Just in time

Prinsippet just in time er etterhvert blitt svært tett knyttet til TGA. På alle turer gjeld-er det å aldri beregne mer tid enn strengt tatt nødvendig - her er det ikke snakk om å legge inn fem minutter slack for å være sikker på å rekke avtaler. Det innebærer at enhver hendelse som forsinker vedtatt plan (hvilket naturligvis skjer hver gang), medfører at opptil flere av tourdeltakerne opplever ubehag om man rekker flyet, tee-off eller andre mindre viktige avtaler. Det pussige er at vi ALLTID REKKER DET, uansett! På avreisedagen ble det beregnet 1 time og 15 minutters biltur til Torp. I tillegg ble det estimert 20 minutter ekstra for å kjøre innom John Thomas i Sandefjord, sette igjen Steinars bil, og deretter kjøre til flyplassen. Med absolutt siste innsjekkingstid kl 14:20 ble avreisetidspunktet matematisk utregnet

Planen ble fulgt til punkt og prikke, trafikken var liten og pulsen slo jevnt. Klokken 14:00 var vi på vei fra Sandefjord til Torp, da John Thomas' Caravelle knelet av tyngden til opptil flere tourdeltakere med dertil tilhørende golfbagger. Vi måtte snu, hente to nye biler, pakke om, kjøre i JT-hastighet (må opp-leves for å forstås) på smale svingete veier, finne etpar kjempesmarte "snarveier" (også kalt gangvei), bråbremse på taxiholdeplassen foran terminalbygget, løpe med golf-bagger og bagger og annen reisebagasje til innsjekkingsskranken, se på klokken og observere at den er nøyaktig tjue minutter over to. Just in time! Og pust ut

Om stressnivået til John Thomas var unormalt høyt på tidspunktet, vites ikke. Men faktum er at han stoppet i pølsekiosken i terminal-bygget, kjøpte en pølse i brød og gikk deretter rett til gaten. Preb-en, som stod bak ham i pølsekøen, observerer at John Thomas slett ikke har plukket med seg sin lunsj. Av pur høflighet bringer han den med seg, men har ikke nubbetjans å ta igjen sin meddeltaker i hur-tig gange. Følgen er at Preben dilter etter med en pølse i brød gjen-nom passkontrollen, ut av terminalen og helt inn i flyet. Vel plassert i sitt sete, får John Thomas servert sin lunsj. Og først da(!) går det opp for ham at han faktisk har glemt noe underveis. Gutta på tur!