Trym trakk det lengste strået

Komiteen gjennomføre en strålende golfturnering i høstsolen på Miklagard golfklubb, med en like vellykket bankett på The Thief om kvelden. For tredje gang kunne Trym heve trofeet over hodet, etter en nervepirrende jevn konkurranse, som neppe hadde blitt enda mer spennende om den hadde blitt avholdt i Tsjekkia

Med like mange poeng måtte Steinar se seg slått på målstreken av Trym, etter å ha blitt dømt til andreplass etter handicapregelen. Per Anders mottok juryens hederspris etter underrapportering. Åtte glade golfere ble til seks lystige karer på banketten, men stemningen var upåklagelig gjennom hele denne panserdagen i oktober.

Les absolutt alt om den initielle planleggingen, den forrykende helomvendingen, kveldens hyping, den praktiske gjennomføringen og den seremonielle avslutningen av TGA H17 i de vedlagte linkene.

Stilfull avrunding med overraskelser

Høstens TGA skulle bli en av tidenes jevneste turneringer, der usle 7 poeng skilte jumboplassen fra det prestisjetunge trofeet

Umiddelbart etter avsluttet TGA-runde på Miklagard golfklubb, ble det hektisk avreisevirksomhet. Mens 6 av 8 svette golfere kastet seg i bilene sine for å rekke hjemom med pikk og pakk før banketten, valgte Trond og Preben å runde av seansen med en varm dusj og omkledning i klubbhuset. Deretter bar det strake vägen til sentrum, hvor premieutdeling, middag og bankett skulle avholdes på det smått hypede luksushotellet The Thief ytterst på Tjuvholmen.

De samme to påtok seg seremonimesteransvaret, og finregnet resultatene i ro og fred mens de slurpet i seg kveldens to første overprisede halvlitere. Utregningen viste imidlertid raskt at resultatet skulle bli langt mer spennende enn noen hadde forestilt seg på forhånd.

Allerede et par dager før hadde både Steinar og Ove meldt avbud til gallamiddagen med hver sin syltynne begrunnelse for fravær. Men litt om senn dukket samtlige av de 6 forhåndspåmeldte opp, stivpyntede for anledningen i mørk blazer, nystrøken skjorte og blankpolerte sko. På slaget klokken 19 ble ditto perfekte long islands bragt til bords, og den offisielle delen av programmet med oppsummering av dagens incidenter kunne starte.

Deltakerpremiene var byttet ut med lovord og honnør, og Steinar og Øystein mottok fortjent hyllest for henholdsvis longest drive og closest-to-pin. Deretter ble den endelige resultatlisten høytidelig lest opp, nedenfra og opp, med innlagte skrøner, faste håndtrykk og spredt applaus underveis. Her var det mange spenningsmomenter.

No TGA H17    Ut Inn Tot
1  Trym       16  13  29
2  Steinar    14  15  29
3  Trond      13  15  28
4  Ove        16  11  27
5  Per Anders 19   8  27
6  Øystein    11  15  26
7  Dag-Atle    8  14  22
8  Preben      8  14  22

At bare syv poeng skilte topp og bunn på resultatlisten, gjorde nok trolig H17 til tidenes aller jevneste TGA noensinne. Én misset putt, ett duffet fairwayslag eller én ball i vannet kunne snudd listen på hodet. I tillegg var det overraskende mange som endte på nøyaktig samme poengsum, slik at handicapregelen kom særs hyppig til anvendelse. Trolig mest surt for Steinar, som endte opp med et like fett scorekort som Trym, men med flere tildelte slag. Heldigvis holdt Steinar seg borte fra banketten, slik at øvrigheten slapp småsytingen i etterkant, og kvelden kunne nytes i ærbødighet for å hedre vinneren.

Per Anders hadde etter runden proklamert høyt og tydelig at han hadde hatt en total sprekk etter runding (hvilket var ganske korrekt), men han skrøt også på seg syv etterfølgende stryk på scorekortet. Etter nøyaktig fintelling, viste det seg å være fake news. PA hadde "bare" fire poengløse hull, godt fordelt utover siste 9. For den høyst joviale underrapporteringen mottok PA juryens velfortjente hederspris.

Forsamlingen kunne deretter vagge stille og rolig over i restaurantavdelingen vegg-i-vegg, for å innta kveldens festmåltid.

The Thief fremviste en velsmakende meny, der man boltret seg i kantareller, kongekrabbe, torsk, indrefilet, blåbær og iskrem. Og på toppen av det hele fikk vinkjenner Øystein anledning til å plukke ut spesialtilpassede viner i øvre middelklasse. Dette var snadder.

Etter måltidet tok nattklubbgeneralen ansvar, og ledet forsamlingen trygt videre til sin egen stampub BAR, tre missede putter unna, der kvelden ble avrundet utendørs under varmlamper. Dette var en høstturnering som kanskje ikke ble nøyaktig slik man hadde forestilt seg en måned tilbake, men som absolutt føyer seg inn i rekken av høyst vellykkede arrangementer. Vel blåst!

