Opp og ned på Dynekilen

Det er forskjell på søndager. Denne var definitiv blant de bedre i TGA-historien. En god natts søvn kunne etterfølges av en rolig fro-kost og utsjekk fra hotellet, UTEN å kjenne den bitre ettersmaken av altfor dyr champagne og altfor billige sigarer altfor høyt oppe i halsen, når barregningen skulle gjøres opp i altfor mye dagslys

Trond stakk ikke av fra regningen, men vinket likevel farvel til res-ten av feltet utenfor Laholmen hotell. Øvrige fem pakket med seg sine leker for en ny solskinnsdag, denne gang på Dynekilens golfklubb

Etter to dager med golfopplevelser i kø, var det ingen som forventet ytterligere golfmessig stigning i programmet for søn-dagsrunden. Det fikk vi da heller ikke. Ba-nens beliggenhet er praktisk i forhold til hjemreise, dette er neppe favorittbane for noen. Dynekilen føles som en endeløs klatretur fra fjelltopp til fjelltopp langt til skogs. Her forekom-mer totalt unødige stigninger som tar pusten fra en. Deretter spilles utslag fra slike høyder at ballen faller flere meter enn den har reell fremdrift i lengderetningen. Bane-
arkitekten må ha vært mer bakfull enn oss da han anla Dynekilens GK. Rett skal være rett, innimellom åp-ner landskapet seg opp. Men når du først tror at du er over det værste, blir du sendt raka vägen inn i skogen igjen... Og opp på neste bakkekam.

Dette var likevel ingen svart dag, snarere tvert i mot! Solen varmet, formen var upåklagelig og banefor-holdene var tross alt nesten like bra som de to foregående dagene. Uten Trond til start, valgte vi å spille som en 5'er ball inntil noen eventuelt stoppet oss. Det skjedde ikke. Allerede ved fjerde utslag oppdaget vi at 2'er flighten bak oss, med carts(!), sakket akterut. Dermed hadde vi ikke en gang et snev av dårlig samvittighet.

Hull 7 var kanskje en av rundens desiderte høydepunkter, et litt pus-sig hull med fritt utsyn fra tee og ned mot flagget. Mens Per Anders legger både første- og andreball godt ut i skogen til høyre, spiller res-ten av feltet tilnærmet TV-golf. Den ene ballen etter den andre plas-seres puttbare centimetre fra koppen,
feltet kan notere seg for to birdies og én par på hullet. Strålende spill!

Men hvor lenge var Adam i Eva? På det neste hullet går det meste galt. Preben er den eneste som slår sitt andre slag på førsteballen, dog uten-for fairway og bakenfor dametee. Øv-rige forspiller sine muligheter med et uttall provisoriske baller i alle him-melretninger. Felles for ballene er at absolutt ingen gjenfinnes innenfor dagsturavstand fra det kortklipte området. Da vi omsider nærmet oss flagget, antydet noen at tabbe-troféet ble utdelt en dag for tidlig. For mens PA og Øystein slukøret tusler forbi greenen på vei mot nye muligheter ved neste utslags-sted, klinker Preben det som var ment som en høy og imponerende 40-meters chip. I samme hastighet som flytoget passerer ubetyde-lige stoppesteder, fyker ballen forbi både hull, green og semigreen. Og mens en fore setter seg gurglende fast i halsen, treffer den bag-gen til Per Anders med et smell, et femtitalls meter opp i skråningen.

Om dette ble den be-rømte tung-en på vekt-skålen for Per Anders forteller historien ingenting om. Etter halvspilt runde og korvstopp, med Steinar i ledelsen, takket PA av for dagen. Resten av runden ble en vennskapelig feide mellom de fire mest utholdende. Skjønt, Steinar var i en klasse for seg denne søndagen. Og Preben hadde nok allerede begynt å fokusere på neste
sesong. På helgens aller siste hull, innser der-for Ove og Øystein at slaget heller vil stå om den hederlige andreplassen. Det spilles dog ikke lenger TV-golf på Dynekilen, annethvert slag duffes og toppes. Når begge sølvkandidat-ene havner i det 20 meter dype vannhinderet rett før greenen ved klubbhuset, står det ikke lenger om eleganse og ære. Her snakkes ute-lukkende om rå maktbalanse og hvem som kan vise til størst utholdenhet. Ove kjemper seg aller nødigst til ett poeng på avslutningshullet, og får stortåa nødvendige centimetre foran Øystein på målstreken.

Søndag .... UT INN TOT
----------------------
.1 Steinar .19 .19..38
.2 Ove .....16 .18..34
.3 Øystein .18 .15..33
.4 Preben ..14 .15..29
.5 PA ......15 DNF..15
.6 Trond...DNS

Det ble håndhilset og utvekslet høflighetsfraser, før de siste restene av høstens deltakerfelt inntok transport mot hjemlandet. Alt i alt ble det en strålende golfhelg i Strömstadtraktene, værmessig trolig den aller beste høsttouren noensinne. Likevel var det flere ting å trekke for arrangementet. Kanskje ble just-in-time just not enough?