Fortsatt frostfritt i Vestfold

Neida, det foreligger ingen varsel om unormalt tidlig snøfall på Nøtterøy den nærmeste tiden. Komiteen satser derfor fortsatt på å gjennomføre høstens vakreste eventyr, siste helg i september

Det vil åpenbart bli nærmest umulig å toppe vårens jubileumstur til Skottland. Derfor satser vi på å gjøre høstens turnering til en totalt annerledes opplevelse; H11 blir arrangert som hyttetur med mat, vin og peiskos - og selvsagt noen strålende golfrunder på lokale baner.

Regjerende mester Per Anders har dessverre meldt forfall til turneringen, og vil ikke kunne forsvare mesterskapstittelen. Heller ikke Ove, Micke, Preben, Halvor eller Hans Jørgen stiller til start. Likevel har åtte medlemmer meldt sin entré, noe som gir to baller til startfeltet. Det lar seg høre! Reiseleder Trym får dermed følge av Trond, Steinar, Odd Morten, John Thomas, Øystein, Dag-Atle og Morten til Nøtterøy GK. Men ennå er det plass til flere etternølere...

Det komplette tourprogrammet vil publiseres om kun kort tid. De mest ihuga bør følge med her på bloggen, evt TGA på Facebook.

Adjusting to a new sight line

"I'm hitting the ball much straighter than I used to, and it's hard to trust that". Nok en gang skriver Tiger Woods på TGA-bloggen

Hello from Florida, where I'm just kind of relaxing and winding down. It's about to get busier with school getting ready to start for the kids soon.

It was nice to finally play in some tournaments and test out my left leg. Although I didn't play as well as I wanted to, I hit more solid shots than people might think and more importantly, I had no problems with my knee and Achilles tendon. Right now, I'm healthy.

At the PGA Championship, when I trusted my game and swing, it was there. When I didn't, I fell back into my old patterns. I just need more reps.

I'm used to seeing the ball curve a lot, but now I'm hitting the ball much straighter, and it's hard to trust that. Most of the tee shots I missed at the WGC-Bridgestone Invitational and PGA were straight balls into the left trees, bunkers or rough. I couldn't cut the ball. I'm just not comfortable yet aiming straight, and it's a whole new sight line for me.

I'll keep working on my game, but my coach, Sean Foley, is pretty busy at the moment. His second child is due very soon, so he's home taking care of his family.

I did want thank my good friend Bryon Bell for caddying for me in both events. He did a great job. He knows my game, and he knows me. Unfortunately, I was pretty rusty and didn't have enough reps to contend in either tournament.

I haven't decided on a new caddie yet, but am definitely thinking about it a lot. There's a few guys I'm looking at, but it all depends on timing. At this point, I'm in no hurry to make a decision.

What am I looking for? Two things: A person with a lot of experience, and a person I'll have fun with.

You might have noticed I wore new shoes at Bridgestone and the PGA called Nike "Free-Inspired," which are prototype golf shoes made by Nike Golf. It's the first time I haven't worn metal spikes, and the shoes were so much more comfortable on my feet. They allow me freedom of movement, enable me to release the power in my swing and are definitely here to stay.

Tobie Hatfield of Nike's Innovation Kitchen and I came up with the idea awhile ago, and we are continuing to refine the technology and aesthetics. I wear FREE sneakers all the time for training and lifting and just asked him if they were suitable for golf. He said absolutely, and we've been running with the idea ever since.

This is a big step -- no pun intended -- in the right direction. These shoes can help a lot of people like me. They're so comfortable, I practically live in them.

On Aug. 31, I'll play in the Notah Begay III Foundation Challenge in Verona, N.Y. Notah is like a brother to me and has done so much for the Native American community, trying to help with child obesity. People have no idea how much time and energy he has put into this cause. It's a pretty big deal for him. The last time I played in the event was in 2009, so I'm really looking forward to helping him out.

After that, I have trips to Asia and Australia, and hopefully I'll get picked for the Presidents Cup team. I've had some conversations with U.S. captain Fred Couples, and we'll see how it goes. Of course, I want to be on the team.

It's always fun to play for your country, and we did pretty well two years ago in San Francisco. I'm just going to keep practicing and try to get better. It's Freddie's call, and he can make any choice he wants.

I might add another PGA Tour event to my schedule. Right now, I'm looking at my options.

That's it for now. In case you didn't know, the Stanford football team is ranked No. 7 in the country. My freshman year -- 1995 -- I had a class with David Shaw called "Portuguese Studies." He is now the head football coach. Good luck, David, and Go Cardinal!

Nytt forsøk på Nøtterøy

For å tekkes flest mulig i den mangfoldige medlemsskaren, ble fjorårets høstarrangement utsatt til langt inn i vintersesongen. Det viste seg å bli en bjørnetjeneste

Tryms planlegging kjentes rimelig bortkastet da H10 ble hasteflyttet fra snøbygene i Vestfold til mer monsunliknende forhold i Göteborg. Nå skal Trym få sin endelige oppreisning - som reiseleder for TGA.

Komiteen gjør kort prosess og slår bunkersanden av fjorårets touropplegg, mer eller mindre uforandret, med optimistisk målsetning om gjennomføring i god tid før tælen setter seg i marken. 23. - 25. september blir det hyttetur til Nøtterøy, med turneringsgolf på Nøtterøy GK og søndagsrunde på Borre GK. Fredagsrunden vil bli annonsert senere, men det er ingen bombe om det blir på en bane i umiddelbar tilknytning til E18 på veien sørover.

Hytten skal ha rikelig med overnattingskapasitet til alle som ønsker å delta, men sengetøy og håndklær må medbringes egenhendig. På ankomstdagen går vi for enkel catering, mens en innleid kokk vil diske opp et herremåltid på lørdagskvelden. Det er antydet en pakkepris på 2500 for hele oppholdet, som inkluderer to overnattinger med frokost og middag, greenfee lørdag og søndag samt utvask av hytta på avreisedagen. Greenfee for fredagsrunden og lommepenger for individuelt alkoholkonsum tilkommer åpenbart.

I skrivende stund har 8 ferieslappe golfere utvist en overraskende entusiastisk interesse for hyttetur med god golf og god mat. I rask rekkefølge kan vi ramse opp kjente og kjære navn som Odd-Morten, Øystein, John Thomas, Trond, Morten, Dag-Atle, Steinar og Trym. Men det er fortsatt lenge til høsten (heldigvis) og slett ikke for sent å sende inn sin påmelding, her er det ettertraktede sengeplasser å oppdrive! Et skår i gleden er likevel at regjerende mester Per Anders har måttet kaste inn håndkleet, dermed får han ingen mulighet til å forsvare sin tittel. I tillegg har Preben og Hans Jørgen meldt forfall til høstens arrangement, av både familiære og jaktmessige årsaker.

Andektig i St Andrews

Det er vanskelig å ikke bli følelsesmessig berørt når man rusler rundt i gatene i golfsportens vugge. Eller når man står på første tee og skal slå førsteslaget på et av verdens mest prestisjetunge golfanlegg. Rammen rundt TGA’s 10-års jubileum var den beste

Ti håndplukkede deltakere var skjønt enige om at det hadde vært en dannet og hyggelig tur. Kjedelig? Langt ifra! Selv om forventningene nok overgikk tidligere turer, ble de innfridd alle som én. Opplevelser stod i kø, vi nevner i fleng: Klubbens aller første eagle, så klubbens andre! Halvors røde bukser, som fikk oppmerksomhet hos flere enn hans medkonkurrenter. Steaks til nesten alle måltider. Anti-Long-Island-fraksjonering blant gruppens egne. Steinars ureglementerte spill på Old Course. Sennepsmannen og hans millioner av spørsmål. Mr just-in-time rekker avreise med minste margin, men ankommer banketten en time for tidlig. Morten er fortsatt minst like opptatt av mobilen som av spillets gang. Og
PA kom lenge etter øvrigheten, men tok en knusende seier. Dog etter tøff jurydømming og omdiskuterte trekk i poeng.

Trond får uhemmet skryt for sin innsats som reiseleder, det føles vel fortjent! Han befester også sin posisjon som klubbens søndagsmester, spesielt når Morten velger å ikke stille til start. Som nattklubbgeneral er det imidlertid svakhetstegn å spore, her er det tydelig at Halvor ønsker å gjøre Trond rangen stridig.

Er det så ingen skandaler, spør du kanskje? Vel, uten å nevne navn, så rakk ikke Steinar å fikse nye t-skjorter til jubileumsturen. Dette til tross for at han selv hadde planlagt bestillingen i et halvt år, og hadde gjennomført ditto visninger av kleskolleksjoner til utvalgte deltakere i forkant. Vandretrofeet hadde også helt plutselig fått en uautorisert plakett, noe som selvsagt må korrigeres umiddelbart etter hjemkomst. Og Morten savnet sårt et whiskydestilleribesøk i programmet. Likevel kan vel intet av ovenstående enkeltvis aspirere til å heve røsten nevneverdig. Les den fullspekkede dagboken fra den prektige jubileumsturen til Skottland i de følgende artiklene:

4 Avreise og mr just-in-time
4 Felles protime med Graeme
4 Åpningsrunde med 2 eagles
4 Stemning på fredagskvelden
4 Turnering med to incidenter
4 Bankett og pub, uten Pippa
4 Søndagsgolf før hjemreisen

Eller les samtlige artikler HER!

44 poeng uten nedskriving

Noen stod opp tidlig for å spille PA Sunday Early Bird Invitational på St Andrews Strathtyrum Course. Andre lot det være. Men alle var tilsynelatende like såre fornøyde med sin egen beslutning

Odd Morten fikk lite å stemme i lørdagens turnering, og foretok to velbegrunnede valg i svært rask rekkefølge (til han å være). For det første ønsket han å spare sine gnagsårbefengte tær, for det andre mente han at litt splitter nytt golfutstyr var helt på sin plass! Den ubrukte Callaway Diablo Octane Black 9,5 degree Tour Driver med extra stiff flex fikk dermed hvile i bagen med prislappen på, mens Odd Morten avsluttet Skottlandsturen med et rolig museumsbesøk sammen med Micke og Morten. Sistnevnte har for øvrig et prinsipp om aldri å spille runder med teeoff før kl 9, herved protokollført.

Strathtyrum er ingen pitch’n put bane, her snakker vi mer om en drive’n put! I motsetning til turneringsbanen New Course, er Strathtyrum relativt åpen, har få bunkere og korte hull. Til tross for at det sju mann store feltet spilte uten handicap og sloping ble det utdelt mange Stablefordpoeng på runden. Og uten Morten til start, lå alt til rette for Trond, som dermed kunne surfe hjem søndagsseieren med hele 44 poeng på scorekortet. Resultatlisten oppleves noe ullen, men Øystein, Steinar og PA fulgte trolig på de neste plassene med hhv 42, 38 og 36 poeng.

Etter ferdigspilte 18 hull var det umiddelbart på tide å tenke hjemvei, jubileumsturen til St Andrews var på hell. Siden alle småsov seg gjennom bilturen tilbake mot flyplassen, finnes ingen rapporter om usedvanlige hendelser av umåtelig historisk betydning på denne delen av turen. Som vanlig var det ikke lagt inn unødig slack i programmet, men som vanlig rakk man likevel både innsjekk hos Norwegian og siste opprop mot Gardermoen, før flyet tok av fra Edinburgh i henhold til ruteplanen klokken kvart på fire.

Røde bukser i jakten på Pippa

Halvors benklær ble nok viet langt mer oppmerksomhet enn innehaveren strengt tatt hadde forestilt seg. Men han likte det

Reiselederen hadde lagt et tilsiktet press på hotellets ledelse over lengre tid og fikk til slutt sin vilje gjennom. Maten ble inntatt ved restaurantens fineste vindusbord, med utsikt mot hull 18 på Old Course. Fånyttes gjorde Morten et forsøk på å bestille laks, trolig et gedigent feilgrep...

Bankettmiddag med individuelt tilsnitt er høyst upassende ift de uskrevne etikettereglene. I stedet ble det anført kjøtt til bordet, av beste kvalitet og i svært så anseelige mengder. Øystein tok personlig ansvar for vinkartet, og selv Morten måtte erkjenne at måltidet faktisk var en liten höjdare.

Med stinn mave og ikke helt klart sinn, var gutta klare for den offisielle pub-til-pub-runden! Halvor stilte i knall røde, hullete bukser, og klarte å tiltrekke seg unormalt stor oppmerksomhet fra både medspillere så vel som byens mangfold av Quinder. Buksene hadde han kjøpt helt på egenhånd og fullstendig upåvirket, etter umåtelig sterk anbefaling fra en veldreid ekspeditrise. Det er nok høyst sannsynlig at ekspeditrisen vant et veddemål denne dagen...

Buksene skapte allmenn munterhet i forsamlingen, noen forsøkte sågar å matche vår påfugl med lokale rips i tilsvarende fargepalett. Uansett gav buksene åpenbart innehaveren en overdreven selvtillit, der han tok tak og ledet feltet inn i jubileumsnatten! Selv nattklubbgeneralen Trond måtte her bittert erkjenne at Halvor styrte showet denne kvelden, mens øvrigheten fikk spille andrefiolin.

Det var ingen club å oppdrive i den skotske småbyen, desto flere vannhull. Endestopp ble The Rule, der lederballen i ettiden tok en seriøs vurdering om retrett. Det
var ikke mer å hente ut av denne kvelden. Etter intens trålig up and down the streets virket det relativt åpenbart at Pippa ikke var i byen, og at hennes tilstedeværende medsøstre dessverre stilte i en helt annen liga. Slukøret måtte de mest utholdende konstatere at slaget var tapt, festen var over, kaken var slutt, toget var gått, lyset var slukket... og søndagsrunden skulle starte så innmari tidlig. Jubileumsnatten var blitt historie!

Premieseremoni etter boken

Etter TGA-runden på New Course, var det offisiell photo shoot på Swilken Bridge. Deretter var det innlagt fritid frem til banketten klokken 19. Noen tuslet langsmed Old Course, andre tok en nap

Etter snart to døgn i Skottland, hadde John Thomas fremdeles glemt å stille klokken. Han ankom derfor banketten klokken 18, en hel time før de andre. Ikke nok med det, klarte han i prosessen å rive en forvirret romkamerat Micke ut av sin dypeste søvn for å rekke de fiktive begivenhetene.


Vel nede i hotellets loungeområde fant han seremonimestrene i sterkt overopphetet meningsutveksling med reiseleder, mens iskalde longdrinks lesket de høyrøstede. Var det achievements eller hendelser som burde fremheves under seremonien?




Like over kl 19 hadde samtlige hedersgjester innfunnet seg, den offisielle premieutdelingen kunne begynne. Trym og Halvor ledet showet med stødig hånd, og fikk i etterkant skryt for gjennomføring i hht de fleste statutter. Siden enkelte hadde uttrykt ubegrunnet skepsis til tradisjonsdrinken Long Island tidligere kvelder, valgte Trym å kuppe seremonien med ferdigpreparerte drinker til alle ved ankomst. Smart trekk!

I mørke kroker ble det hvisket at Per Anders hadde gjort det bra, 20 poeng på siste ni hull kunne ingen tangere. Selv om seieren føltes alldeles udiskutabel var det likevel noen som holdt motet oppe. Det var nemlig innlevert protest mot Per Anders på bakgrunn av spill på feil ball. Kunne det ende med diskvalifikasjon, eventuelt fradrag i såpass mange poeng at en annen ville stikke avsted med mesterskapstittelen like foran nesen på PA, i siste sekund? Det hadde vært bittert, heldigvis gikk det ikke slik.

TGA V11 .......... UT INN TOT
.1. Per Anders ... 15 .18 .33 *
.2. Trym ......... 15 .16 .31
.3. Øystein ...... 17 .12 .29 CP
.4. John Thomas .. 11 .16 .27
T5. Trond ......... 8 .18 .26
T5. Halvor ....... 13 .11 .26
.7. Morten ....... 13 .12 .25
.8. Odd Morten ... 13 .11 .24
.9. Steinar ...... 13 .10 .23
10. Michael ...... 11 .10 .21 LD

Juryen var samstemt i sin dom. De ureglementerte incidentene var nøye vurdert og avgjørelsen enstemmig. Per Anders gikk seirende ut av jubileumsturneringen i St Andrews med 33 poeng, etter fradrag av to poeng på siste ni. Les hele
juryens begrunnelse her.

Under genuin trampeklapp fra den gemene hop, kunne Per Anders motta vandretroféet fra regjerende mester Micke. Ikke nok med det innførte komiteen også en helt ny tradisjon under seremonien, nemlig utdeling av et vandreslips. Slipset får selvsagt kun benyttes under banketten, videreføres så til neste års vinner.

Odd Morten virket fortumlet over å motta hedersprisen, som han noe frimodig valgte å titulere som Reodor-Felgen-prisen. Argumentasjonen hans bygget på det faktum at han hadde flere poeng enn Micke, noe som selvagt er fullstendig irrelevant. Hedersprisen er slett ingen jumbopris (red.anm), men komiteens utmerkelse for særlig hederlig innsats i den nedre delen av resultatlisten.

Odd Morten ble derfor tildelt årets andre vandretrofé som plaster på såret for køller som slett ikke fungerte da det gjaldt som mest. Hjelper ikke stort å være den store eaglekongen i en høyst ikke-tellende åpningsrunde, eller hur..?

Michael mottok pris for longest drive, mens Øystein vant nærspillkonkurransen closest-to-pin. Av Morten har vi i ettertid blitt fortalt at det ikke ble utdelt deltakerpremier til samtlige fra startfeltet under seremonien. Om dette medfører riktighet, kan det faktisk innebære et alvorlig brudd på statuttene. Innsigelsen er derfor innlevert juryen for evaluering, eventuelle konsekvenser vil kunne proklameres ved neste turnering (H11), som trolig vil arrangeres på Nøtterøy golfklubb til høsten.