Stemningsfull avslutning

Om formiddagen hadde vært sur og kald, var atmosfæren både lun og behagelig på hjemme-ikke-helt-alene-festen etter turneringen. Øystein er definitivt det perfekt vertskap, der han varter opp med lekre retter og velsmakende drikke, og setter rammen for en optimal avrunding av TGA V20. Stor takk

Ganske umiddelbart etter runden, forlot samtlige Lommedalen og satte kursen mot vesentlig mindre landlige strøk av Bærum. De med fast bostedsadresse i kommunen, kjørte hjemom egen bupæl for å dusje og skifte, mens askerbøringene fikk benytte seg av fasilitetene hos Øystein. Smått om senn var hele feltet gjenforent på Haslum, og alle mann ble umiddelbart satt i arbeid under kyndig prosjektledelse og stram delegering fra husverten selv; dette har han gjort før.

Per Anders dro frem slantene fra siste firmafest, og blandet longdrinks med egenutviklet sourmix. Resten av gutta-krutt kuttet løk og tomater og jordbær og fingre, mens Øystein overvåket både kontinuitet ift work in progresss, og den varme grillen på terrassen. Samtidig inntok Morten og Trond rollen som komite, og begynte å finregne på de relativt gjennomvåte og dels uleselige scorekortene som var innlevert.

Da maten var sånn noenlunde under kontroll, kalte seremonimestrene inn til premieutdeling i stuen. Samtlige herrer var iført både skjorte og mørk blazer, som seg hør og bør under offisielle tilstelninger. Men regjerende mester Steinar hadde (av en eller annen grunn) ikke fått med seg dette ritualet, til tross for de 38 foregående turneringene i TGA's historie. Han stilte i svett oransje piquet, og tenkte for seg selv at det nok var innafor. Du verden så feil han kunne ta, her ble det mumlet om kandidatur til "tabbetrofeet", hva nå enn det måtte være.

Morten og Trond, som åpenbart har fått med seg TGA's statutter, hadde handlet smått og stort i proshoppen i Lommedalen etter avsluttet runde, og ledet an i den formelle delen av programmet. Incidenter ble påpekt, enkeltspillere ble berømmet. Da resultatlisten ble opplest fra jumbo og oppover, florerte det med baller, pegger, markører og drikkeflasker i deltakerpremier, med virtuell highfive fra komiteen og høflig applaus fra øvrigheten. PA mottok heder for både longest-drive og closest-to-pin, men spenningen sirkulerte nok mest rundt de to øverste plassene på pallen. Utfallet var helt åpent.

Finregningen medførte at Morten måte bite i de sure sokkene, mens Trym klatret helt til topps på seierspallen. Mumling fra sofakroken med konspirasjonsteorier om hjemmebanefordel, ble umiddelbart avfeid.

Juryens pris "for særlig hederlig innsats i den nedre delen av resultatlisten" tilfalt denne gangen Preben, trolig dessverre høyst fortjent. Av de 18 hullene som ble spilt, presterte han hele 7 eller flere slag på utrolige 12 av hullene, og da var par-3 hull iberegnet. Det blir ikke fryktelig mange stablefordpoeng å hente på denne måten. Sorry.

Deretter gikk vi til bords, med en meters avstand. Grillede scampi på mangosalat, grillet indrefilet med et vell av tilbehør, fantastisk vin som fylte ganen og utfylte maten, og gledet både kropp og sjel... jo, dette var et meget velsmakende måltid. Skravla gikk rundt bordet, om korona og annet, men da klokken nærmet seg to timer over midnatt og en sjakk-app ble hovedtema, var det nok på tide å runde av.

Nok en vellykket TGA var ved veis ende, selv i de pussige tidene vi er omkranset av. Det var på forhånd slett ikke gitt at det skulle bli en vårturnering i 2020, med kornoapandemien hengene over oss. Men sannelig fikk vi også gjennomført den 39. turneringen i historien. Til høsten snakker vi om et rundt tall. Og neste vår er det faktisk 20-årsjubileum for golfklubben, monn tro hva vi finner på da?