Tur/retur indre hakkebakk

Det ble en relativt eksotisk reise for vårens deltakerfelt. For første gang i klubbens historie ble en TGA-turnering lagt til Ytre Enebakk, uten at noen tilsynelatende tok skade av det

På wikipedia kan man lese at Ytre Enebakk er et tettsted i Enebakk kommune i Akershus i Viken fylke. Tettstedet med drøyt 4000 innbyggere ligger ti kilomenter sørvest for kommunesenteret Kirkebygda og 15 kilometer øst for Ski sentrum. Området omkring består av lave skogkledte åser og mange små innsjøer. Samfunnet er basert på sagbruksvirksomhet og skogsdrift. Hvis man legger til at bygdas trolig mest kjente profil er mopedentusiasten Fridtjof, forstår alle at vi er ganske nærme gokk. Her finner vi Østmarka golfklubb.

Det var en strålende fin solskinnsdag i midten av juni for de fire TGA'erne Trond, Steinar, Øystein og Per Anders. Banen var i aldeles utmerket stand, men her skulle man motstand finne. Rent umiddelbart innså man at TGA var tildelt en smal skogsbane med særs MYE skog på absolutt alle bauger og kanter. At banearkitekten i tillegg var tildelt et geografisk skogsområde nede i et dalføre, gjorde ikke situasjonen vesentlig mindre komplisert. Flere av hullene hadde utslag ned mot bunnen av dalen, hvorpå greenen tilfeldigvis var plassert høyt oppe i åsen på den motsatte dalsiden. Selv om testutslagene på den relativt flate driving rangen hadde sittet som de skulle, var det noe helt annet å omsette slagene i praksis. Voksne og erfarne golfere hadde på forhånd advart mot de første 9, men det var slett ingen som opplevde en vesentlig forbedring i løpet av de siste 9.

Feltet bet seg spesielt merke i hull 16, et fryktet par-3 hull på 199 meter. PA hullet ut etter 5 slag (to over par), men oppnådde likevel best score innad i firerballen. Øvrigheten måtte stryke hullet. Samlet på flighten ble det gjennom hele runden kun notert 10 reelle par, mens hele 22 hull ble strøket. Det forteller vel mye om forholdene, selv om det heldigvis ikke påvirket humøret i nevneverdig grad.

PA spilte relativt stabilt ustabilt, selv om han absolutt bør gi seg selv honnør for flere av utslagene. Det aller beste klinket han til med i longest drive delkonkurransen, der han presterte å slå hele 220 meter og vant. Men de fleste slet. V21-mester Øystein hadde nok ikke sin aller stolteste runde på en golfbane, men ble likefult honorert med komiteens pris for hederlig innsats senere på dagen. Selv ikke regjerende mester Trond viste sin sedvanlige stabilitet, til tross for tidvise blink av gammelt storspill på enkelthull. Det ble en sånn dag.

Det var liten tvil om hvem som hadde golffot på Østmarka. Allerede etter runding hadde Steinar gitt seg selv en god mulighet til toppnotering. På returen mot klubbhuset fortsatte han den gode flyten, og var den eneste som oppnådde mer en 30 poeng på scorekortet. Steinar var også nærmest flagget ifm closest-to-pin delkonkurransen. Det var dermed ingen hemmelighet at hovedtrofeet ville medtas til Nadderud før sommerferien. Høyst velfortjent.

TGA V22 Østmarka GK

1. Steinar    15 + 16 = 31
2. Trond      13 + 12 = 25
3. Per Anders  9 + 14 = 23
4. Øystein     8 + 12 = 20

Leskende drikker ble servert på golfbanens terrasse etter runden, før flighten atter ble gjenforent til bankett på Villa Bekk på Bekkestua, med blazer og long islands i glasset noe senere på dagen.

Trond tok lead på seremonien og oppsummerte dagens runde, før Steinar mottok trofeer og seiersslips til øredøvende jubel fra alle de tre øvrige fremmøtte. Øystein fikk hederspris, komiteen gratulerer. 

Etter inntak av etablissementets aller beste biff, ble feltet geleidet videre til Onkel Blaa for mer øl og GT. Stemningen steg, med stadig mer utsvevende samtaleemner (uten referatplikt). Selv om planleggingen av vårens turnering var nøyaktig like semmer som bestandig, kom TGA atter i mål med et vellykket miniatyrarrangement, hvor deltakerne var mer enn happy. Ingen grunn til å planlegge høstens turnering allerede nå.

Fremsynthet til ingen nytte

 Allerede under banketten på H21 ble det satt dato for vårens golfturnering. Men langtidsplanlegging har aldri vært komiteens sterkeste kort, dette måtte jo bare slå fullstendig feil

Utpå natten under banketten på Villa Bekk i fjor høst, var det noen kloke hoder som forsøkte å være litt fremoverlente. TGA har som regel blitt hektisk besluttet just-in-time, med den konsekvens at stadig færre deltakere har hatt anledning til sette av en hel weekend til sosialsportslige formål. Dette skulle det bli en forandring på denne gangen. Etter et raskt oppslag i samtlige av de tilstedeværendes syvende sans oppdaget man ikke helt overraskende svært mange ledige slots i kalendrene et halvt år senere. Helgen rundt 7. mai virket forlokkende, og tidspunktet for TGA V22 ble vedtatt ved akklamasjon.

Da våren var i anmarsj og restriksjonene etter siste koronabølge var opphevet, oppdaget man til sin forferdelse at slett ingen baner kom til å være sesongåpnet på tidspunktet. All planleggingen hadde således vært fullstendig fånyttes, komiteen måtte starte fra scratch. Problemet var bare at folks almanakker i mellomtiden ikke lenger var like blanke. Sandefjord med overnatting hos Morten i pinsehelgen blir foreslått, og avslått. Gamle Fredrikstad med overnatting på hytta til PA i Skjeberg to uker senere ble også luftet, men få hadde lenger anledning til å bruke en hel helg til golfsamling. Lokale baner ble sjekket ut, men verken Haga eller Holtsmark hadde ledig tid. Det var snart sankthans og sommerferietid, det begynte å bli kritisk å komme til en beslutning. Alternativet var utenkelig, ingen ønsket å lage et hull i en kontinuerlig turneringsrekke over mer enn 20 år.

Da Øystein endelig fikk napp på Østmarka GK, hadde de fleste potensielle deltakerne allerede falt av underveis i prosessen. Men Steinar, Trond og PA var fortsatt keen, og det ble hastebesluttet å gjennomføre et endags konsept med ditto middag på Villa Bekk (igjen) etter runden. Steinar tilbød seg sågar å hoste en etterfølgende bankett på privaten, med fremvisning av US Open på storskjerm. Men akkurat det utgikk i siste liten. Les hele referatet fra TGA V22.