Skrekkingytende startfelt

Med sjokkartet og skrekkblandet fryd, skummer vi deltakerlisten til høstens desidert fuktigste turnering. Og med fuktig snakker vi selvsagt ikke om været, men om statuttene til TGA. Drink'n drive!

Det er urovekkende mange skumle kandidater i høstens utsatte tour. Ikke bare finner vi flunkende nye fjes i galleriet, her tørkes det også støv av gamle sirkushester som atter en gang kjenner odøren av tørr sagflis i manesjen. Og så har vi selvsagt alle dei faste postane som alltid møter opp til en hver turnering fordi de tilsynelatende ikke har bedre ting fore. Hele ni TGA'ere har nå bekreftet sin tilstedeværelse under H10, flere er fortsatt i tenkeboksen. Dette blir en kjempetur!

Før var det morsomt med sne

Ikke nå lenger. I hvert fall ikke i golfsesongen. Komiteen er slett ikke mørkeredd når den arrangerer høsttour i slutten av oktober

Etter en smått famlende planleggingsfase, er det endelig foretatt en helhjertet beslutning om å flytte TGA H10 til helgen 22-24. oktober. Åstedet for begivenhetene blir etter alle solemerker på Nøtterøy GK, med storslagne hyttefasciliteter bare et puslete nierjern fra banens tiende hull. At hytten likevel ikke er i
Tryms eie (som tidligere nevnt) kan vi fint leve med. Det vil nok fortsatt oppleves som en stilfull tur, uten at noen trenger å putte mer enn maks et par-tre lapper i reisekassen. Og da snakker vi altså om all inclusive. Det vil si, i hvert fall om vi holder eventuelle drikkevarer utenom...

Grunnen til utsettelsen skyldes en ualminnelig laber oppslutning om touralternativet i september. Sender en klar tanke til Steinar, som hardnakket påstod å ha fått innvilget seg en frihelg. Nå må nok hele prosessen restartes, vi krysser fingrene for at det løser seg likevel.

Med hele åtte forhåndspåmeldte til oktobertur, kunne ikke komiteen unnlate å ta dette til etterretning. Reiselederen har derfor lagt seg usedvanlig godt i sælen, og parametersatt samme opplegg en hel måned nærmere jul. I skrivende stund har følgende lystige personer sendt sin påmelding: Trond (regjerende mester), Per Anders, Ove, Øystein, John Thomas, Odd-Morten, Preben og Trym (reiseleder). Og det festlige er at vi fortsatt har plass til enda flere deltakere i feltet.

Men (det er ofte et men), her må det av åpenbare grunner tas ett og annet forbehold. Den 22. oktober i fjor var banen stengt. Året før holdt de dog åpent til langt ut i november. Om Nøtterøy GK i år velger å kaste inn golfskoene før vi har klargjort golfkøllene for avreise, vil hvert enkelt transportmiddel motta nye koordinater som kan plottes direkte inn i GPS'en. Komiteen vil pleie sitt tette kontaktnett langs hele den svenske västkusten, og ha flere backup reisealternativer liggende to køllelengder unna. Husk, i Sverige stenger banene aldri.

Nøtterøy GK er likefullt innstilt som komiteens førstevalg for H10. Hytten er allerede bestilt, alle deltakerne kan fråtse vilt i enkelt- eller dobbeltrom etter eget forgodtbefinnende. Det finnes sengetøy on location, og vestfoldpolakker besørger vask av kåken når vi forlater på søndag. Egen kokkelør er forhåndsbooket for et festmåltid på lørdagskvelden, Tønsbergs pulserende natteliv venter oss til langt ut i de små timer. Dette borger for et komplett weekendopplegg uten pinlig stillhet, og med absolutt alle rettigheter!

Kast loss og send inn din hastige etteranmeldelse til årets garantert siste golfturnering. Ber også om at alle forhåndpåmeldte bekrefter sin deltakelse til TGA, slik at vi får ro i rekkene. Dette blir kanon!

Hektisk lobbyvirksomhet

Det hersker det komplette kaos omkring TGA H10. Med kun fire påmeldte til 24. september, bedriver enkelte kjernemedlemmer hyperaktiv lobbyvirksomhet for å få utsatt høstens turnering

Prosessen er naturlig nok undratt offentlighet, men målsetningen er soleklar; å få komiteen til å utsette turneringen til den 22. oktober. Sistnevnte alternativ har åpenbart visse utfordringer i forhold til lys og varme på norske golfbaner i en hektisk førjulstid, men vi har da vært der før! Derimot kan det faktisk se ut til at vi klarer å stable på beina 2-3 flighter (8-10 personer) til dette touralternativet. Det skal man som kjent ikke kimse av - hva nå enn det innebærer.

Komiteen har derfor proklamert selvransakelse, og vil gi en klar og utvetydig feedback i løpet av neste uke. Dette inkluderer ikke bare tidspunkt for avreise, men også lokasjon. Det kan nemlig faktisk se ut til at Trym har skrytt på seg en hytte på Nøtterøy, som han slett ikke har noen som helst eierinteresser i. Vi er usannsynlig spent på en detaljert forklaring fra den kanten, før bloggredaktøren tar ordet skandale i sin munn. Men det er altså uhyre nært... følg med videre!

Trolig endringer i programmet

Stusselig oppmøte foran høstens tour, kun tre påmeldte til Tryms hyttepalass på Nøtterøy, siste helgen i september. Dette kan vi da ikke være bekjent av! Komiteen tar samling i bånn og vurderer weekendalternativer i oktober. Med mindre TGA blir nedlesset av overstrømmende etteranmeldelser i løpet av de neste dagene...? Få siste nyheter om H10 på blogg og Facebook!
PS! Komiteen vurderer samtidig et opplegg for vårens jubileumsarrangement, mer info snarlig.

Høsttour til Nøtterøy?

Trym er tilbake etter noen års fravær, men tar grep om høstens touropplegg. Fredag la han ut en teaser på TGAs Facebookgruppe

Trym inviterer store og små til pølse-fest på hytta si i Nøtterøy, siste helg i september. Om været er tilforlatelig er det særs gode grunner å anta at man kan påregne en golfrunde eller fire på Nøtterøy GK, praktisk talt beliggende i hans egen rosehage. Som en høytidelig gest til høstens TGA-deltakere, har Trym også valgt å sponse banens H10. Her har komiteen virkelig lagt bredsiden til og slår på stortromma! Hytta byr ellers på ekstravangante fasciliteter med sengeplass for inntil 20 golfere og dets like.
Reiselederen vil trolig avsløre flere pikante detaljer fra tour-opplegget når tidspunktet for avreise nærmer seg. Inntil da kan vi røpe at estimert ankomst er etter normert arbeidstid på fredag den 24. september...

Kvelden kan enten avstedkomme en selvkomponert middag i huset, subsidiert et besøk på dertil egnet etablissement i Tønsberg eller omegn for en enkel bevertning. Turneringslederen antyder to fulle golfrunder på lørdag formiddag (om mulig ut fra lysforholdene), minst én av disse vil være tellende i TGA. Eget kveldsarrangement som inkluderer både kokk og grilling, holdes for nåværende totalt hemmelig. En alldeles strålende weekend avsluttes så på søndagen, med en eller to golfrunder før vi tar fatt på returen til hverdagen.

Komiteen ber alle sine lojale urmedlemmer innstendig om umiddelbart å informere egen familie om at de er indisponible for huslige forpliktelser den siste helgen i september, merke av helgen med en stor rød ring i almanakken, for deretter å orientere komiteen om deres deltakelse! Unødvenig å legge til, men golf er selvsagt aller mest moro når man har TGA-logoen på brystet!

Drømmetur mot alle odds

To uker før avreise var det stor skepsis internt i komiteen om Palmaturen kunne gjennomføres. Islandsk vulkanaske lammet all flytrafikk, vi måtte tenke nytt

Komiteen hadde backupplaner klare, med flyløse alternativer langs hele den svenske vestkysten fra Strömstad til Helsingborg. Men selv om TGA har gode minner fra harryturer over kjølen, ville det vært en regelrett nedtur å måtte bytte ut grønne greener på Mallorca med gulbrune fairways i Bohuslän. Heldigvis var Eyjafjallajökul i godlune.

Reiseleder Per Anders skal ha stor honnør for både planlegging og gjennomføring av vårens tour, selv om det tidvis også var spredte tilløp til beskjedne bidrag fra andre i reisefølget. Det var et alldeles prikkfritt arrangement, som det nok kan bli vanskelig å matche på senere turer. At været vekslet fra det genialt strålende til det tragisk miserable, kan neppe belastes arrangementeskomiteen for touren.
Trond tok sin femte tittel, og troner med det alene i toppen av listen over flest seire i TGA. At han også vant i ren utklassing-stil, lar vi så forbigå i stillhet...

Samtlige artikler fra turen til Palma, både før og etter avreise, kan gjenfinnes ved å klikke på denne linken. Alternativt kan du velge å fordype deg i reisereferater i etterfølgende artikler, vel bekomme!

...4 Sju deltakere legger ut på reisen sydover, via Rygge
...4 Spanske småretter i genuint sjarmerende restaurant
...4 Kort oppvarmingsrunde blant fjærkre på Poniente
...4 Første konkurransedag allerede på åpningsdagen
...4 Argentisk steakhouse, etter intens oppfordring
...4 Trond knuser absolutt all motstand i vårens TGA
...4 Noen forsover seg til kveldens premieutdeling
...4 Hovmesteren tar grep og forhindrer matsmugling
...4 Antatt høydepunkt blir det absolutte antiklimaks
...4 Oversvømmelse på flyplassen forsinker hjemreisen

Og har du - mot formodning - fortsatt ikke innbetalt utestående til reiselederen, bør du snarest lukke øynene og logge på i nettbanken.

Full forvirring ved hjemreise

Vi var ikke askefaste på Mallorca, men hjemturen gikk ikke helt etter planen. Trolig ble det satt ny nedbørsrekord denne dagen

Uten vesentlige håp om værmessige forbedringer, ble det besluttet i stammeråd å forlate Son Muntaner før tiden, og heller vende snuten mot flyplassen. Regnet høljet virkelig mens vi kjørte på motorveien. Trommingen på blikktaket var øredøvende, viskerne tok knapt unna fossefallet, og trafikken gikk i
bedagelig dorgefart gjennom elvedeltaet. Heldigvis er det korte avstander rundt Palma, og vi hadde rikelig med tid.

Vel inne på flyplassen, var det åpenbart at terminalbygningen slett ikke var dimensjonert for nedbørsmengder av dette kaliberet. Bygningen lakk som en sil, bøtter og kluter var spredt i et fånyttes forsøk på å begrense inntrykket av Palma International Airport som badeland. Staute nordmenn som har opplevd en gråværsdag eller to, lar seg ikke provosere av manglende flomvern og råteskader. Med tungen i rett munn fikk vi pakket om deler av det våte golftøyet og plassert det på en slik måte at vi nok en gang kom innenfor Ryanairs rigide bagasjeregelverk. Damen i skranken hadde ingen formening om hvordan man håndterte spesialbagasje, og golfbagene ble derfor etterlatt i stabilt sideleie midt i avgangshallen. Vi tuslet videre mot sikkerhetssonen, og dumpet etter hvert ned på hver vår pinnestol. Da var det bare å vente på at flyet vårt skulle ropes opp, og krysse fingrene for at bagasjen også til slutt havnet på samme fly som oss.

Ca førti minutter før oppsatt avreisetidspunkt, ble det opplyst om at flyet skulle gå fra terminal A. Like etter var flyavgangen fjernet fra alle flyplassens dataskjermer, og
noe så moderne og fancy som en informasjonsdisk var det naturlig nok ikke budsjettert for på denne spanske flyplassen. Norskættede passasjer med en umiskjennelig eim av mosselukt ble observert som hodeløse høns, flaksende fra dataskjerm til dataskjerm, uten mål og mening. Rykter skulle ha det til at flyet var omdirigert til terminal D, basert på en krusedull på noens boardingkort som med svært god fantasi kunne minne om en bokstav. Vel, i mangel av alternativ plan, valgte også flertallet av vårt reisefølge å følge rykteflommen helt til ytterste pir på terminal D. Langt der fremme i en mørklagt gate stod en blond variant av en Ryanairansatt, som på spansk vis himlet med øynene, trakk oppgitt på skuldrene og visste absolutt ingenting om noe som helst. Den unge damen i den stramme uniformen mente imidlertid å erindre at de fleste av Ryanairflyene vanligvis gikk fra denne terminalen. Men å ose av trygghet og overbevisende kunnskaper, var nok ikke blant hennes aller sterkeste sider. Uten forvarsel dukket plutselig ny info om flighten opp på et fåtall av monitorene, og dermed var det bare å LØPE som besatt tilbake(!) til terminal A i fullt firsprang - rundt regnet samme distanse som en halvmarathon - i motsatt retning.

All løpingen og transpireringen i den smått klamme terminalbygningen var selvsagt helt og holdent til ingen nytte. Tilbake ved utgangspunktet, kunne vi se at det slett ikke sto noen fly utenfor gaten. Gjennom vinduet så vi i stedet noe som liknet mer på det åpne havet, enn en rullebane for fly. Her var det åpenbart mer vann enn ønskelig, dette kom utvilsomt til å ta tid! Siden vi likevel var bakerst i køen, valgte vi å sette oss ned og avvente situasjonen. Det var lurt, først halvannen time senere ble det endelig varslet boarding. Som de sist ankomne var vi naturligvis også aller sist ut av døren på flyplassen, og sist inn på bussen(!) som tok oss til flyet... og dermed aller FØRST ut av bussen og inn i selve flykabinen! Og med fire cm standard benplass på samtlige seterader unntatt ved nødutgangene, var vi
ikke sene om å kapre de eneste first class setene på Ryanairs kveldsflyvning tilbake mot Rygge.

Det var allerede langt på natt da vi ankom gamlelandet. Relativt trøtte i trynet rasket vi med oss både medbragt bagasje samt noe nytt og nyttig fra taxfreeshoppen før vi fant våre respektive biler i parkeringshuset. Med relativt lav grad av kreativitet plukket vi tilnærmet det samme reisefølget som ved utreise, og fikk transportert våre korpulente kropper tilbake til opprinnelig bostedsadresse og egen seng, trygt og uten varige mén.