yrkesmessig sammenheng og på privaten. Debatten på mail og Facebook er derfor tidvis både høylydt og amper. Inntil gemyttene dempes og partene søker å oppnå konsensus, vil bloggredaktøren forholde seg i ro. Eventuell publisering av nye artikler vil på dette tidspunkt trolig avstedkomme langt mer forvirring enn god nytteverdi. Om du vil at din stemme skal høres, kast deg inn i diskusjonen på en av gruppens øvrige kanaler. Komiteen vil gjerne ha en snarlig og bindende avklaring omkring vårens jubileumstur, samt eventuelle faste tourhelger for fremtiden. Bloggen oppdateres når alt er klart.
mandag 24. januar 2011
Sterke meninger
Det er vel tilnærmet umulig å skreddersy et touropplegg som passer for samtlige 16 oppegående og hyperaktive medlemmer med dobbel- og trippelbooket A-plan både i
yrkesmessig sammenheng og på privaten. Debatten på mail og Facebook er derfor tidvis både høylydt og amper. Inntil gemyttene dempes og partene søker å oppnå konsensus, vil bloggredaktøren forholde seg i ro. Eventuell publisering av nye artikler vil på dette tidspunkt trolig avstedkomme langt mer forvirring enn god nytteverdi. Om du vil at din stemme skal høres, kast deg inn i diskusjonen på en av gruppens øvrige kanaler. Komiteen vil gjerne ha en snarlig og bindende avklaring omkring vårens jubileumstur, samt eventuelle faste tourhelger for fremtiden. Bloggen oppdateres når alt er klart.
yrkesmessig sammenheng og på privaten. Debatten på mail og Facebook er derfor tidvis både høylydt og amper. Inntil gemyttene dempes og partene søker å oppnå konsensus, vil bloggredaktøren forholde seg i ro. Eventuell publisering av nye artikler vil på dette tidspunkt trolig avstedkomme langt mer forvirring enn god nytteverdi. Om du vil at din stemme skal høres, kast deg inn i diskusjonen på en av gruppens øvrige kanaler. Komiteen vil gjerne ha en snarlig og bindende avklaring omkring vårens jubileumstur, samt eventuelle faste tourhelger for fremtiden. Bloggen oppdateres når alt er klart.
torsdag 20. januar 2011
2011 blir et jubelår
TGA slår hardt på stortromma og feirer sitt eget 10-års jubileum med storstilt jubelturnering i Skottland i midten av mai. Sett et kryss i almanakken og delta på klubbens tjueførste golfturnering
Trond har nok en gang tatt kontakt med sin venninne Joan for å snekre sammen et 100% strømlinjeformet touropplegg til jubileumsturen. For å få optimalt utbytte av skotsk gjestfrihet, satser vi på en relativt oval weekend i området fra 11. til 15. mai. Kanseller tanken om å åpne opp hytta denne helgen, utsett podens konfirmasjon og overfør julebonusen til den hemmelige kontoen, så er du sikret deltakelse i årets desidert mest høylydte begivenhet. Det går ennå gjætord om turen fra 2006, dette kan jo bli enda bedre!? Åpenbart vil en runde på St. Andrews stå på programmet, men andre baner og opplegget for øvrig får vi heller ta senere, når det mildes i været og snøen begynner å dryppe fra taket.
Skal vi foregripe begivenhetene ytterligere, er det høyst sannsynlig at høstens tour vil arrangeres på Nøtterøy golfklubb, dog noe tidligere på sesongen enn under fjorårets planleggingsmiss. Den nest siste helgen i september er enn så lenge foreslått. Fra og med 2012 vil komiteen arrangere vårturer lokalt (low budget i Norge/Sverige), mens høstturer gjennomføres under vesentlig mer eksotiske himmelstrøk... Er du med?
Trond har nok en gang tatt kontakt med sin venninne Joan for å snekre sammen et 100% strømlinjeformet touropplegg til jubileumsturen. For å få optimalt utbytte av skotsk gjestfrihet, satser vi på en relativt oval weekend i området fra 11. til 15. mai. Kanseller tanken om å åpne opp hytta denne helgen, utsett podens konfirmasjon og overfør julebonusen til den hemmelige kontoen, så er du sikret deltakelse i årets desidert mest høylydte begivenhet. Det går ennå gjætord om turen fra 2006, dette kan jo bli enda bedre!? Åpenbart vil en runde på St. Andrews stå på programmet, men andre baner og opplegget for øvrig får vi heller ta senere, når det mildes i været og snøen begynner å dryppe fra taket.
Skal vi foregripe begivenhetene ytterligere, er det høyst sannsynlig at høstens tour vil arrangeres på Nøtterøy golfklubb, dog noe tidligere på sesongen enn under fjorårets planleggingsmiss. Den nest siste helgen i september er enn så lenge foreslått. Fra og med 2012 vil komiteen arrangere vårturer lokalt (low budget i Norge/Sverige), mens høstturer gjennomføres under vesentlig mer eksotiske himmelstrøk... Er du med?
onsdag 27. oktober 2010
Svensk rookieseier i Göteborg
Ingen tvil om at noen glemte å finstudere kalenderen før man plukket ut siste helg i oktober som det mest aktuelle tidspunktet for høstens TGA. Da det snødde på Nøtterøy kvelden før avreise, valgte komiteen å sende hele deltakerfeltet til Göteborg i stedet
Neida, det snødde ikke i Göteborg. Men med fire grader og regn var det heller ingen stor forlystelse å avslutte årets golfsesong på den svenske västkusten. Derimot ble det en sosial weekend med gamle og nye fjes. Feltets rookie, Micke var freidig nok til å stikke av med det gjæveste trofeet i sin debut. Vi legger oss langflate og gratulerer!
Samtidig skapte seieren diskusjoner innad i gruppen, blant de mer etablerte spillerne som regelrett ble spilt ut i roughen av en rookie. Les alle de usminkede historiene fra turen i nedenforstående artikler:
4 Deltakerne plotter inn nye koordinater i GPS'en
4 En av de sureste og våteste TGA i historien
4 Finregning må til for å kåre en vinner
4 Push, push.. nattklubbgeneralen våkner til liv
4 Ingen søndagsrunde, golfsesongen er slutt
Eller klikk HER for å lese alt materialet fra TGA H10, inklusiv den høyst forvirrende oppladningen der hele feltet inntil avreisedagen trodde at turneringen skulle arrangeres som hyttetur på Nøtterøy.
Neida, det snødde ikke i Göteborg. Men med fire grader og regn var det heller ingen stor forlystelse å avslutte årets golfsesong på den svenske västkusten. Derimot ble det en sosial weekend med gamle og nye fjes. Feltets rookie, Micke var freidig nok til å stikke av med det gjæveste trofeet i sin debut. Vi legger oss langflate og gratulerer!Samtidig skapte seieren diskusjoner innad i gruppen, blant de mer etablerte spillerne som regelrett ble spilt ut i roughen av en rookie. Les alle de usminkede historiene fra turen i nedenforstående artikler:
4 Deltakerne plotter inn nye koordinater i GPS'en
4 En av de sureste og våteste TGA i historien
4 Finregning må til for å kåre en vinner
4 Push, push.. nattklubbgeneralen våkner til liv
4 Ingen søndagsrunde, golfsesongen er slutt
Eller klikk HER for å lese alt materialet fra TGA H10, inklusiv den høyst forvirrende oppladningen der hele feltet inntil avreisedagen trodde at turneringen skulle arrangeres som hyttetur på Nøtterøy.
søndag 24. oktober 2010
Nu är det slut
Søndag morgen var det ingen som var sugne på en søndagsrunde på Sankt Jörgen. Været var forstatt vått og ustabilt, formen så där, de fleste var nok mest klar for kjøre straka vägen norrut, med et ørlite fläsk-och-porr-stopp på Nordbysenteret. Golfsesongen kan herved erklæres som offisielt avsluttet, vi tar en golfpause frem til våren!
lørdag 23. oktober 2010
Med nattklubb i blikket
Om fredagskveld i Göteborg mot slutten av oktober er en mørk og dyster affære, kan man ikke si det samme om en lørdagskveld. Her snakker vi om pulserende uteliv, wow! Men tåler vi da slikt, lenger?Umiddelbart etter kveldens stilfulle premieutdeling, ble et passende antall taxier defilert foran hotellets hovedinngang, slik at smørblide golfere på oppadgående rus kunne transporteres standsmessig frem til restauranten Joe Farelli's, midt på Göteborgs paradegate Avenyn.
