Noen gir seg aldri

Da TGA H09 ble avsluttet etter 27 hull, reiste Preben tilbake til hotellet for en avslappende dusj og en iskald pilsnerøl. Resten av feltet slet seg videre gjennom ytterligere 9 hull. Hvorfor?? Fordi de kunne.. Dog uten motivasjon, just for fun! Kall det en bonus

Klokken ble derfor nærmere 21 før årets deltakerfelt endelig kunne samles til bankett på Laholmen hotell. Vi hadde hostet opp et egnet lokale for begivenhetene, vel avskjermet fra våre danseglade med-gjester på hotellet. Men det var ingen tid til overs, komiteen hadde ikke engang tid til å bringe long islands til seremonien. Skammelig!

Øystein og Per Anders ledet selv seansen i rekordtempo, og ropte opp resultatlisten i omvendt rekkefølge. Golfballer og unyttigheter ble fordelt blant deltakerne. To og et halvt minutt ut i premiesere-monien kunne Øystein til
slutt utrope medarrangør Per Anders som årets(!) TGA-mester, etter at han vant både vårens og høst-ens turneringer. En fabel-aktig og imponerende bragd, tross alt. Grattis!

.1 Per Anders 53
.2 Ove ...... 50
T3 Trond .... 48
T3 Steinar .. 48
.5 Øystein .. 44
.6 Preben ... 41

Enkelte mumlet noe om moralske vinnere, men redaktøren ønsker ikke å involvere seg i den slags usakligheter. Deri-mot dukket det opp en røverhistorie om tre ganger grunning av kølle i samme vannhinder og i hvilken grad det var tildelt noen straffeslag for insidenten? Dette får heller
debatteres videre på twitter og facebook og andre annenrangs nettsamfund. PA vant for øvrig også closest to pin, mens Stei-nar klinte til med longest drive. Ved hjelp av WeGolf ble vinner-utslaget målt opp til uvirkelige 237 meter! Her snakker vi kan-skje om longest ever i TGA's historie? Steinar ble også tildelt tabbetroféet, men juryens begrunnelse for tildeling er fortsatt høyst ullen. Et eller annet om comeback kid og missed oportunities…?

På grunn av den sene ankomsten til hotellet, måtte vi haste videre i programmet. Det var bare 10 minutter igjen av middagsserveringen i restauranten, før lokalet atter skulle fylles med svensktoppmusikk. Vi forflyttet oss derfor over i spisesalen, hvor tre retter ble servert i usedvanlig rask rekkefølge. Krabbemousse, hjort med kantareller og sitrussorbet stod på menyen, i utgangspunktet en spennende kombi-nasjon. Men
det var all-deles ingen gourmet-opplevelse. Eller så på-virket den øredøvende musikken fra bandet Nizeguys oss, som tydeligvis hadde fått frie tøyler etter klokken 22. Det var ikke mulig å ha en klar tanke i hodet. Enda mindre å nyte måltidet til fulle, vi måtte labbe videre...

Siden det var folketomt på nattklubben Oxygene, forlot vi hotellet til fordel for puben "Kontoret" down town. Her var det stinn brakke, og vi fikk aller nødigst trykket oss ned på et bord sammen med to av stedets faste inventar. La oss kalle dem Johanna och Theres, for å ivareta deres anonymitet. Etter en times meningsløs konversasjon med de to damene (om lettlurte nordmenn), var det fortsatt absolutt ingenting som tydet på at denne kvelden kom til å ta av mot uante høyder. Snarere tvert i mot!! Øystein og PA så ut til å duppe på bar-krakkene, Steinar hadde allerede hintet om tidlig leggetid under mid-dagen. Og Trond satt med to halvfulle glass med øl foran seg, og slet med å henge med i tempoet. Eh, hvilket tempo? Dette var definitivt ikke i nærheten av definisjonen på "fest"! Til slutt tok Per Anders, Øystein og Preben et dedikert ansvar, og regnet med å etablere en oppbruddsstemning blant øvrigheten. Og etter å ha konstatert at det fortsatt ikke fantes menneskelig aktivitet på hotellets nattklubb, var det lights out for gutta rundt midnatt. Kvelden var visst over. Eller?

Noe skjedde, men her er historiene vage. I bruddstykker har redak-tøren kunnet bringe på det rene at de gjenværende forlot "Kontoret" til fordel for puben "Pråmen" - sammen med sine nyervervede venn-inner, Johanna och Theres. På et tidspunkt returnerte de fem natte-ravnene til nattklubben på hotellet, der de havnet i basketak(!) med hotellets sikkerhetsvakt. Det ble fremlagt påstander om innbrudds-forsøk gjennom feil inngang på hotellet. Likevel klarte TGA’erne på forunderlig vis å snike inn både seg selv og de to Strömstadboerne kostnadsfritt til Oxygene. Sikkert med en velment baktanke.. Men siden var det ingen som så snurten av de to damene! Muligens ville de bare å bevise hvor lettlurte nordmenn er? Det siste referatet fra natten påstår hardnakket at twoface Steinar er observert på danse-gulvet. Men her stopper også alle beretninger. Noen gir seg jo aldri!