Hele forsamlingen fikk dette med seg, bortsett fra John Thomas og Micke. Så da alle skulle forlate hotellet i 9-tiden, etter en utmerket frokost, hadde de to sistnevnte ennå ikke vist sitt blotte nærvær. PA ba resepsjonen om å ringe opp til rommet deres, men fikk klar beskjed om at gjestene ikke hadde bestilt vekking før klokken 10. Da ble PA streng i målet, langt
strengere enn de skuelystne tidligere hadde fått oppleve av denne milde fremtoningen fra Hønefoss. I høylydt passiar ble partene skjønt enige om at de oppstandne skulle befordre sine legemer til golfbanen for å slå noen slappe baller på rangen, mens de to sistnvente hastig skulle gni søvnen ut av øynene. Vel fremme på banen ville PA avklare ny teeoff, men overlot denne gangen samtalen med John Thomas noe demonstrativt til Trond, som holdt telefonrøret langt fra øret mens John Thomas fikk liret av seg de værste glosene. Enighet om kompromiss ble imidlertid oppnådd, teeoff i to baller fra 1030.
Det er en lettere overdrivelse å påstå at Albatross GK var fullbooket denne lørdagen. Vi var kanskje ikke helt alene, men det var ikke svært langt unna. Egentlig synd, en absolutt strålende bane som var i overraskende god stand, årstiden til tross. Utslag var fortsatt anlagt fra gress, fairwayene trimmet etter alle kunstens regler, roughen høyst overkommelig og greenene raske som nålefilt. Baneforholdene var det ingenting å klage over. Været derimot, var en helt annen greie.
Mens Øystein, Trond, Per Anders og Preben fikk slå ut i den første ballen, avventet Odd Morten og Steinar de to syvsoverne i den andre ballen. Det regnet bare lett i starten av runden, senere regnet det bare mer. Innen to hull var passert, var de fleste relativt gjennombløte. Halvveis i runden var det ingen spillere som ville påberope seg tørre golfsokker, og regntøyets impregnering var absolutt null verdt. Samtidig begynte man også å merke at det kun var noen ytterst få plussgrader luften... Nei, dette var ingen drømmedag på golfbanen!
Med lue, polvotter og dyvåte klær, ble golfslagene parodiske og nokså ustabile. Skjelvingen tok overhånd og gressmatten fikk merke golfernes vrede. Noen glapp køllen i utslaget, andre brukte hele tre slag for
å komme seg forbi dametee. Og alle skrellet plenen som om man skulle brukt ostehøvel... Ingen traff greenen i closest-to-pin konkurransen, og bare PA traff fairway i forsøkene på longest drive. Det ble en mørk dag på flere måter, kanskje en typisk høstturnering? Likevel var det ett og annet lyspunkt...
I den bakerste flighten hadde Odd Morten og Micke en liten konkurranse i konkurransen. Innimellom ble det birdies, noe som ellers var mangelvare denne formiddagen. John Thomas kunne notere seg for dagens lengste putt, en 13 meters perle av et greentreff. Selv om de fleste spilte langt under par, i dette tilfellet godt over par, verserte det skumle rykter om vinnerkandidater i den bakre fireren. Selvsagt røpet ingen resultatene før premieseremonien.
Etter ferdigspilte 18 hull var det unison enighet om at årets golfsesong nettopp var avsluttet, dette var en særdeles våt og kald affære. For første gang på lenge var det ingen som ymtet om 27 hull. Golfklubbens lett stusselige café hadde stengt for dagen, men folket var sugne på en matbit. Det var enda lenge til premieutdeling, middag og bankett.
Etter en rask svipptur innom hotellrommene, tuslet hele feltet til nye Gamla Ullevi for å teste ut Sveriges godaste hamburgare, hos Max.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar