Tradisjonell TGA i utradisjonelle tider

Koronaepedemien stoppet ikke TGA, selv om reiserestriksjoner forhindret utenlandstur med etterfølgende 14-dagers karantene. Et endags arrangement i Bærum ble et knallbra alternativ for vårens turnering, selv om værgudene (heller) ikke var på vår side

Etter en utrolig fin vår med masse sol og til dels svært gode temperaturer, var det lite oppløftende å lese værmeldingen på lørdag 6. juni. Ikke bare skulle det regne, det skulle regne mye. Heldigvis ble været noe bedre enn fryktet, og runden ble gjennomført som planlagt med - etter forholdene - godt spill og god stemning.

Trym storspilte på egen hjemmebane, og dro i land en relativt komfortabel seier på Bærum Golfklubb i Lommedalen, foran Morten og Trond. Per Anders fikk ikke full uttelling på scorekortet, men vant likevel begge delkonkurransene closest-to-pin og longest-drive på runden. Preben fikk (om mulig) enda verre uttelling, men ble tildelt juryens hederspris for innsatsen.

Resultatliste etter TGA V20:

1  Trym        18 + 20 = 38

2  Morten      15 + 19 = 34

3* Trond       20 + 11 = 31

4  Michael     16 + 15 = 31

5  Øystein     12 + 14 = 26

6  Steinar     12 + 13 = 25

7  Per Anders  10 + 14 = 24

8  Preben       9 + 10 = 19

*) Trond tok tredjeplassen foran Michael grunnet handicapregelen.

Etter runden ble det premieutdeling, middag og bankett hjemme hos Øystein på Haslum. En kopi av opplegget fra H18, og nøyaktig like hyggelig. Scampi, indrefilet og ditto vinpakke, en perfekt aften.

Les alt om TGA V20: invitasjonen, golfrunden og banketten.

Stemningsfull avslutning

Om formiddagen hadde vært sur og kald, var atmosfæren både lun og behagelig på hjemme-ikke-helt-alene-festen etter turneringen. Øystein er definitivt det perfekt vertskap, der han varter opp med lekre retter og velsmakende drikke, og setter rammen for en optimal avrunding av TGA V20. Stor takk

Ganske umiddelbart etter runden, forlot samtlige Lommedalen og satte kursen mot vesentlig mindre landlige strøk av Bærum. De med fast bostedsadresse i kommunen, kjørte hjemom egen bupæl for å dusje og skifte, mens askerbøringene fikk benytte seg av fasilitetene hos Øystein. Smått om senn var hele feltet gjenforent på Haslum, og alle mann ble umiddelbart satt i arbeid under kyndig prosjektledelse og stram delegering fra husverten selv; dette har han gjort før.

Per Anders dro frem slantene fra siste firmafest, og blandet longdrinks med egenutviklet sourmix. Resten av gutta-krutt kuttet løk og tomater og jordbær og fingre, mens Øystein overvåket både kontinuitet ift work in progresss, og den varme grillen på terrassen. Samtidig inntok Morten og Trond rollen som komite, og begynte å finregne på de relativt gjennomvåte og dels uleselige scorekortene som var innlevert.

Da maten var sånn noenlunde under kontroll, kalte seremonimestrene inn til premieutdeling i stuen. Samtlige herrer var iført både skjorte og mørk blazer, som seg hør og bør under offisielle tilstelninger. Men regjerende mester Steinar hadde (av en eller annen grunn) ikke fått med seg dette ritualet, til tross for de 38 foregående turneringene i TGA's historie. Han stilte i svett oransje piquet, og tenkte for seg selv at det nok var innafor. Du verden så feil han kunne ta, her ble det mumlet om kandidatur til "tabbetrofeet", hva nå enn det måtte være.

Morten og Trond, som åpenbart har fått med seg TGA's statutter, hadde handlet smått og stort i proshoppen i Lommedalen etter avsluttet runde, og ledet an i den formelle delen av programmet. Incidenter ble påpekt, enkeltspillere ble berømmet. Da resultatlisten ble opplest fra jumbo og oppover, florerte det med baller, pegger, markører og drikkeflasker i deltakerpremier, med virtuell highfive fra komiteen og høflig applaus fra øvrigheten. PA mottok heder for både longest-drive og closest-to-pin, men spenningen sirkulerte nok mest rundt de to øverste plassene på pallen. Utfallet var helt åpent.

Finregningen medførte at Morten måte bite i de sure sokkene, mens Trym klatret helt til topps på seierspallen. Mumling fra sofakroken med konspirasjonsteorier om hjemmebanefordel, ble umiddelbart avfeid.

Juryens pris "for særlig hederlig innsats i den nedre delen av resultatlisten" tilfalt denne gangen Preben, trolig dessverre høyst fortjent. Av de 18 hullene som ble spilt, presterte han hele 7 eller flere slag på utrolige 12 av hullene, og da var par-3 hull iberegnet. Det blir ikke fryktelig mange stablefordpoeng å hente på denne måten. Sorry.

Deretter gikk vi til bords, med en meters avstand. Grillede scampi på mangosalat, grillet indrefilet med et vell av tilbehør, fantastisk vin som fylte ganen og utfylte maten, og gledet både kropp og sjel... jo, dette var et meget velsmakende måltid. Skravla gikk rundt bordet, om korona og annet, men da klokken nærmet seg to timer over midnatt og en sjakk-app ble hovedtema, var det nok på tide å runde av.

Nok en vellykket TGA var ved veis ende, selv i de pussige tidene vi er omkranset av. Det var på forhånd slett ikke gitt at det skulle bli en vårturnering i 2020, med kornoapandemien hengene over oss. Men sannelig fikk vi også gjennomført den 39. turneringen i historien. Til høsten snakker vi om et rundt tall. Og neste vår er det faktisk 20-årsjubileum for golfklubben, monn tro hva vi finner på da?

Hustrig vårturnering

Neida, det var faktisk ikke koronapandemien og de omfattende smitterverntiltakene som voldet mest bekymring i forkant av vårturneringen i Lommedalen. Det at sommervarmen plutselig ble erstattet med nidtrist sipregn og kalde gufs fra nord, var imidlertid nesten en avlysningsgrunn. Komiteen stod i mot

I motsetning til høstturneringen i Roma, var det definitivt høstvær på Bærum Golfklubb denne lørdagen i starten av juni. Noen av de påmeldte forfektet sågar mulighet for en ukes utsettelse av vårens runde, tidlig samme dag som turneringen skulle gjennomføres. Det ble imidlertid raskt nedstemt, og fortroppen møtte opp på banen i god tid for å rapportere siste status tilbake til øvrigheten i feltet.

Trym hadde påtatt seg ansvar for å booke starttider, men klarte å rote seg bort i deltakerlisten. Mens Dag-Atle fikk beskjed om at touren var fullbooket og at han måtte holde seg hjemme, endte Preben med å starte under pseudonymet 'Dag-Atle'. Morten var blitt 'Ove' for anledningen. Forvirringen var komplett, og utdelte scorekort med tildelte tilleggsslag var av høyst ymse relevanse, inntil endelig korrigering. Etter nitidige forsøk med både opp- og bortforklaring fra Trym, og etpar obligatoriske utslag med en meters avstand på driving rangen, var vi startklare for første tee klokken 1130. Naturligvis kunne ingen håndhilse på medkonkurrentene jfr smittevernreglene, men stemningen føltes likevel oppstemt. Trond tok som vanlig lead ift den uortodokse flightfordelingen, og alle med 'D' i fjerdeposisjon i etternavnet fikk starte i første pulje (Trond, Øystein, Michael og Preben), resten (Trym, Per Anders, Morten og Steinar) fikk slå ut ti minutter senere. Mulligan på førstehullet var innvilget, tradisjonen tro, uten at noen valgte å benytte seg av tilbudet.

Det var småstusselige 10-12 grader i luften, og et duskregn man ble våt av, under hele golfrunden. Bortsett fra Preben som stilte i korte benklær, var det heltrukken regnbekledning som gjaldt for de resterende denne junidagen. Banen var i relativt fin stand, selv om greenene absolutt ikke holdt noe som liknet på Roma-standard. Spillet varierte som vanlig forholdsvis vidt mellom de enkelte deltakerne. Noen kom i flytsonen allerede fra første hull. Trond noterte seg for hele 20 poeng ut, og lå an til en ny knallrunde, Trym lå like bak med 18. I den andre enden av skalaen var det andre som slet ditto mer med sitt elementære golfspill. Preben lå aller nederst med kun 9 poeng ved runding, PA hadde bare ett poeng mer.

Regjerende mester Steinar utførte sitt sedvanlige spill i sisteballen, da han plutselig hørte eleverte stemmer fra toerballen bak seg. "Hei du i blå jakke, vi har sett på deg hele tiden, du sinker spillet." Legges godvilje til, var det i beste fall en overdrivelse, dog på grensen til soleklar løgn. Tempoet var faktisk mer enn tilfredsstillende, og de to ballene våre fulgte hverandre tett gjennom hele runden. Trym har vel også tidligere vist avvikende hang til lettere oppfarende gemytt ved selvopplevd urettmessig behandling, og tente på absolutt alle pluggene, denne gang på Steinars vegne. Glosene han serverte til toerballen (og som trolig kunne høres oppover store deler av Lommedalen), kan definitivt ikke gjentas på trykk. Men det stilnet i hvert fall de to eldre herremennene i ballen bak, som nok mistet både motet, høreapparat og gåstol under overhøvlingen. For øvrig bør det bokføres at hele 18-hullsrunden ble gjennomført på nøyaktig fire timer, som trolig er blant de raskere rundene på TGA.

Årets vårturnering var naturligvis heller ikke blottet for underfundigheter, som seg hør og bør. Noen av incidentene har vi dog sett opptil flere ganger før, ikke desto mindre interessant å kommentere. Noen slo et slag hvor ballen havnet en meter bakenfor utslagsstedet. Andre hadde åpenbart valgt feil dag for å spille golf, og oppsøkte 100% konsekvent både oppi, bak og inni absolutt ethvert mulig hinder som var anlagt på banen.

Av det mer bisarre slaget, bør nevnes Tronds utslag på et par tre hull. Vått grep og våt hanske medførte at kølla glapp i samme øyeblikk, og fôr 25 meter i skuddretningen, mens ballen landet pent på greenen. Et trickshot av det sjeldne, som neppe anbefales å kopiere.

Beveger vi oss inn på det mer obskøne, kunne førsteballen observere Steinar med en aldeles ny golfteknikk. Den bestod av gjentakende sparking(!) på golfball, med hensikt å flytte den til side for en stor stein som lå strategisk ugunstig til ift siktretningen. Komiteen er orientert.

Closest-to-pin ble vunnet av PA, enkelt og greit. Når det gjaldt longest-drive delkonkurransen, hold faktisk Preben posisjonen etter at førsteballen hadde gjort seg ferdig. Det skal samtidig sies at han også var eneste mann i avmerket sone. Stolt fikk han markere landingsstedet, noen få titalls meter innpå fairwayen. Naturligvis fremviste samtlige i andreballen kraftigere armmuskler og ditto mer presisjon. Per Anders hadde åpenbart størst muskelmasse av alle, og kunne notere seg for storeslem i delkonkurransene.

Da siste ball var satt i koppen på hull 18, var det helt ok at runden faktisk var over. De fleste av spillerne var blitt godt våte og kalde. Men det opplevedes relativt pussig å ikke kunne takke medspillerne for en hyggelig runde med et godt gammeldags håndtrykk à la 2019. Som de pliktoppfyllende borgerne vi faktisk er (i hvert fall en gang i blant), holdt vi oss strengt til smittervernanbefalingene fra FHI, og takket for oss med albuen. 

Humøret var det imidlertid ingenting å utsette på, stemningen blant spillerne var på topp. Feltet stakk derfor en kjapp tur innendørs på klubbhuset for en kopp kaffe, og for å oppsummere dagens opplevelser. Javisst, du hørte riktig, absolutt ingen afterøl. Her skulle jo de fleste kjøre bil til den etterfølgende middagen med bankett. 

Bytte av svette og våte klær og sokker var svært etterlengtet, og dermed ble klubbhusseansen raskt og effektivt avsluttet umiddelbart etter at 8 kaffekopper var vel fortært. Vi hadde jo et kveldsprogram som ventet på oss i et festlokale på Haslum.

TGA V20 Corona Edition

Koronapandemien stopper selvsagt ikke TGA, vårens turnering gjennomføres som et endags arrangement på lørdag 6. juni

Den 12. mars stoppet Norge opp, mens resten av verden raste rundt oss. I tiden som fulgte ble det stadig færre som trodde det ville være mulig å gjennomføre større golfturneringer denne våren. Regjeringen med statsminister og helseminister i spissen stengte ned all sportslig aktivitet og øvrig sosial virksomhet, med påholden hånd fra både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Svært inngripende og ekstraordinære tiltak som påvirket oss alle i ukene som fulgte

Espen Nakstad (FHI) ble vår nye gud, og alle gjorde som han sa. God håndhygiene, maks fem personer sammen med minimum to (senere en) meters avstand. Joda, nordmenn er særs lovlydige borgere som nok også kan fungere greit i en diktaturstat, så lenge underliggende intensjon er formulert i beste hensikt

Golf var imidlertid en av de første idrettene som fikk gjenoppta en viss form for aktivitetsnivå, dog uten high fives og aftergolf på klubbhuset. Senere oppmykning av smittevernsretningslinjene har medført at vi i dag kan arrangere turneringer med inntil 20 personer om gangen. Siden vi med dette er godt innenfor egen medlemsmasse, er det en glede å kunne invitere til vårturnering i TGA for tjuende gang

Reiserestriksjonene opprettholdes inntil videre, som betyr at V20 må arrangeres i hjemlandet. Vi går ditto for kortreist golf, og satser på en drømmereprise av opplegget fra H18 forrige høst. Lørdag 6. juni spilles to etterfølgende baller ut fra Bærum Golfklubb, hhv klokken 1130 og 1140. Værmeldingen antyder mer høststemning enn vårsol, men vi satser på at dette forandrer seg til det bedre før lørdag

Åtte medlemmer er påmeldt turneringen, og vi nevner i fleng: Trond, Preben, Morten, Steinar, Per Anders, Øystein, Michael og Trym. Dag-Atle er etteranmeldt som førstereserve (må avklares). At Trym skulle ha en form for hjemmebanefordel, fikk vi avkreftet som fake news ved forrige korsvei (H18), men kan diskusjonen legges helt død?

Etter runden vil det bli individuell transport til Øysteins residens på Haslum, der det som vanlig er lagt høye forventninger til bevertning. Regjerende Romamester og hedersprisholder, må sørge for at vandretrofeer og -slips befinner seg på lokasjon i god tid før premieseremonien tar til. God stemning er dog et individuelt ansvar