, og under påskudd av at noen måtte ha endret rekkefølgen av hullene, måtte Ove gi opp. En marshall - som sikkert burde ha gått av med pensjon for opptil flere år siden - kunne informere om at banelayouten hadde vært aldeles uforandret de siste fem årene, minst. Men etter høflig retningsanvisning, noen gode og velmenende råd på veien, samt kontroll av både køller og tilstrekkelig antall golfballer i bagen, kunne våre menn endelig få påstarte runden.

Hans Jørgen, Per Anders og Ove tok føringen i første ball, helt uten å påberope seg retten til mulligan eller andre ulovligheter. Øystein, Trond og Steinar fulgte hakk i hæl, høstens vakreste eventyr var i gang!

Golfbanen på Hauger er både lang og kupert, og krever sin mann med utpreget golfkondis. Greener og fairways holdt storartet stand i høstsolen, mens roughen ubarmhjertig spiste golfballer til lunsj. Med forsamlingens veltrente kropper og klubbens generøse fordeling av tilleggsslag, var optimismen likevel milevis over hva man burde forvente. Da innsatsen på toppen av det hele til forveksling liknet TV-golf på de aller første hullene (her snakker vi om flere observerte par), var det åpenbart at tourens høydepunkt sannsynligvis allerede var nådd!

Da noen slang med leppa og antydet at enkelte medspillere hadde usedvanlig mange tildelte slag i forhold til et usedvanlig godt golfspill, oppstod det muligens visse krakeleringer i idyllen? Utpsykingen hadde startet, konkurransenerven var definitivt tent, herfra skulle det bare gå nedover. Baller begynte å fly i alle retninger, ofte fra bunker til bunker, og hittbollarna var bare unntaksvis å observere på selve fairwayen. Trond presterte å duffe en birdieputt, Hans Jørgen noterte seg for dagens høyeste og korteste utslag (ny rekord?), mens PA aldri fant hastigheten på greenene. Ove feiget ut ved å la driveren ligge i bagen gjennom hele runden, unntatt ved longest drive (noe som ikke hjalp stort), men var likevel den eneste som traff greenen ifm closest-to-pin.

Selv om det dukket opp et og annet golfslag i praktklassen, var det først mot slutten av runden at spenningen virkelig skulle nå sitt klimaks. Da PA senket birdieputten på hull 17, mens Ove gikk på en dobbel bogey, kjente nok regjerende mester duften av nytt napp trofeet.

Steinar hadde trolig allerede skrevet seg ut av tetsjiktet da han symptomatisk presterte å toppe samme ball tre ganger på rad på aller siste utslag. Det ble uansett neppe utslagsgivende for at seieren glapp. Heller ikke Øystein og Hans Jørgen spilte etter eget skjema, og gikk under radaren i forhold til den endelige tetstriden.

Mens Trond spilte jevnt og godt gjennom hele dagen, tok PA’s nerver overhånd i sluttspurten: Innspillet til hull 18 landet på green, men trillet i bunkeren. Ytterligere to slag var nødvendig for å komme tilbake til det kortklipte området, før ballen atter trillet ned i samme bunker. Null poeng på avslutningshullet ga «bare» en andreplass. Trond spilte på eget par og viste seg uovervinnelig på Hauger GK denne siste lørdagen i september. Med det kapret Trond sitt sjuende TGA-mesterskap, og er tidenes mestvinnende i turneringen. Intet annet enn imponerende!

TGA H14
1) Trond       36 champ
2) Per Anders  33
3) Ove         30 CTP
4) Øystein     25
5) Steinar     24
6) Hans Jørgen 20 heder

Premieseremonien ble hasteavholdt i klubbhuset umiddelbart etter runden, ledet med stødig hånd og myndig stemme av seremonimester Steinar. Mens noen unnet seg en velfortjent pilsnerøl i smug, var seremonien for øvrig totalt blottet for mørke blazere, tradisjonsrike long islands og smukke kvinner i lange kjoler og høye hæler. Den regjerende mesteren var nær ved å vinne hederstrofeet selv, for særskilt utmerkelse ved å «glemme» å anskaffe V14-plakett til hovedtrofeet i forkant av turneringen. I stedet gikk æresprisen denne gang til Hans Jørgen, for sitt bolde humør og inspirerende argumentasjonsrekke, tross siste poengplass. Ove vant closest-to-pin, mens ingen traff fairway ifm longest drive delkonkurransen. Gadgetprisen ble imidlertid delt mellom Hans Jørgen, som hadde full tracking av hele flightens slag og poeng på sin mobil, og Ove, som behørlig og kontinuerlig målte avstand til neste flaggplassering med medbragt lasermåler. Her bør trolig vedtektene etterprøves opp mot ny og moderne teknologi?

Deretter var arrangementet ved sin fulle ende, like raskt som det hadde startet, uten en overdådig middag, stilfull bankett eller annen utsvevende sosialisering i barer med overprisede longdrinks og fete sigarer. Enkelte forlot sågar medspillere og konkurrenter fra hull 19 uten så mye som en koz eller klemz.

Men selv om statuttene ble kastet på bingen i denne omgang, er det høyst prisverdig at høstturneringen allikevel ble gjennomført på anstendig vis før snø og mer vinterlig atmosfære nådde våre breddegrader. Det skal komiteen ha overmåtelig honnør for, og i særdeleshet Trond som instant reiseleder for anledningen. Likeså føles det riktig å rette en stor takk til Trym som rundhåndet delte ut gratis greenfeebilletter for samtlige deltakere, uten selv å ha mulighet til å delta. Så får vi heller ta lærdom av høstens opplevelser, og komme sterkere tilbake med et mer storslått arrangement ved neste korsvei, kanskje allerede til våren?

Høstens TGA til eksotiske Nittedal

Pirrende invitasjoner med hint av sommervarme og sydligere strøk til tross, kommiteen har besluttet å legge høstens viktigste evenement til vesentlig mer nærliggende golfområder

TGA H14 vil arrangeres på Hauger golfklubb allerede førstkommende helg, i god tid før kong vinter legger sin kjølige hånd over moderlandet.

Komiteen har brukt de siste ukene på å saumfare aktuelle helger for flertallet av forsamlingen, uten at noen helgealternativer har vist seg særlig foretrukne. Ei heller har det vært spesielt uproblematisk å finne et passende kompromiss av reisemål og reisetider, uten å måtte forsyne seg grådig av sårt oppsparte feriedager. Spennende reisemål som Nice/Cannes (revisited), Alicante/Malaga, Algarvekysten og Tyrkia har alle vært på blokken, men en enkel helgeturnering viser seg lite kostnadssvarende. I stedet for å utarbeide et semihalvveis opplegg for et pinlig mindretall av medlemsmassen, er det besluttet å utsette de eksotiske reiseplanene til et senere tidspunkt som passer for flere.

Komiteen har derfor landet det noe uortodokse valget å spille på en lokal bane. Hauger golfklubb ligger i Nittedal kommune, ikke langt fra Hellerudsletta. Det er en vakker og svært anerkjent golfbane, som har hostet flere store turneringer de senere årene, nå også vår.

TGA H14 vil gå av stabelen lørdag 27. september fra ca 12.30. Trym besitter 6 greenfeebilletter, blir vi flere får vi evt supplere med noen ekstra. Trond har (som så ofte før) tilbudt seg å være reiseleder, og vil derfor stå for booking av starttider. Vennligst ta umiddelbar kontakt med reiselederen for din påmelding. Avvent ytterligere informasjon om evt bankett og premieutdeling etter turneringen.

Trivelig, tross dansebandaften

Svært god lørdagssstemning på Stenungsbaden Yacht Club overskygget "dansbandhelvetet" fra kvelden før. Stas å kunne konstatere at turen ble meget vellykket, til tross for relativt lugubre minner fra TGA V02. Stor takk til reiseleder Øystein!

Golfmessig møtte vi tre helt greie golfbaner, der Orust kanskje var den beste. Åpningsrunden gikk over 9 hull på Soon golfklubb på veien sørover. Offisiell TGA ble spillt over 18 hull på Orust GK, men noen måtte spille ytterligere 9 hull før banketten. Søndag var det Lyckorna golfklubb som gjaldt. Været var kjølig, men pent vårvær uten nedbør. Og vokabularet er utvidet med selfies, rekkeviddeangst og phubbing.

Per Anders dro i land seieren med knappest mulig margin til Øystein, mens Trond relativt lett kapret siste pallplass. Og banketten ble bra.

Samtlige historier fra turen finner du her:

# Golf i Soon, elektriske tvangstanker og swing til svensktopparnana
# FORE på Orust på konkurransedagen, og så ytterligere ni hull
# Premieutdeling og bankett, og (litt av) festen etterpå
# Søndagsrunde med noen forfall på Lyckorna, dagen derpå

Takk for turen, og ha en riktig god golfsommer!

Søndagsrunde med forfall

Søndag morgen ble Steinar, Trond, Øystein og PA vekket ganske så grytidlig, og fikk dermed i seg store deler av hotellets frokostbuffet før Morten og Preben rakk å lee på øyelokkene

Men den planlagte idyllen for de to sistnevnte ble kortvarig, da Steinar og Trond hadde «glemt» igjen golfkøllene i Prebens bil fra dagen i forveien, og således måtte vekke gutta som nøt en stille morgenstund.

Mens Morten og Preben sjekket ut fra hotellet i absolutt lugn før de vendte nesen mot gamlelandet, spilte resten av feltet en runde golf på Lyckorna golfbane en halvtime nord for Stenungsund.

Øystein og Per Anders var fortsatt i godlune og spilte begge 9 hull på eget par før de gav seg for dagen. Steinar og Trond fullførte hele runden på hhv 28 og 32 poeng. Ingen øvrige hendelser er rapportert, så da får vi anta det er slik det er.

Dermed kunne vi avslutte vårens tour med svært så gode følelser, og påbegynne planleggingen av neste anledning, nemlig H14. Og når vi først er inne i en nostalgisk periode (Stenungsbaden V02 og V14), er det noen som ymter frempå at det er lenge siden vi sist var på «hyttetur» til Steinars residens i Spania (Torrevieja V05). Vel, det er kun ment som et forslag, selvsagt. I mellomtiden må vi nok diskutere litt, og deretter utsette evt beslutning til just-in-time. Som alltid.

Historisk gjenforening

Det var på Stengungsbaden i 2002 at tradisjonen med genuine long islands startet. Siden har den kraftfulle og syrlige drinken vært gjenstand for hyppige diskusjoner om dens faktiske innhold - og ikke minst dens berettigede eksistens i TGA

Like fullt, tradisjonen tro ble seks long island iced tea ført frem for forsamlingen just-in-time til premieutdelingen, som ble avholdt i utkanten av hotellets bar.

Morten og Trond tok rollene som seremonimestre, og hadde på forhånd handlet inn både golfballer og andre unyttigheter som deltakerpremier.

Som vanlig var spenningen rundt resultatlisten holdt inntakt, og ble først utløst under selve opplesningen. Med et knepent poeng foran Øystein, gikk hovedtroffet denne gang til Per Anders, som fikk tittelen mester og TGA champion. Vi gratulerer!

1 Per Anders 13 20 33 Champ
2 Øystein    19 13 32 Longest
3 Trond      13 16 29 Closest
4 Steinar    11 14 25
5 Morten     12 11 23
6 Preben     12 10 22 heder

I tillegg til trofeet fikk PA et sett med golfballer i gull, Øystein et tilsvarende i sølv. Trond fikk prisen for closest-to-pin, Øystein for longest drive. Hederstrofeet til Preben.

Likesom kvelden før, ble middagen fortært i hotellets restaurant fra 20.30, og stemningen innad i gruppen var allerede oppadgående!

Men da vi etter hvert hørte normal populærmusikk fra kveldens DJ, og oppdaget at alle de danseglade dansebandentusiastene var forsvunnet som dugg for solen, steg stemningen enda et par hakk. Lokalet var fylt til randen av relativt unge voksne mennesker med vesentlig høyere partyfaktor (og lydnivå) enn kvelden i forveien. Her var vi åpenbart i samrøre med vennegjenger, kollegaer, utdrikningslag og andre golfere, og stedet ble ut over kvelden supplert av lokale partyløver med svært så ulik kroppsholdning og moteinnsikt. Her dukket det opp alt fra snertne ungfrøkner med flørting i blikket, til velvoksne gutter med bart og hockeysveis fra 80-tallet. Og miksen ble ganske så hyggelig!

Mens noen praktiserte phubbing ut over normert leggetid, ble det etter hvert også en sving utom dansegulvet for golferne som denne kvelden faktisk trakk aldersgjennomsnittet mer opp enn ned. Deretter opphørte referatplikten for natten.

En helt grei runde golf

Med svensktoppmusikken dundrende i korttidsminnet, var det tidlig på'an med frokost på hotellet før avreise til Orust golfklubb

Turen fra Stenungsund gikk unna på halvtimen. Teeoff fra 1030 med Trond, Øystein og Per Anders i førsteballen. Morten, Steinar og Preben gikk ut 10 minutter bak, sistnevnte i innleid og egenbetalt cart for anledningen, noe Steinar fant høyst beleilig.

Banen var vel helt grei, med fine, åpne fairways og en flott utsikt mot sjøen ved flere av hullene. Greenene var imidlertid humpete og ujevne, mens mye «unødig» vann i spill hindret toppscore hos flere.

Selv om himmelen var blå ved utslag, var luften både klar og skarp. Da det etter hvert skyet til og en sur vind blåste inn over det åpne landskapet, forvekslet vi aldri konkurransedagen med en vakker sommerdag. Alt i alt ble det likevel en fin golfdag på en helt ok bane.

Spillet var helt på det jevne, uten de store ovasjonene, ei heller bunnløs fortvilelse. Men litt frustrasjon er det jo alltids lov å unne seg.

Steinar hadde noen praktslag med driveren, uten å oppnå den helt store uttellingen. Selv om Øystein knepent tok longest drive, siktet Steinar hovedsakelig på vannhindre og øvrige medspillere i koma på neste utslagssted. Selv ikke en trippel FORE medførte annet enn en vag hodevridning fra førsteballens side, før Øystein kjente luftrykket fra Steinars ball som klasket i bakken en meter fra Øysteins lyse lugg.

Også PA hadde en susare som nesten traff flighten foran, men som høflig aksepterte hans ydmyke unnskyldning.

Trond traff ingen medspillere, men var den eneste som traff greenen på closest-to-pin.

Morten traff stort sett bare sin egen ball, selv om den var uvanlig gul og ble slått fra en svært lite mandig rosa peg (skjerpings).



Prebens sving var kanskje ikke 100% tunet etter vinterens operasjon, og mot slutten av runden var det lite som stemte. Da han på hull 17 presterte en 5-meters drive, og deretter en ny topping med fairwaywooden rett nedenfor gult utslag, kom det oppmuntrende fra medspiller Steinar: jaja, det ble jo ikke mer enn tre slag før dametee… Vel, rent bortsett fra at ballen fortsatt ikke var kommet lenger enn til blått utslag, og at dametee ennå lå 50 meter unna… For dette mottok Preben komiteens velfortjente hederspris, hurra.

Etter runden ble det sen lunsj i klubbhuset på Orust. Steinar og PA flesket til med rapsgris(!), mens øvrigheten gikk for de mer tradisjonelle hamburgertallerken og club sandwich. Og en stor stärk til alle ikke-sjåførene.

Plutselig var det noen som hastebesluttet at de likevel ikke var ferdig med golfdagen, og innså at det var god tid til å spille ytterligere 9 hull før banketten. Morten og Preben valgte høflig å avslå uten videre argumentering.

Trond som hadde rekkeviddeangst gav derfor Teslaøklene til Preben for å få elbilen raskest mulig i en stikkontakt nær hotellet, slik at den rakk å få nok strøm før hjemreisen søndag (joda, Preben tok utfordringen). Men da alle var vel tilbake på hotellet, ble det imidlertid en ny, høylytt diskusjon om forholdet mellom effekt, strøm og spenning, samt relasjonen mellom energi og en-, to- og trefaset strøm (utrolig hvilken kompetanse som besittes innad i gruppen etter tre øl). Dermed fikk Trond springe hotellet rundt for å finne den «beste» strømmen for maksimal (n)ytelse med minimalt tidsforbruk.

Med rekkeviddeangst mot dansegalla

6 var påmeldt vårens svensketour: Steinar, Per Anders, Trond, Morten, Preben og Øystein, sistnevnte som turens reiseleder

Første stopp var imidlertid Soon GK på den norske siden av grensen, der 5 av de utvalgte fikk spille 9 hull, og én fikk ladet elbilen sin. Preben valgte å stå over runden. Endelig resultatliste foreligger ikke, men det går rykter om at Trond fikk det til å rulle sin vei. Også bilen hans fikk nok lading til å rulle hele veien til Stenungsund, dog med foten så lett på gasspedalen at han ble forbikjørt i oppoverbakkene av de fleste motoriserte kjøretøy med mer enn 35 hestekrefter.

Etter innlosjering på Stenungsbaden Yacht Club, fikk vi servert en tre-retters smakfull middag i en halvtom hotellrestaurant, med ditto håndplukket vin av reiselederen. Men allerede før vi hadde fått i oss siste skje av créme brûlleéen, var lokalet fylt av svett, øredøvende svensktoppmusikk fra det glade ensemblet Barbados, åpenbart til allmen jubel fra almuen, dog ikke like frenetisk ved vårt vindusbord.

Siden ingen i gruppen var verken klart uttalte eller svært utagerende dansebandentusiaster, havnet vi nok litt på sidelinjen av dansegulvet, heller utprøvende på 10:ar av ymse slag og med litt undrende blikk mot de dansegale på dansegulvet. Om vi ikke slet ut parketten denne kvelden, hjalp vi dog godt til med å trekke ned aldersgjennomsnittet på hotellet. Og det må da telle for noe.

Dansebandmoro og danskebåtstemning

Uttrykket «aldri mer» var flittig brukt etter oppholdet på Stenungsbaden i TGA’s premature og purunge begynnelse, den gang det var lov til å prøve og feile. 12 år senere er komiten full av både dyrkjøpt erfaring og sunn livsvisdom, likvel vender vi atter tilbake til danskebåthotellet på den svenske vestkysten. Hva skjedde? Har good old gammel nok fått både alzheimer og dansefot på sine eldre dager? Og hva med vetoretten!?

Det ligger selvsagt mye alovor i en dårlig spøk. Og mye ironi i en kritisk bemerkning. Selv om årets konsept ligger way utenfor komfortsonen til flere av de tilstedeværende, er komiteen likevel overbevist om at V14 kan bli en minnerik tour innenfor et respektabelt budsjett. Faktum er at et golfpaket på det firestjerners Stordalenhotellet i samme kategori som Thief og Copperhill, gir mye valuta for pengene. For SEK 1695 pr døgn tilbys vi enkeltrom, frokostbuffet og toretters middag, samt greenfee til utvalgte baner i nærområdet. I så måte kan vi fortløpende velge å revurdere relevansen av fri entré til nöjeskväll i hotellets nattklubb, som tilbyr både live dansebandmusikk og lokal DJ (hurra). Drikkevarer er det eneste som tilkommer reisekassen, men med en 10:a i glasset trenger vi kanskje bare én drink gjennom hele kvelden?

Reisetid direkte fra Oslo til Stenungsbaden Yacht Club er oppgitt til ca 2,5 time innenfor lovlige fartsgrenser. Men så er det jo ikke sikkert at alle reiser direkte? Selv om åpningsrunden på fredag ikke er en del av det offisielle programmet, er det ofte populært å dele opp bilturen med en oppvarmingsrunde på 9 evt 18 hull uten å gjøre en stor omvei.

Et glimrende forslag er å svinge innom Fjällbacka GK, ca en time før den endelige destinasjonen på veien sørover. Banen anbefales på det sterkeste fra flere hold, og omtales som en særs vakker semi seaside bane, med vann i spill på 11 av 18 hull. Avreisetidspunkt avgjør om vi rekker en hel eller halv runde før solnedgang, alternativet er selvsagt en tidligere teeoff på en bane nærmere Oslo (avklares just-in-time). Baneguiden for Fjällbacka kan du laste ned her.

Det offisielle programmet starter først på lørdag morgen, med grytidlig frokost. Teeoff på den 18-hulls linksbanen Orust GK er 1030, men reisetiden til banen er drøye halvtimen. Orust beskrives også som en seaside bane med linkskarakter, med havutsikt fra nesten alle hull. Med så mye vann i spill, kan det bli en fuktig weekend - både før, under og etter banketten. Orusts baneguide finner du her.

Søndagsrunden på hjemreisedagen spilles fra 1106 på Lyckorna GK. Banen ligger bare et steinkast fra E6'en, ca 25 minutter fra hotellet. Lyckorna påstås å inneha den noe pussige kombinasjonen av være utfordrende for elitespilleren og samtidig være enkel for den jevne golfer: ...med några utmanande hål är den en ganska svår bana för elitspelaren, men vänlig mot medelgolfaren med sina breda fairways. Med andre ord, noe for enhver smak! Forslag om matchspill med to lag på søndagsrunden, kan diskuteres liflig under banketten. [Baneguide]

Øystein har påtatt seg den akk så tunge, men dog ærefulle rollen som reiseleder for vårens vakreste eventyr. Alle som tidligere har antydet sin deltakelse, eller som først i den senere tid har funnet ut at de likevel har anledning å bli med, vennligst send ham en mail med din endelige påmelding. Reiselederen vil gjøre opp status og foreta en fintelling før han bekrefter både hotell og spilletider. Påberegne mulig innbetaling av hotelpaket i forkant av avreise for å dekke inn evt underskudd på naverens potensielt slunkne lønnskonto.

Tidlig vår, tidligere TGA

Ikke helt enkelt å være bloggredaktør med hyppige endringer i tourplanene. Nå er ikke lenger pinsehelgen like aktuell, derimot seiler førstemaihelgen opp som et høyst relevant alternativ

Etter at Trond påtok seg innpiskerrollen, har det blitt vei i vellinga. En ringerunde fikk umiddelbart avklart at hele 7 personer stiller seg positiv til golfspill i weekenden 2 - 4 mai: Øystein, Per Anders, Hans Jørgen, Morten, Steinar, Trond og Preben. Halvor er også på gli. Dag-Atle, Ove og Trym har dessverre alle meldt forfall til spesifikk helg, fra før har vi mottatt fraværsmelding fra John Thomas og Odd Morten på generelt grunnlag. Per og Michael har fortsatt ikke gitt lyd fra seg.

Av reiseforslagene er det allerede gjort kjent at Sandefjord og Ystad utgår. Nå er åpenbart også Nevlunghavn og Kjerringøy forkastet, til fordel for mer kjent territorium. Øystein har nemlig begynt å søke blant ulike golfpaket over kjølen, innen fornuftig kjøreavstand fra egen bupæl. Trond vil (naturligvis) fortsatt være hovedansvarlig for kyndig spekking av kravliste ift aftergolf og øvrige sysler etter solnedgang.

Fortsatt ingen avklaring

Et tappert forsøk på å overprøve just-in-time konseptet feilet, det viser seg svært vanskelig å avklare vårens tour før det brenner

Når 13 av 15 har proklamert sine weekendønsker, er det praktisk talt dødt løp mellom uke 23 (pinse) og 24. Men det er heller ikke mer enn fem personer som har endelig bekreftet at de kan delta en av disse to nevnte helgene. Forhåpentligvis vil flere justere sine øvrige (familiære) planer når komiteen presenterer det endelige touropplegget.

Brødrene Sørhaug har begge meldt forfall til vårens begivenheter, hvilket også innebærer at hyttealternativene i Ystad og Sandefjord dessverre er lagt på is i denne omgang. Morten og Dag-Atle sitter på gjerdet, men lover fortløpende å vurdere egen deltakelse basert på hotellkvalitet og potensielle vinnersjanser. Per og Michael har nok ennå ikke skjønt spørsmålet om påmelding via de elektroniske kanalene FACEBOOK, BLOGG eller MAIL, det vurderes å distribuere korrespondanse via BREV over påske - for de som ikke er fullt så unge til sinns.

Trond har nå påtatt seg rollen som innpisker, utvalgte kandidater kan forvente en telefonforespørsel om å påta seg reiselederoppgaven. Det er i dag overveiende sannsynlig at V14 vil arrangeres innenfor rimelig kjøreavstand fra hovedstaden. Men først må noen ta en beslutning om reisemål, booke spilletid og avklare boforhold sentralt ift golfbaner og uteliv. Alternativt tar vi det på hælen (som så ofte før), just-in-time!

Heller mot pinse

Når ca halvparten av de stemmeberettigede har innlevert sine prioriterte helgeønsker, er det en knappest mulig overvekt av stemmer for pinsehelgen (uke 23), like foran helgene 24 og 19

Marginene er dog ørsmå. Når de resterende medlemmene har avgitt sin stemme, kan bildet ha endret seg fullstendig. Det er derfor helt riktig tidspunkt å heve sin røst, dersom du ønsker å påvirke valget.

Når det gjelder reisemål, holder John Thomas likevel døren på gløtt ift å stille en av hans mange sommerresidencer til disposisjon for TGA. Dette gjelder både palasset i Sandefjordskjærgården (V13) og perlen i Sandby Strand i sørligste Sverige (V09). Forutsetningen er imidlertid at vårens arrangement avholdes nettopp i pinsehelgen (uke 23), det blir opp til den overdemokratiske folkeavstemmingen å avgjøre.

Steinar har imidlertid foreslått midnattsgolf og fiske på Kjerringøy i Nordland som et alternativt opplegg, slett ikke ueffent. Konseptet må imidlertid utredes ytterligere, blant annet for å innhente priser for både fly og overnatting. Selv om enkelte av oss tar forbehold om Steinar som reiseleder, avventes dette touropplegget med sitrende spenning. Nordnorge har potensiale for en ny standard i TGA-sammenheng!

Tidligere har Morten foreslått Nevlunghavn som mulig destinasjon, et reisemål som ikke krever like høye transportkostnader som Steinars alternativ. Også her avventer vi mer informasjon om opplegget, slik som avstand til baner, kostnadsnivå for overnatting mv. Dette er uansett innenfor en region med golfbaner vi er kjent med, og liker.

Redaktøren kompletterer forslagskassen med å inkludere Danmark som et potensielt reisemål, noe som ikke har vært på agendaen siden våren 2003. Bilpakke med båt fra Larvik til Hirtshals kan eksempelvis inkludere både kroovernattinger og greenfee innenfor et low budget konsept. Alternativt kan man kanskje leie seg inn i et sommerhus som rommer mange, blant klitterne på vestkysten. Tettheten av golfbaner på nordlige Jylland er relativt stor, mat- og levekostnadene er relativt overkommelige, atmosfæren blant dansk småbybebyggelse er relativt sjarmerende. Og skulle noen nevne Aalborg spesielt, er det sikkert mulig å komme med en anbefaling eller tre.

Avventer ytterligere innspill om reisemål, evt feedback om foreslåtte mål, samt endelig avklaring om tidspunkt for avreise og hjemkomst.