Saken er biff

På turen til Marbella V04 ble TGA introdusert for begrepet argentinsk steak. Da noen ba om at det skulle sjekkes hva som fantes av steakhouses i Palma, var ikke komiteen sen om å gjøre litt aktiv research

Blant sprikende restaurantanbefalinger falt valget på det knøttlille etablissementet El Rancho, kun 5 minutters springmarsj fra hotellet. Umiddelbart virket det folketomme lokalet alt annet enn åpent, da vi ankom klokken 21 sharp. Men vi var bare de første middagsgjestene for kvelden. Vi fomlet oss raskt gjennom menyen og forkastet alle evt velmenende tips fra vår spanske servitrise. Her skulle vi kun ha et stykke lettere stekt kjøtt av en viss
størrelse, minst mulig klissete saus, et par never chips som side order, akkompagnert av en rimelig heavy spansk Riojavin. Saken var biff!

Maten var kostelig, men regningen var det slett ikke. Ytterligere noen gjester dukket opp på nabobordene, men restauranten ble langtfra full, noe som for øvrig var oss fullstendig uvesentlig. Biffmåltidet ble avsluttet med noe søtt til kaffen, før vi i flokk og følge kunne trampe ut i Palmanatten. Turen gikk mot de trangere smug av gamlebyen, der vi dumpet ned på falleferdige barkrakker i en halvt luguber kneipe...

Drinker av ymse slag ble lettere fordelt blant forsamlingen, som inntil dette hadde vært høyst tilstedeværende. Plutselig satt opptil flere - snart alle - med hver sin mobiltelefon av nyere dato og fomlet med teknikken. Hvordan var nå livet der hjemme? Og hva var webadressen til denne fjesboken? Fantes det en app for iPhone? Nysgjerrighet hos mindre IT-begavede siviløkonomer var over kokepunktet, alle spørsmålene var dumme, og haglet inn fra øst og nordvest. Smått om senn hadde hele gruppen rebootet sitt internminne og slettet gamle fordommer om Facebook. PA var kanskje kveldens mest dristige, som djervt valgte å legge ut sine helt private tanker på sin egen FB-profil. Ser vi en ny vår for TGAs egen Facebookgruppe? Vel, bare tiden vil vise, men det er vel kanskje fortsatt uhyre lite som tyder på nettopp det.

Gruppen vandret videre, lettere på måfå. Nattklubbgeneralen hadde for lengst innstilt radaren på et særlig utvalgt nattlig etablissement langs strandpromenaden, men tiden var ikke moden... Lokalet var helt folketomt, uansett hvilke argumenter både nattklubbgeneralen selv og stedets innpisker kunne lokke med! Så, mens vi avventet stinn brakke, ble vi hengende på en utepub og vurdere situasjonen.

Rundt midnatt tok enkelte til vettet, mens de mest ihuga dansløvene heller besluttet å investere større deler av sitt reisebudsjett i blinkende lys, technomusikk og overprisede drinker... i et knapt halvtomt lokale! Og som så mange andre shorte finansielle beslutninger tatt i et nedadgående marked, gav heller ikke denne særlig uttelling. En halvtime senere var SAMTLIGE TGA'ere i seng. Avslutningen av turneringen var noen timer unna!