Drømmedag på Miklagard

Ingen tvil om at nedturen var drøy da forslaget om Prahatur ble forkastet i generalforsamlingen. Men da vi hadde svelget unna skuffelsen, ble nedturen omgjort til ekstatisk opptur under høstens endags klubbarrangement på Miklagard golfklubb. Hvem hadde trodd at høsten kunne være så utrolig vakker på Kløfta?

Komiteen skal ha stor honnør. Da man i aller siste øyeblikk måtte hasteplanlegge høstens turnering på hjemlig grunn før frosten fikk fotfeste, hadde man oddsene mot seg. I en jevn strøm av lavtrykk og nedbørsrekorder, plottet man likevel inn en lørdag formiddag med strålende sol fra absolutt skyfri himmel, der gradestokken faretruende nærmet seg reelt tskjortevær. Det skal det jo nesten ikke være mulig, i Norge i midten av oktober. Med det er jo også lov å ha flaks.

Bilkortesjen gikk fra sentrale strøk og ut til landsbygda nær hovedflyplassen før normert fellesfrokost i de respektive familier. Innen klokken 11 hadde åtte håpefulle registrert seg som spilleklare på Miklagard golfklubb. Etter de sedvanlige slagene i luften på driving rangen, gikk turen til puttinggreenen før første tee, der det umiddelbart ble konstatert at hastigheten på greenene nok ikke var vesentlig preget av den senere tids flodbølger over østlandet.

Øystein, Trym, Ove og Preben pegget opp i første ball på slaget halv tolv, mens Steinar, Trond, Per Anders og Dag-Atle ventet ytterligere ti minutter før de fikk følge etter. Noen forbeholdt seg retten til kreve en mulligan, men deretter var det slutt på tillemping av regelverket. Dette var ingen oppvarmingsrunde, dette var the real deal hvor høstens TGA-champion skulle kåres i løpet av dagen.

Miklagard golfklubb er en åpen mesterskapsbane, med relativt lange hull og store, ondulerte greener. Gruppen besluttet å spille fra utslag 59, som reduserte komplikasjonene noe. Heldigvis var også roughen kuttet ned for sesongen, slik at amatørspillere som oss selv hadde en fair sjanse til å oppnå en viss score på runden, med et fåtall baller i lommen. Banen var i overraskende bra stand, til tross for de store nedbørsmengdene forut for runden. Dreneringen fungerte, og greenene kunne knapt vært finere. Og siden Miklagard er en utpreget parkbane, var det heller ikke mye høstløv i fairwayene.

Som så mange ganger før, var spillet likevel høyst variabelt. Mens enkelte bar preg av å ha spilt en runde eller tolv i løpet av sommeren, var det andre som åpenbart ikke hadde pusset støvet av køllene siden Strømstad tidlig i mai. PA viste innledningsvis storform, og

rundet med imponerende 19 poeng på scorekortet, tett fulgt av Trym og Ove med 16 hver. Men så buttet det litt i mot for noen og enhver. Kølleslenging ble observert fra flere ulike hold, uten at vi skal gå nærmere inn på det.

Ove stod dog for rundens mer spektakulære slagserie. Med en wood slo han torv i fairwayen. Ballen løftet seg en halvmeter opp i luften og landet deretter på nøyaktig samme sted. Morsomt i seg selv. Men deretter presterte han å gjenta identiske prosedyre på neste slag, uten å komme en centimeter lenger frem på banen. Slikt gir ikke mange poeng, selv om det åpenbar kan avstedkomme litt almen munterhet.

På hull 10 skulle det være closest-to-pin-moro. Her fremviste Øystein et utslag helt i verdensklasse. Ballen traff greenen i høyre utkant, før den rullet i umåtelig langsomt tempo langsmed fringen hele veien rundt greenen og stoppet ikke opp før den var tett opptil pinnen. Dette gav frysninger som ledet tankene til Tigers hull 16 på Augusta i 2005. Per Anders utslag var riktignok ikke fullt så spektakulært, men havnet etter oppmåling bare en halvmeter lenger unna flagget. Øystein kunne dermed innkassere prisen i dagens første delkonkurranse.

Longest drive skulle ikke avgjøres før på hull 17, med et relativt langt utslag før en fairway i motbakke, med tøffe bunkere midt i mot. Mens de passive gikk for taktikken om bare å treffe fairway ved å spille hard ut venstre med en draw, viste den tidligere så beryktede jernkongen Steinar guts og dro seieren enkelt i havn.

Joda, enkelte viste så absolutt sporadisk gode takter på denne vakre høstdagen. Likevel var det Steinar og Trym som oftest var innom flytsonen, og sanket poeng jevnt og trutt uten for mange tykke streker på scorekortet. På det aller siste hullet fullførte imidlertid Trym kronen på verket, da han satt en 16 meters putt til store ovasjoner fra de fremmøtte.

Det skulle bli uhyre spennende å lese den endelige resultatlisten under banketten senere på kvelden.