Mjölkeröds golfklubb ligger en snau halvtimes kjøretur sør for Strömstad; innen halv åtte var hele feltet på plass ved start. Selv om solen strålte fra skyfri himmel og varmen var rask stigende, hadde morgendisen lagt sitt umiskjennelige slør av dugg over alle fairways og greener. Dette så faktisk rent idyllisk ut!
I motsetning til foregående års turneringer valgte reiselederen å unnlate å bestille carts til høstens TGA, en enkeltmanns-beslutning som får stå fullsten-dig for hans egen regning...
Det er åpenbart at enkelte har behov for å bevise noe i gruppen, selv om samtlige har feiret sitt fjerde deceni-um med margin. Av en eller annen grunn er det tøft å gå uten cart eller tralle, mens det høylydt skal pro-klameres at færre enn 36 hull pr dag er pinglete. Ærlig talt, kjøp Harley! Uansett, etter et par fullstendig meningsløse kraftutslag fra driving range ut i tomme luften, var vi klar for dagens første 18 hull, like over åtte. Øystein, Per Anders og Preben var de raskeste ved teestedet, og kunne entre banen i første ball. Steinar, Ove og Trond fikk danne baktroppen.
Om Strömstads golfklubb var fin i ettermiddagssolen, var Mjölkeröds golfklubb en perle i morgensolen. Dette var en kombinert skog- og parkbane i relativt åpent landskap, her kunne man forvente en høy vinnerscore. Fairwayene var nyklipte, roughen likeså. Greenene var nydelige, men ikke fullt så raske som i åpningsrunden. Ser man bort fra det smått fuktige gresset som gjorde uimpregnerte golfsko søkk våte, var det en perfekt dag for golf! Lite trafikk på banen gjorde sitt til at runden ble unnagjort på bare så vidt over fire timer.
Stemningen var naturligvis strålende da alle atter var samlet i klubb-huset for lunsj! Vel, bortsett fra Trond og Øystein, som begge bekla-get seg over mange strøkne hull. Slikt gir som kjent ikke like mange poeng på kortet som man kanskje ønsker? Og Preben, som fortsatt drømte om cart for den gjenværende delen. Stablefordpoeng ble fin-regnet for å avklare hvem som skulle fortsette i lederballen. Regne-ferdighetene hos ikke-økonomene virket dog litt reduserte. Ytterlig-ere skivebom og omrokkeringer senere, ble likefullt startlisten for andre runde erklært offisiell. Per Anders hadde etablert seg med en rimelig solid ledelse på hele 39 poeng, 5 poeng foran Ove. Men med tre poeng over par, bør han egentlig skrive seg ned før ny teeoff? Eller slipper man det midt i en turnering? Her er regelverket uklart.
Resultater etter første 18...1 Per Anders 39
...2 Ove ...... 35
...3 Steinar .. 32
...4 Preben ... 30
..T5 Øystein .. 29
..T5 Trond .... 29
Reiselederen hadde ikke maktet å forhåndsresevere teeoff for runde to, men fikk tilbud fra startboden om to flighter fra 1515, nesten tre timer etter første runde. Etter diskusjoner om vi heller burde søke en annen bane, landet vi på å avvente på stedet. Proshoppen ble et egnet ventemål. Dette var trolig en gedigen tabbe. Med REA i store bokstaver gikk samtlige TGA’ere fullstendig amok. Golfbukser til 150-lappen
ble revet vekk, trøy-er likeså. At Øystein investerte i regntøy, er dog en gåte. De som hadde blitt våte på beina, kjøpte nye golfsko og helt tørre sokker. Og premiekomiteen handlet baller og golfgadgets til seremo-nien senere på kvelden. Joda, det var absolutt billig! At proshoppen ble betjent av en søt dame, gjorde nok likevel ikke kjøpelysten ves-entlig mindre. Et par timer senere hadde imidlertid samtlige prestert å karre seg ut av shoppen, vi var klar for en ny runde med TGA-golf.
Etter godsnakking med starteren, fikk vi gå ut en halv time tidligere (1445). Men bare tilsynelatende. Tett trafikk på de første 3-4 hullene gjorde hvert utslag til en prøvelse i venting og tålmodighet.
På forhånd hadde komi-teen klubbet inn 27 hull for høstens turnering. Likevel ønsket enkelte å gjen-nomføre 36 hull denne dagen. Og de som ikke ønsket å spille 36 hull, gjorde det nok likevel. Det var uansett ikke aktuelt å endre reglene underveis i spillets gang, slik at mer enn 27 hull
skulle bli tellende i TGA H09.Per Anders kunne derfor innkas-sere seieren etter halvannen golfrunde på Mjölkeröd. Selv om det var uhyre jevnt i leder-ballen på nest siste hull, klarte Per Anders å holde hodet kaldt og jernet varmt. Følgelig virket det helt usannsynlig at noen i den andre flighten hadde spilt inn 23 poeng eller mer (som under V09 på Österlens GK). Godfølelsen var derfor i høyeste grad berettiget!
Preben valgte å hoppe av etter halvgått sisterunde, vel vitende om at han hadde fått et tellende resultat i turneringen. De øvrige spilte videre, dog utenom konkurransen. For enkelte ble nok dette et anti-klimaks, og back nine ble spilt med lave, nærmeste utslitte skuldre. At PA dermed ikke spilte opp mot sitt beste, og at enkelte mer rapp-kjeftede medkonkurrenter begynte å preke om en "moralsk vinner" preller fullstendig av! Etter mørkets frembrudd hadde imidlertid alle golfere returnert Laholmen. Det var snart klart for bankett. Endelig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar