Steinar, PA, Trond og Morten gikk ut først i looserballen, mens Øystein, Ove og Preben fikk gå i lederballen, rett bak. Illusjonen var åpenbar, så langt var ingen offisielle TGA-poeng utdelt. Kanskje snarere tvert i mot!
Rimelig snart ble det konstatert at det var spillere i feltet som trolig hadde tjuvtrent seg gjennom både sluddbyger og sprengkulde sist vinter, og kunne fremvise både golfinnsats og golfevner langt over alle realistiske forventninger på denne solrike ettermiddagen tidlig i mai. Man trengte da slett ikke være spesielt bevandret innen golfen for å observere overraskende mange velplasserte golfslag som fór gjennom luften over Poniente.
Selv om det var sparsomt med både ovasjoner og stående applaus fra sidelinjen, bar mange av golfslagene kvalitetsmessig preg av å likne TV-golf, slik vi aller best liker å se det. Humøret var dermed usedvanlig bra til en konkurransedag å være, selv om alvoret lå like oppunder overflaten. Paradoksalt nok ramlet flere 10-meters putter rett i koppen, mens putter med vesentlig lavere odds gikk stang-ut.
At Steinar mister hodet, er knapt et nyhet. Men denne gangen var det altså ikke sitt eget, men syverjernets tyngdepunkt som forlot sitt skaft. Dette kunne faktisk vise seg å bli uhyre utslagsgivende?
At Ove ved et tilfelle valgte å påpeke at Preben slo ut en halv millimeter foran utslagsstedet, ble naturligvis behørlig notert i protokollen. Men så, mens Ove var opptatt med å slå ut egen ball fra samme tee like etter, ble markeringen spøkefullt flyttet hele to meter bakover. Overraskende nok fikk ikke Ove hendelsen med seg. Måpende og høyst motvillig aksepterte han dog sin straff, men uten å skjønne et dugg av hvordan han kunne feilberegne utslaget. Spøken ble selvsagt avslørt noen hull senere, i god tid før scorekortene skulle kalkuleres.
Trond kunne imidlertid smile om kapp med solen, og spilte til sitt livs handicap. Morten overrasket alle, trolig seg selv inkludert. Etter første dag av TGA lå Morten
nest best av samtlige, med hele 32 poeng på scorekortet! Dernest fulgte deltakerfeltet i tur og orden helt ned til jumbo. Preben lå vanvittige 14 poeng bak Trond, faktisk bare tre fattige poeng mer enn han fikk på 9 hull i oppvarmingsrunden tidligere på dagen. Som et lite plaster på såret kunne Preben imidlertid innkassere seieren i closest-to-pin konkurransen, og dermed var ikke dagen bortkastet for noen:
.1 Trond .... 36.2 Morten ... 32
.3 Steinar .. 30
.4 Øystein .. 29
.5 Per Anders 26
.6 Ove ...... 25
.7 Preben ... 22 (CP)
Etter 27 spilte hull på idylliske Poniente, kunne forsamlingen med skjelvende ben og varmt bankende hjerter, dumpe ned i hver sin terrassestol ved klubbhuset, med hver sin høyst velfortjente pilsnerøl i den minst like skjelvende høyrehånden. Og etter ytterligere noen runder med pils og shandie, mest for å stabilisere skjelvingen (åpenbart), dog før feiringen tok fullstendig av, valgte vi å returnere til hotellet for en kalddusj og rask omkledning, før vi skulle innta dagens middag, i tyrens tegn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar