Perfekt vertsskap gav strålende bankett

Alle var enige om at det hadde vært en fantastisk høstturnering i Lommedalen. Bærum golfklubb valgte imidlertid å avslutte sin gjestfrihet før runden var helt slutt. Premieutdeling og bankett skulle derfor gjennomføres hjemme hos Øystein på Haslum

Fem minutter etter at runden var avsluttet, var hele feltet på veien. Mens Morten, Preben og Per Anders ble med direkte hjem til Øystein for en høyst velfortjent dusj og omkledning til midddag med en iskald pilsnerøl i hånden, egenhendig servert av husverten, reiste Trond og Trym via sine respektive residenser for å utføre samme prosedyre i mer private omgivelser. Steinar fikk tilsynelatende et akutt illebefinnende, og valgte noe overraskende å prioriterte en privat familieaften med taco i heimen, fremfor ytterligere sosialisering med gode golfkamerater. Det fikk vi bare ta til etterretning.

Ingen hadde tatt ansvar for å utpeke en seremonimester på forhånd, og følgelig hadde heller ingen vist nevneverdig ansvar for å handle inn relevante deltakerpremier fra rea i proshoppen. Det fikk så være, heder og ære er tross alt det viktigste i TGA.

Mens Øystein hang over grytene, og PA mikset long islands slik bare han evner, satt Preben seg ned for å kontrollregne alle innleverte scorekort, med målsetnig om et noe mer kvalitetssikret utfall enn den miserable og skandalepregete utregningen etter vårturneringen, der sykepleiere stjal all fokus. Og da seks smakfulle LIITs var fremskaffet foran et nydusjet, stivpyntet og overordentlig spent deltakerfelt, med Steinar på skypelink fra Nadderud, førte Preben ordet i den høytidelige delen av premieseansen på Haslum.

Først ble Steinar og PA hedret for sine oppnådde resultater i de to delkonkurransene longest drive og closest-to-pin. Deretter ble det påstartet en argumentasjon rundt høstens hedersutnevnelse.

Tryms uklare prioriteringer med shopping på Skeidar fremfor tidlig oppmøte, ble vurdert... og deretter raskt forkastet som uhederlig. Det samme gjaldt Prebens sleivslag som nesten traff Steinar i bakhodet, for her burde man vel heller stille et par spørsmålstegn ved hvorfor Steinar i det hele tatt virret foran Preben i utslagsøyeblikket.

Derimot var det verdt å dvele ved Tronds noe bisarre og lempfeldige, dog lystige, oppførsel på banen, med et åpemnbart egendefinert regelsett bestående av høyst overraskende mulligans, nye uklare putteregler, irettesettende proinstruksjoner underveis i en turnering, samt en ihuget besettelse for egne kraftutslag og andres feiging.

Men begeret ble først fullt da det åpenbarte seg at den regjerende mester og just-in-time-kongen Trond hadde ventet med å bestille V18-plakett til dagen for H18, og ble faktisk noe overraskende forbauset over at dette ikke lot seg gjøre, selv mot betaling. Dermed lyste trofeet med en ikke komplett oversikt over hall-of-fame, på tidspunktet for selve banketten. Etter en samlet helhetsvurdering kjentes det derfor veldig riktig å tildele årets hederspris til mannen med aller flest seire i TGA-historien. Beklager Trond, men denne gangen var det dessverre høyst fortjent.

Så var vi kommet frem til kveldens høydepunkt; resultatlisten skulle proklameres i omvendt rekkefølge. Seremonimesteren kunne måpende konstatere at hele fem av syv fremviste mer enn 30 poeng på scorekortene sine, og at vinneren må belage seg på nedskriving før neste turnering i 2019. Utrolig imponerende!

Det var imidlertid to hederlige unntak nederst på listen. Øystein hadde trolig ødelagt egen oppladning med nitidige forberedelser til kveldens middagsseanse, og måtte således innfinne seg med jumboplassen. Hakket mer overraskende var nok at Trym med hjemmebanefordel på Bærum golfklubb, inntok den nest siste plassen, bare poenget foran Øystein. Muligens kan tradisjonell golfoppvarming på rangen med fordel prioriteres foran shopping med kona neste gang?

Deretter var det et lite hav av poeng opp til røkla, der Preben, Steinar, Trond og Morten havnet litt i ingenmannsland med sine høyst akseptable scorekort på 30-tallet. At Trond fikk pallplassen foran Steinar med like mange poeng, kunne skyldes Steinars uteblivelse til premieutdeling og bankett, men mer sannsynlig handicapregelen.

Men som overlegen og verdig seierherre tronet Per Anders alene på toppen, men hele fem poengs seiersmargin ned til Morten på andreplass. Allerede ved runding var han i soleklar ledelse, og så seg aldri bakover. Selv om Morten satte inn en sluttspurt på siste 9, klarte han aldri å knappe inn på forspranget. Vi bøyer oss i støvet og gratulerer høstens stormester.

1) Per Anders 20+18=38
2) Morten     13+20=33
3) Trond      18+14=32
4) Steinar    15+17=32
5) Preben     16+15=31
6) Trym       11+13=24 
7) Øystein    13+10=23

Deretter ble det kalt til bords. Husverten hadde disket opp med en herlig treretters, akkompagnert av minst like nøye håndplukkede og utsøkte viner, som Øystein etter hvert er blitt viden kjent for i indre TGA-kretser. En høstmeny bestående av skogssoppsuppe toppet med stekte kantareller, het lammegryte med rødvin og rotgrønnsaker, og som avslutning noen blå og noen mindre blå oster. Tommel opp for Øystein, bedre som kokk enn golfspiller akkurat denne dagen.

Med sen teeoff ble hele programmet forskjøvet, og middagen gikk derfor raskt over i tidlig natt. Etter ytterligere runder med stive long island, kaffe og eksklusiv cognac, dype og gode samtaler, og enda mer vin, valgte man å runde av det offisielle programmet en liten time over midnatt. Enkelte var av det mer fornuftige (eventuelt kjedelige) slaget som bestilte taxi rett hjem til egen bupæl, mens andre følte sterkt behov for å fortsette festen på Bekkestua by night.

Bloggredaktøren må skam innrømme han tilhørte første kategori, og har ingen referansepunkter. Når heller ingen andre kan redegjøre for status, får vi bare konkludere med at det garantert var hyggelig!