At Son Vida var hakket mer snobbete/eksklusiv i forhold til Poniente, merket vi allerede ved startboden. En ulastelig antrukket og i overkant autoritær starter fikk geleidet oss myndig av gårde til avsatt teeoff 1040. I rekkefølge etter gårsdagens 18 startet Per Anders, Øystein, Ove og Preben i dagens eneste firerball. Morten, Trond og Steinar inntok lederballen bak.Første utslag var av det relativt åpne slaget, og førsteslagene var således umåtelig godt spredt i en vifteform i hele nedslagssonen.
Men så var det også
slutt på moroa. Dette var en konkurransedag og banen var definitivt en konkurransebane! Ikke bare var Son Vida særs vakkert anlagt og velpreparert til det perfekte, den hadde også noen superraske, ondskapsfullt ondulerte greener. Noen fairways var så smale og trange at utslagene derfra gav tilnærmet tunnelsyn, dypt inne i mellom tette kratt, palmer og murte ferieboliger. Slice/fade var definitivt ikke en del av spillet, snorrett var dagens buzz word.
Stedets lokale kremmere hadde nok definitivt tatt poenget, og solgte pent brukte lake balls allerede ved tredje tee-sted. Ove var kun én av flere som shoppet 21 baller for €10 fremfor å satse på eget overmot. Med den selvinnsikten reddet han trolig dagen, det var ikke få ganger at driven satt halvt øst denne formiddagen. Og hver gang Ove med rungende klar røst proklamerte FORE! over hele middelhavsøya, lukket vi andre øynene og ventet i spenning på lyden av
klirrende speilglassruter, eller nye og hittil ukjente spanske gloser fra en særs høyrøstet lokalbefolkning.Det er overhengende sannsynlig at Per Anders hadde dagens mest spektakulære utslag fra tee. Han presterte å sende peggen i en pen bue, flere titalls meter fremover, uten en gang å touche ballen med sin nyervervede driver. PA's andre ball ble spilt fra nøyaktig samme sted, dog denne gangen uten peg. Preben hadde på sin side sannsynligvis dagens fairwayslag, der han sendte ballen klokkeklart 100 meter gjennom luften og rett inn i en brønn! Hvilken idiot hadde plassert en brønn(!) midt på en fairway?
Steinar så ut til å slite uten syverjernet i bagen, og var tidlig ute av dansen om sammenlagtseieren. Han hadde likevel dagens innspill, der han la ballen pent til rette innenfor et høyt inngjerdet område på ca 3 x 3 meter, dog utenfor rekkevidde for videre spill. At runden skulle ende med stusselige 17 poeng på scorekortet, var likevel en stor overraskelse og skuffelse ut fra gårsdagens svært gode spill.
Dagens hendelse var likevel en kjede av etterfølgende incidenter ved hull 17. Preben spilte inn en ball til like utenfor green, i det en måke snapper opp ballen hans og flyr 4 meter av gårde med denne. I nøyaktig samme øyeblikk spiller PA feilaktig på Oves(!) førsteball og sender denne opp mot samme green. I forvirringen som oppstår slipper måken Prebens ball og tar i stedet med seg Oves ball, dog spilt av PA. Et meget uklart antall provisoriske baller spilles så inn mot den selsamme greenen i odde rekkefølge, men førsteballen til Ove
(eller var det PA) er imidlertid søkk vekk! Ballen dukker likevel opp igjen på siste(!) green, der Ove plutselig finner tre(?) merkede baller i spill... Hmm, her lukter det fugl lang vei!!!Komiteen kan vel med en påtakelig grad av undring stille ett og annet spørsmål om føring av scorekort her?
Hele tre par-3 hull måtte til før Trond (som eneste) til slutt traff greenen i første forsøk på closest-to-pin, og vant delkonkurransen. Men det var ikke det hele. Dette var definitvt Tronds dag/tour, han var overlegent best og spilte til smått usannsynlige 42 poeng siste dag. Ingen foran, ingen ved siden, men en hel haug halsende bak. Ove var nærmest med 31 poeng, Øystein og Preben fikk 30 hver:
....1 Trond .... 42....2 Ove ...... 31
...T3 Preben ... 30
...T3 Øystein .. 30
....5 Per Anders 29
....6 Morten ... 21
....7 Steinar .. 17
Selv om komiteen forgjeves forsøkte å holde på spenningen frem til premieutdelingen senere på kvelden, var dette et lost case. TGA var ikke lenger spennende i det hele tatt! Men for all del, vi spilte med...
Klubbhuset på Son Vida lå badet i sol etter runden, og kunne oppvise en burgertallerken som langt overgikk Ponientes. Forsamlingen sloss om solkrem med høy faktor, gnagsårplaster og iskalde pilsnerøl, og hadde det slett ikke ille. Hadde det ikke vært for det relativt tette programmet, hadde vi nok sittet der lenger. Trond, vår designated driver drakk "bare" shantie, og var nok den som var mest klar for å transportere reisefølget tilbake til sentrum av Palma for en nap før kveldens bankett. Vi andre fikk bare henge oss på, etter beste evne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar