Fra 9. til 10. juni ble TGA V07 arrangert i et sommerhett Østfold. Halvor tok sin første TGA-seier, men det var flere høydepunkter:
Etter en drøm-meløs natt på hyttene, våk-net vi opp til nok en strål-ende dag. Syv av åtte møtte til en solid fro-kost med egg & bacon klok-ken 10:30. At vi bare hadde én person i manko med vondt i håret etter den lett fuktige kveld-en, er en stati-stikk vi kan leve godt med
Forholdene på banen skal vi ikke klage over. Men banearkitekten må ha vært mer bakfull enn oss da han anla denne golfperlen. Påfallende mange utspill var blinde (greit nok), men flere av innspillene til green måt-te også spilles i ørska. Det skapte selvsagt flere pussige og uforutsigbare situasjoner. Når man iflg baneguiden står 100 meter fra flagget, skal gjøre en enkel pitch inn til koppen og ikke har den ringeste anelse om hvor den ligger... Vel, så spilles det mer på flaks enn dyktighet. Og så dyktige(!) som vi etterhvert har rukket å bli - gjennom de foregående 12 TGA-turneringene - ble dette betyd-elig mer gambling enn dagens betting. Når det er sagt, ingen skal kunne frata Øystein hans flotte birdie (se bildet ovenfor)
Varmen var intens, og etter halv-spilt runde var enkelte uten drikke-varer. Hans Jørgen og Preben valg-te å legge på firsprang for å supp-lere proviant ved hull 10, 500 meter tur retur til klubbhuset. Det viste seg dog å være rimelig bortkastet. Ved hull 11 var det nemlig oppført en kiosk, som påviselig slett ikke var avmerket i baneguiden
Dette medførte en kjedereak-sjon av parallelle interessante hendelser. Steinar nøt nemlig en velfortjent cola i samme øyeblikk, og sjelden har vi opp-levd større mengder boblende væske ut av kroppsåpninger som normalt er ment for å trekke frisk luft. Det ble en vekker for flere av oss
Halvor hadde trolig en utladning etter TGA dagen før, og endte med skuffende 15 poeng. Trond hadde imidlertid en pansersøndag med hele 37 poeng på scorekortet, og vant med klar margin. Hadde turneringen vart over to dager, hadde han vært en soleklar utfordrer. Men det blir selvsagt bare ubegrunnede spekulasjoner... Dag-Atle slo til med longest drive, mens Preben stakk av med heder og ære for closest-to-pin
Etter premieseremonien ble det bestilt en minibuss for å frakte såre muskler og solbrente nak-ker til Fredrikstad. Tjuefem minutter senere kunne vi brem-se opp i nærheten av brygga, hvor vi ble møtt av et yrende folkeliv med pussig dialekt. To runder opp og ned den hundre meter lange stripa med uteser-veringssteder før vi bittert måtte erkjenne at vi neppe ville klare å oppdrive et anstendig utebord til åtte personer denne kvelden
Den gnagende sulten reduserte alle demokratiske plenumsdis-kusjoner til diktatorisk beslut-somhet i valg av spisested. Og godt var det! Restauranten var stilfull og hyggelig, betjeningen service minded, Chablis'en pas-se avkjølt, kamskjellene passe stekt og ytrefileten mettet helt etter alle våre intensjoner
Stemningen steg i takt med vin, varme og vandrende som-merdamer langsmed kaien. Det var mulighetenes aften, trope-natten var brennheit og Fredrik-stad var proppfull av unge, fest-glade mennesker - som oss selv
Høytidelig overrekkelse av TGA-trofé ble foretatt på terrassen utenfor en av hyttene, i samme øyeblikk som solen forsvant bak horisonten. Halvor kunne motta sin første utmerkelse fra seremonimester Trond. Vi and-re bøyer oss dypt i støvet
Longest drive ble vunnet av Per Anders, ingen premiering for closest-to-pin denne gangen
Etter en halvtimes biltur fra Evje golfpark, kunne vi rulle inn på Onsøy golfklubbs praktanlegg. Det tok oss ikke lang tid å observere at denne hytteturen nok kom til å holde en vesentlig høyere standard enn tilsvarende opplegg i Strömstad for en del år tilbake. Klubbhuset tronet over greenen på hull atten, og hadde flott utsikt mot vannet med fontenen midt i. Hyttene lå i en klynge like nedenfor klubb-huset, og hadde en helt ok komfort. Her fant vi alt vi sårt trengte
Hver av de to hyttene inneholdt et kjøleskap for hastekjøling av bilvarme pilsnerølbokser, dusj med tilstrekkelig vann for fire kropper, soverom med to senger i første etasje, ytterlig-ere to på loftet. Joda, her skul-le vi så absolutt kunne overleve
Enkelte av medspillerne fikk nærmest hakeslepp da Dag-Atle dukket opp til turnerings-start. Det var verken pga hans mørke solbriller eller det faktum at han har skiltet med feltets laveste handicap. Kommiteen stiller imidlertid spørsmålstegn ved reglemen-tariteten ved å stille opp i TGA iført antrekk med NGFs emblem på skjorteermet
Solen strålte over Moss og Rygge golfklubb (Evje golfpark) da de to firerballene la av sted. Om man ser bort fra at samtlige deltakere var gjennomvåte av svette allerede før første utslag, kunne ikke rammen om arrangementet vært stort bedre
Regjerende mester Øy-stein gikk ut klokken 14 sammen med Trond, PA og Hans Jørgen. Så fulgte Dag-Atle, Steinar, Halvor og Preben hakk i hæl. Høy slope til tross, Evje-banen viste seg å være en åpen parkbane med brede fairways. Det kan vi jo i utgangspunktet like. Men det viste seg snart at ballene som havnet like
utenfor fairway var nærmest umulig å gjenfinne, selv om roughen ikke var imponerende ugjennomtrengelig. Fairwayene var kortklipte og harde, og gav god fremdrift for gresshoppedødare. Greenene var like forbasket harde, noe som gav samtlige store utfordringer ift vurdering rundt slagkraft og lengde. Norges mest brukte golfuttrykk ble overhørt ved mer enn én anledning. Tenker selvsagt på "å faen"
Andre hadde langt bedre flyt i spillet. Rykter ver-serte om 21 poeng etter 9 hull. Hull 17 ble krit-isk. Trond hadde havnet i nærheten av hvit stake og bad om råd. Men her var det åpenbart ingen trøst å få. Fridropp for å forbedre ballens leie var fullstendig uakseptabelt. Halvor lå også bra an på samme tidspunkt, men sendte andreballen sin O.B. Nervene lå tykt utenpå flere av spillerne
Det viste seg etterhvert at Halvor had-de det nødvendige poenget foran både Øystein og Trond, som følgelig måtte ta til takke med den sure andreplassen på deling. Per Anders og Dag-Atle fulgte hakk i hæl. Ned til jumbogruppen skilte det et hav av stablefordpoeng på score-kortene. Longest drive ble vunnet av Per Anders, mens ingen presterte å opp-nå greentreff i kamp om closest-to-pin
samtlige deltakere allerede inn-funnet seg utenfor klubbhuset der TGA V07 skulle arrangeres. Etter høflighetsfraser og heftig håndhilsing, hadde vi god anled-ning til å innta en bedre lunsj på den skyggefulle terrassen. Den vennskapelige psykingen blant de åtte fikk fritt spillerom
Det er ALLTID obligatorisk med et besøk i den lokale proshoppen når vi ankommer nye baner. Denne gangen var selvsagt intet un-tak. Årets råeste nyheter innen drivere, put-tere og andre mer eller mindre nyttige golf-gadgets blir finstudert med fuktige øyne. Det finnes selgere som kan selge sand i Sahara. Trond vurderte en ny golfhanske, og endte opp med to; én for solskinn og én for regnvær! Og det en dag hvor cumulusskyer var et fremmedord og termometeret viste mer enn 30 grader i skyggen. Well done! Da Hans Jørgen litt senere ble observert i reell kjøpsmodus foran en Rolls Royce golftralle, ble han instendig advart og bragt ut av trance - uten sår i lommeboken
På rangen ble alle slicer og duffinger vel dokumentert. Med skråblikk og syrlige kommentarer, kunne man identifisere sine argeste konkurrenter - såvel nye som gamle - og i overmot filosofere over om man faktisk kunne ha en viss sjanse for en god plassering i vårens turnering?
Trond og Preben oppnåd-de helt akseptable score-kort, så tidlig i sesong-en. Øystein gjorde imid-lertid den generaltabben å gå en formidabel 38-runde. Selv om Øystein iherdig forsøkte å dekke over fadesen (det gode resultatet) var hans med-spillere velvillige til å bi-stå den regjerende TGA-mester å skrive seg ned, dagen før konkurransen. Noen vil kunne påstå at dette var litt urutinert..?