Det kan sies så mangt om TGA's uskrevne statutter, de er tross alt ikke en gang skrevet ned. Dog vil nok flere av klubbens medlemmer nikke anerkjennende når ordet steak
kommer opp som et utmerket forslag for banketten, denne kvelden intet unntak. Med en carpaccio til forrett, etterfulgt av en blodig biff og en lett fruktig rødvin, var kvelden i ferd med å utartes til en gastronomisk nytelse.
Slikt kan man som kjent ikke være bekjent av. Med velfylt mave og Micke i manko, gikk ferden videre til pubben Lipp, nærmest vegg-i-vegg. Her var det stinn brakke og supergod stemning. Mens noen benyttet anledningen til å slå av en prat med byens smukkere innslag, valgte andre å inngå en høylydt diskusjon om revisjonsplikt. Uansett lyster, natten var i ferd med å gå fullstendig av hengslene, totalt ulikt de seneste turneringene. Trond fikk nok vann på mølla, og følte at tiden var moden for nok en gang å lede an som TGA's ubestridte nattklubbgeneral. Rett over gaten lå nemlig nattklubben Push; da de seks gjenværende golferne stod der i striregnet i køen en time over midnatt, var det ikke vanskelig å forestille seg hvordan etablissementet hadde fått sitt navn, her var det umåtelig trangt!
Etter en halvtime i kø med vann i håret, inngangspenger som skapte forventning om intimkonsert med Madonna, usannsynlig overprisede drinker, technomusikk i øvre sjikt av decibelskalaen, lokaliteter der man hadde dimensjonert for tre personer pr kvadratmeter, purunge mennesker som hoppet opp og ned i takten til bassen... vel, noen av oss følte oss i overkant voksen for dette? Mens enkelte dermed innså at slaget var tapt, valgte andre glatt å ignorere generasjonskløften.
Micke med marginale marginer
Det er ikke første gang TGA er blitt avgjort på handicapregelen. Men det er aller første gang en rookie har tillat seg å stikke av med trofeet i sin debut. Hvor ble det av respekten for de gamle?
Etter runden var det ganske klart for de fleste at både Odd Morten og Micke hadde gjort det relativt bra i regnværet på Albatross golfklubb. Komiteen var som vanlig stum som en østers, ingen røpet noe
før den store premieseansen. Derimot ble det pinlig notert at seremonimester John Thomas ikke var kjent med praktisering av gjeldende regelverk. Til stadighet ble mannen observert småløpende i korridoren mellom hotellrommene, med store pupiller og svetteperler på overleppen. Innen seremonien skulle starte, hadde han heldigvis fått tilstrekkelige visdomsord hvisket i øret fra good old gammel nok. Men også John Thomas har vært i gamet siden tidenes morgen, lenge nok til at også han burde kjent den beryktede handicapregelen? Vi snakker selvsagt om den bitre loven som har henvist mang enn golfer med gull i blikket til den forsmederlige andreplassen. Kanskje var det tanken på å ta rollen som Brutus og dolke sin egen bror i ryggen, som gjorde seremonimesteren usikker i det avgjørende øyeblikket?
I motsetning til seremonien på Mallorca et halvt år tidligere, startet høstens premiesenanse presis på slaget halv åtte. Et høvelig antall long islands var tradisjonen tro vel anbragt til bordet. At seremonimesteren i tillegg ønsket å supplere med champagne, hadde
komiteen ingen innvendinger i mot, all velmenende kreativitet med sømmelig alkoholinnhold imøtekommes bestandig med åpne armer. Per Anders mottok sin premie for longest drive delkonkurransen, en helt knusktørr golfhanske, kanskje kveldens mest anvendelige premie? Trond ble deretter tildelt komiteens ærespris for høyst hederlig innsats i den nedre delen av resultatlisten, med sin overbevisende og jevnspilte runde på Albatross golfklubb, absolutt blottet for birdies. Og mens resultatlisten ble lest opp i omvendt rekkefølge, og alle mottok sine deltakerpremier, skulle spenningen endelig få sin utløsning: Micke snappet seieren foran Odd Morten, med knappest mulige margin!
TGA H10
Göteborg ...... UT IN 18
.1 Micke....... 20 12 32
.2 Odd Morten.. 17 15 32
.3 Øystein..... 14 15 29
.4 Per Anders.. 16 10 26
.5 John Thomas. 14 12 26
.6 Trond....... 13 12 25
.7 Steinar..... 13 11 24
.8 Preben...... 11 .9 20
Mens enkelte uttrykte sin medfølelse med Odd Morten, som endelig øynet sin aller første mesterskapstittel, var ovasjonene for høstens rookie på toppen av seierspallen, definitivt genuine. Vi føyer oss inn i den endeløse rekken av gratulanter! Hey Mickey, du är helt okej!
Det var på tide å druspe ut i Göteborgnatten for å feire høstens TGA og seierherren. Første stopp var middag på Joe Farelli's klokken 21.
Etter runden var det ganske klart for de fleste at både Odd Morten og Micke hadde gjort det relativt bra i regnværet på Albatross golfklubb. Komiteen var som vanlig stum som en østers, ingen røpet noe
før den store premieseansen. Derimot ble det pinlig notert at seremonimester John Thomas ikke var kjent med praktisering av gjeldende regelverk. Til stadighet ble mannen observert småløpende i korridoren mellom hotellrommene, med store pupiller og svetteperler på overleppen. Innen seremonien skulle starte, hadde han heldigvis fått tilstrekkelige visdomsord hvisket i øret fra good old gammel nok. Men også John Thomas har vært i gamet siden tidenes morgen, lenge nok til at også han burde kjent den beryktede handicapregelen? Vi snakker selvsagt om den bitre loven som har henvist mang enn golfer med gull i blikket til den forsmederlige andreplassen. Kanskje var det tanken på å ta rollen som Brutus og dolke sin egen bror i ryggen, som gjorde seremonimesteren usikker i det avgjørende øyeblikket?
I motsetning til seremonien på Mallorca et halvt år tidligere, startet høstens premiesenanse presis på slaget halv åtte. Et høvelig antall long islands var tradisjonen tro vel anbragt til bordet. At seremonimesteren i tillegg ønsket å supplere med champagne, hadde
komiteen ingen innvendinger i mot, all velmenende kreativitet med sømmelig alkoholinnhold imøtekommes bestandig med åpne armer. Per Anders mottok sin premie for longest drive delkonkurransen, en helt knusktørr golfhanske, kanskje kveldens mest anvendelige premie? Trond ble deretter tildelt komiteens ærespris for høyst hederlig innsats i den nedre delen av resultatlisten, med sin overbevisende og jevnspilte runde på Albatross golfklubb, absolutt blottet for birdies. Og mens resultatlisten ble lest opp i omvendt rekkefølge, og alle mottok sine deltakerpremier, skulle spenningen endelig få sin utløsning: Micke snappet seieren foran Odd Morten, med knappest mulige margin!
TGA H10Göteborg ...... UT IN 18
.1 Micke....... 20 12 32
.2 Odd Morten.. 17 15 32
.3 Øystein..... 14 15 29
.4 Per Anders.. 16 10 26
.5 John Thomas. 14 12 26
.6 Trond....... 13 12 25
.7 Steinar..... 13 11 24
.8 Preben...... 11 .9 20
Mens enkelte uttrykte sin medfølelse med Odd Morten, som endelig øynet sin aller første mesterskapstittel, var ovasjonene for høstens rookie på toppen av seierspallen, definitivt genuine. Vi føyer oss inn i den endeløse rekken av gratulanter! Hey Mickey, du är helt okej!
Det var på tide å druspe ut i Göteborgnatten for å feire høstens TGA og seierherren. Første stopp var middag på Joe Farelli's klokken 21.
Få birdies på Albatross (H10)
Opprinnelig teeoff var forhåndsannonsert til klokken 12, unødig sent på dagen i følge komiteen. Det ble derfor plenumsbesluttet å booke om starttidene, slik at vi fikk mer ut av ettermiddagen.
Hele forsamlingen fikk dette med seg, bortsett fra John Thomas og Micke. Så da alle skulle forlate hotellet i 9-tiden, etter en utmerket frokost, hadde de to sistnevnte ennå ikke vist sitt blotte nærvær. PA ba resepsjonen om å ringe opp til rommet deres, men fikk klar beskjed om at gjestene ikke hadde bestilt vekking før klokken 10. Da ble PA streng i målet, langt
strengere enn de skuelystne tidligere hadde fått oppleve av denne milde fremtoningen fra Hønefoss. I høylydt passiar ble partene skjønt enige om at de oppstandne skulle befordre sine legemer til golfbanen for å slå noen slappe baller på rangen, mens de to sistnvente hastig skulle gni søvnen ut av øynene. Vel fremme på banen ville PA avklare ny teeoff, men overlot denne gangen samtalen med John Thomas noe demonstrativt til Trond, som holdt telefonrøret langt fra øret mens John Thomas fikk liret av seg de værste glosene. Enighet om kompromiss ble imidlertid oppnådd, teeoff i to baller fra 1030.
Det er en lettere overdrivelse å påstå at Albatross GK var fullbooket denne lørdagen. Vi var kanskje ikke helt alene, men det var ikke svært langt unna. Egentlig synd, en absolutt strålende bane som var i overraskende god stand, årstiden til tross. Utslag var fortsatt anlagt fra gress, fairwayene trimmet etter alle kunstens regler, roughen høyst overkommelig og greenene raske som nålefilt. Baneforholdene var det ingenting å klage over. Været derimot, var en helt annen greie.
Mens Øystein, Trond, Per Anders og Preben fikk slå ut i den første ballen, avventet Odd Morten og Steinar de to syvsoverne i den andre ballen. Det regnet bare lett i starten av runden, senere regnet det bare mer. Innen to hull var passert, var de fleste relativt gjennombløte. Halvveis i runden var det ingen spillere som ville påberope seg tørre golfsokker, og regntøyets impregnering var absolutt null verdt. Samtidig begynte man også å merke at det kun var noen ytterst få plussgrader luften... Nei, dette var ingen drømmedag på golfbanen!
Med lue, polvotter og dyvåte klær, ble golfslagene parodiske og nokså ustabile. Skjelvingen tok overhånd og gressmatten fikk merke golfernes vrede. Noen glapp køllen i utslaget, andre brukte hele tre slag for
å komme seg forbi dametee. Og alle skrellet plenen som om man skulle brukt ostehøvel... Ingen traff greenen i closest-to-pin konkurransen, og bare PA traff fairway i forsøkene på longest drive. Det ble en mørk dag på flere måter, kanskje en typisk høstturnering? Likevel var det ett og annet lyspunkt...
I den bakerste flighten hadde Odd Morten og Micke en liten konkurranse i konkurransen. Innimellom ble det birdies, noe som ellers var mangelvare denne formiddagen. John Thomas kunne notere seg for dagens lengste putt, en 13 meters perle av et greentreff. Selv om de fleste spilte langt under par, i dette tilfellet godt over par, verserte det skumle rykter om vinnerkandidater i den bakre fireren. Selvsagt røpet ingen resultatene før premieseremonien.
Etter ferdigspilte 18 hull var det unison enighet om at årets golfsesong nettopp var avsluttet, dette var en særdeles våt og kald affære. For første gang på lenge var det ingen som ymtet om 27 hull. Golfklubbens lett stusselige café hadde stengt for dagen, men folket var sugne på en matbit. Det var enda lenge til premieutdeling, middag og bankett.
Etter en rask svipptur innom hotellrommene, tuslet hele feltet til nye Gamla Ullevi for å teste ut Sveriges godaste hamburgare, hos Max.
Hele forsamlingen fikk dette med seg, bortsett fra John Thomas og Micke. Så da alle skulle forlate hotellet i 9-tiden, etter en utmerket frokost, hadde de to sistnevnte ennå ikke vist sitt blotte nærvær. PA ba resepsjonen om å ringe opp til rommet deres, men fikk klar beskjed om at gjestene ikke hadde bestilt vekking før klokken 10. Da ble PA streng i målet, langt
strengere enn de skuelystne tidligere hadde fått oppleve av denne milde fremtoningen fra Hønefoss. I høylydt passiar ble partene skjønt enige om at de oppstandne skulle befordre sine legemer til golfbanen for å slå noen slappe baller på rangen, mens de to sistnvente hastig skulle gni søvnen ut av øynene. Vel fremme på banen ville PA avklare ny teeoff, men overlot denne gangen samtalen med John Thomas noe demonstrativt til Trond, som holdt telefonrøret langt fra øret mens John Thomas fikk liret av seg de værste glosene. Enighet om kompromiss ble imidlertid oppnådd, teeoff i to baller fra 1030.
Det er en lettere overdrivelse å påstå at Albatross GK var fullbooket denne lørdagen. Vi var kanskje ikke helt alene, men det var ikke svært langt unna. Egentlig synd, en absolutt strålende bane som var i overraskende god stand, årstiden til tross. Utslag var fortsatt anlagt fra gress, fairwayene trimmet etter alle kunstens regler, roughen høyst overkommelig og greenene raske som nålefilt. Baneforholdene var det ingenting å klage over. Været derimot, var en helt annen greie.
Mens Øystein, Trond, Per Anders og Preben fikk slå ut i den første ballen, avventet Odd Morten og Steinar de to syvsoverne i den andre ballen. Det regnet bare lett i starten av runden, senere regnet det bare mer. Innen to hull var passert, var de fleste relativt gjennombløte. Halvveis i runden var det ingen spillere som ville påberope seg tørre golfsokker, og regntøyets impregnering var absolutt null verdt. Samtidig begynte man også å merke at det kun var noen ytterst få plussgrader luften... Nei, dette var ingen drømmedag på golfbanen!
Med lue, polvotter og dyvåte klær, ble golfslagene parodiske og nokså ustabile. Skjelvingen tok overhånd og gressmatten fikk merke golfernes vrede. Noen glapp køllen i utslaget, andre brukte hele tre slag for
å komme seg forbi dametee. Og alle skrellet plenen som om man skulle brukt ostehøvel... Ingen traff greenen i closest-to-pin konkurransen, og bare PA traff fairway i forsøkene på longest drive. Det ble en mørk dag på flere måter, kanskje en typisk høstturnering? Likevel var det ett og annet lyspunkt...
I den bakerste flighten hadde Odd Morten og Micke en liten konkurranse i konkurransen. Innimellom ble det birdies, noe som ellers var mangelvare denne formiddagen. John Thomas kunne notere seg for dagens lengste putt, en 13 meters perle av et greentreff. Selv om de fleste spilte langt under par, i dette tilfellet godt over par, verserte det skumle rykter om vinnerkandidater i den bakre fireren. Selvsagt røpet ingen resultatene før premieseremonien.
Etter ferdigspilte 18 hull var det unison enighet om at årets golfsesong nettopp var avsluttet, dette var en særdeles våt og kald affære. For første gang på lenge var det ingen som ymtet om 27 hull. Golfklubbens lett stusselige café hadde stengt for dagen, men folket var sugne på en matbit. Det var enda lenge til premieutdeling, middag og bankett.
Etter en rask svipptur innom hotellrommene, tuslet hele feltet til nye Gamla Ullevi for å teste ut Sveriges godaste hamburgare, hos Max.
Abonner på:
Innlegg (Atom)