Foruten PA, hadde Steinar, Ove og Preben forhåndsannonsert sin blotte tilstedeværelse på denne åpningsdagen. Da Trond meddel-te sin entré just in time, fikk kisen i startboden et oppgitt og fåret uttrykk i ansiktet, mens han himlet med øynene... Altså, det var ikke måte på hvor utro-lig heldige vi nå var; han hadde nemlig én ledig starttid for én person i flighten bak, klokken 16. Siden det var totalt uakseptabelt og et alldeles hårreisende forslag å spille fem personer i samme ball, måtte Trond - som den sist ankomne - avslutte feltet sammen med tre av golfklubbens mest inn
bark-ede kjernemedlemmer. I ettertid skjønte vi dog at 16oo-ballen var dagens siste utslag på Strömstad GK denne ettermiddagen, men det unlot start-duden elegant å fortelle.
Golfbanen var dog et særs hygge-lig bekjentskap. En nydelig bane, artig arkitektur med knauser og klipper, myke fairways, relativt snill rough, samt velstelte og som-mergrønne greener. Når det i til-legg var både shorts- og t-skjortevær med i underkant av 20 grader i luften, ble dette en 100% perfekt oppladning foran årets siste TGA.
Mens enkelte brukte sine sårt oppsparte lommepenger på en totalt unyttig baneguide med stilistisk grafikk og uten en eneste avstands-anmerkning på kartet, var det andre som stilte med en overtruffen fordel. Et nytt hjelpemiddel var
plutselig blitt en trend i høst-ens startfelt. Både Per Anders og Trond hadde nemlig instal-lert WeGolf på sin GPS-mobil, og kunne til en hver tid infor-mere (eventuelt villede) resten av feltet om avstand til greenkant og senter. Alternativt harsellere over antall meter slice pr utslag med en pinlig nøyaktighet. Gav det fordeler som ikke var samtlige til gavn? Vel, om det ikke var diskvali-fikasjonsgrunn, bør det vurderes om tilleggslagene var rett fordelt.
Hjelpemid-ler eller ei, det var grunn til å mistenke at enkelte hadde spilt mer golf enn andre gjennom sommer-ferien. Ove hadde sågar gjennomført et weekend golfkurs! Steinar, som ikke deltok i vårens turnering, kunne bare vise til én runde fra Onsøy denne sommersesongen, og var således overmåtlig sulten på å ta igjen alt det tapte. Selv om spillet var vekslende for enkelte, kunne vi likevel observere mange gode golfslag. PA var som vanlig særs stabil med driveren, Steinar har ikke fått tilnavnet ironman for ingenting. Unntaket var heller Preben. Med litt for høye skuldre slet han med å nå helt ned til ballen i trefføyeblikket. Gi den mannen en øl! Hull 6 var nok symptomatisk da ballen fôr over tretoppene til ven-stre for fairway. Mens den slukørede sisteskansen mentalt forbered-te seg på en provisorisk ball, og den overstrømmende trøsten "det var synd" haglet inn fra alle kanter, kunne man plutselig - ti sekunder senere - observere ballen trillende inn på greenen fra venstre kant. Paret på hullet var sikret. Men det ble med det ene paret på runden.
Etter halvspilt runde forlot Tronds medkon-kurrenter banen. Dermed kunne vi slå oss sammen, og spille siste ni i en femmerball, uten press bakfra. Vi var det siste feltet på banen, sannsynligvis ikke helt uten grunn.
Da vi slo ut på hull 17, hadde solen gått ned bak horisonten. Uten verken hodelykt eller refleksvest, ble det bogie på samtlige på avslutningshullet. Men det gjorde ingenting, run-den hadde vært suveren!
Trond var den mest sta-bile TGA'er på Strömstad golfklubb, og oppnådde hele 34 poeng. Dernest var det rimelig jevnt, med Ove (31), Per Anders (30) og Steinar (27) på de neste plassene. Preben avsluttet feltet med stusselige 18 poeng på scorekortet. Men så var jo heller ikke denne runden tellende i TGA H09. Det var på ti-de å finne frem til hotellet, for en velfortjent pilsnerøl - og middag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar