Med nattklubb i blikket

Om fredagskveld i Göteborg mot slutten av oktober er en mørk og dyster affære, kan man ikke si det samme om en lørdagskveld. Her snakker vi om pulserende uteliv, wow! Men tåler vi da slikt, lenger?

Umiddelbart etter kveldens stilfulle premieutdeling, ble et passende antall taxier defilert foran hotellets hovedinngang, slik at smørblide golfere på oppadgående rus kunne transporteres standsmessig frem til restauranten Joe Farelli's, midt på Göteborgs paradegate Avenyn.

Det kan sies så mangt om TGA's uskrevne statutter, de er tross alt ikke en gang skrevet ned. Dog vil nok flere av klubbens medlemmer nikke anerkjennende når ordet steak
kommer opp som et utmerket forslag for banketten, denne kvelden intet unntak. Med en carpaccio til forrett, etterfulgt av en blodig biff og en lett fruktig rødvin, var kvelden i ferd med å utartes til en gastronomisk nytelse.

Slikt kan man som kjent ikke være bekjent av. Med velfylt mave og Micke i manko, gikk ferden videre til pubben Lipp, nærmest vegg-i-vegg. Her var det stinn brakke og supergod stemning. Mens noen benyttet anledningen til å slå av en prat med byens smukkere innslag, valgte andre å inngå en høylydt diskusjon om revisjonsplikt. Uansett lyster, natten var i ferd med å gå fullstendig av hengslene, totalt ulikt de seneste turneringene. Trond fikk nok vann på mølla, og følte at tiden var moden for nok en gang å lede an som TGA's ubestridte nattklubbgeneral. Rett over gaten lå nemlig nattklubben Push; da de seks gjenværende golferne stod der i striregnet i køen en time over midnatt, var det ikke vanskelig å forestille seg hvordan etablissementet hadde fått sitt navn, her var det umåtelig trangt!

Etter en halvtime i kø med vann i håret, inngangspenger som skapte forventning om intimkonsert med Madonna, usannsynlig overprisede drinker, technomusikk i øvre sjikt av decibelskalaen, lokaliteter der man hadde dimensjonert for tre personer pr kvadratmeter, purunge mennesker som hoppet opp og ned i takten til bassen... vel, noen av oss følte oss i overkant voksen for dette? Mens enkelte dermed innså at slaget var tapt, valgte andre glatt å ignorere generasjonskløften.