Speed i skånske skoger

Vi snakker om høye hastigheter, ikke om narkotiske tilsetnings-stoffer. Midt i skauen på Sandby strand føltes likevel forskjellen marginal, sjelden har forsamlingen vært så høy på en golftur

Glemt var alle traurige golfslag og såre muskler etter en innholdsrik dag på Österlens Lilla Vik. Da John Thomas tråkket i gang en 90 CC ATV og en 125 CC motorsykkel, begge i miniatyrutfør-else, ble voksne menn til smågutter på et sekund. Blanke øyne, brede glis og en blodpumpe som slo raskere enn under første stevnemøte; et adrenalinnivå vi aldri har sett på på golfbanen!

Først en hurtigbefaring av løy-pa til fots. Reiselederen foran, gestikulerende, øvrige golfere halsende etter, memorerende, tilsynelatende. Rask kjerrevei, gire ned, over på smal sti, kan-skje bare en halv meter bredt, tett mellom trestammer, busk og kratt, svak høyre, to over krøn, nyper.. Hm, dette ville vi garan-tert glemme! Skit au, konkurranseinstinktet var tent, her skulle det ikke bremses!
Bånn gass! Full pinne! Tut og kjør! Dra på!

Golfere er visst tjukke i hodet, og fikk utdelt et par altfor små hjelmer på del-ing. Deretter ble gruppen tilfeldig fordelt på tre lag. Førstemann på hvert lag skulle kjøre en stor sløyfe på motorsykkelen, nestemann to mindre sløyfer med ATV, sistemann avsluttet med motorsykkelen. To omganger. Og her er resultatene:

.. Lag .......................... Runde-1 Runde-2 ..Total
1. Morten, Øystein, John Thomas . 03:41,4 03:08,2 06:49,6
2. Hans Jørgen, Trond, Preben ... 03:56,4 03:03,7 07:00,1
3. Per Anders, Odd Morten, Daniel 04:59,7 05:29,4 10:29,1

Nerver under press (TGA V09)

Lett å tro at noen kødder med deg, når mobilen kimer klokken 6 om morgenen. Er dette selve definisjonen av moro på guttetur? Vel, ingen har påstått at TGA er for pyser

Gamle kropper stablet seg møysommelig på beina for å innta badekø og frokostbuffet, ikke alle med samme eleganse. Med smale øyne og gelé i knærne, bommet Preben på øverste trappetrinn og sørget for at samtlige med næringsvett fikk kaffen i vranghalsen. Insidenten medførte imidlertid at alle deltakerne kom seg ut av transe og følte seg rimelig klare for å møte virkeligheten på en konkurransedag

Daniel hadde svettet seg ferdig etter mer enn 12 timer i sengen, og var i overkant velpreparert for dagens dont. En skummel debutant i vårens turnering? Ingen tvil om at Daniel enkelt kunne konstatere at han hadde opparbeidet seg et fortrinn vs øvrigheten, og som galant rookie tilbød han seg å være sjåfør til golfbanen. Sant å si var han kanskje den eneste som var kapabel til å vri om tenningsnøkkelen i noe kjøretøy. Før klokken var
slagen 7 var samtlige 9 golfere med ditto golfutstyr velstappet inn i en Opel minibuss, på vei mot Lilla Vik på Østerlens GK

Været var slett ikke avskrek-kende, selv om solen glimret med sitt fravær og havbrisen var påfallende tilstede. Etter uttak av et passende antall carts og traller, samt en upassende tildel-ing av disse, startet tre baller i motsatt rekkefølge av gårsdagens resultater. Morten, Odd Morten og Hans Jørgen fikk æren av å åpne
........................... kalaset like etter klokken 8,
deretter fulgte Øystein, Trond og Per Anders hakk i hel. John Thomas, Daniel og Preben av-sluttet startfeltet i første del av TGA V09, vi var i gang!

Lilla Vik er en veletablert golf-bane med suverene fairways og greener. Roughen var snill og slopen likeså. Hull 6 åpnet opp


mot havet, og de etterfølgende hullene lå spesielt vakkert til med seaside view beliggende høyt og fritt over utløpet av Østersjøen. Og plutselig kom solen!

Etter at alle 18 hull var spilt én gang kunne Hans Jørgen notere seg for hele 38 poeng på score-kortet. Og med en hamburger-




tallerken av typen XXL vel innabords inn-tok han lederballen sammen med Preben og Trond, med en komfortabel 5 poengs ledelse ned til nærmeste konkurrent. Det var lite sannsynlig at andre skulle blande seg inn i tetsjiktet. Slik var stillingen før vi påbegynte de avsluttende 9 hullene

TGA del 1....... Ut Inn e18
.1 Hans Jørgen.. 20 .18 .38
.2 Preben....... 20 .13 .33
.3 Trond........ 16 .15 .31
T4 Odd Morten... 10 .19 .29
T4 Per Anders.... 9 .20 .29
T6 Morten....... 18 .10 .28
T6 Daniel....... 14 .14 .28
.8 Øystein...... 12 .12 .24
.9 John Thomas... 9 .14 .23

Det å gå i lederballen er ingen lek, nervene ligger alltid tykt utenpå piquet-skjorten når det konkurreres om den gjæve TGA-tittelen...

Trond er bestandig skummel i utfordrerposisjon, han bruker å vise muskler og stålkondis når turneringer går ut over 18 hull. Denne gangen var han likevel ikke kongen i feltet. Halvveis i runden hadde Preben spist inn-på Hans Jørgens ledelse og lå knepne 2 poeng bak. Seieren virket å stå mellom disse to. Kanskje ikke om hvem som var best, men om hvem som var minst dårlig? For på de siste hullene var det ingen som fremviste TV-golf. Gjennom eplehagen ned mot klubb-huset på hull nummer 9 tok det ene sleivtreffet det neste. Likevel klarte Hans Jørgen å beholde ledelsen i lederballen ved målgang. Seieren virket åpenbar, leder-
ballen tillot seg å gratulere HJ som vinner. Med 9 poengs mar-gin etter 18 og ytterligere 11 poeng på avslutningshullene, var det usannsynlig at noen bak i feltet kunne inkassere seieren

Österlensk aften - til besvær

Vel tilbake på Sandby strand, stupte Daniel i seng med betydelig feber. Siden var det ingen som så noe mer til vårt svenske alibi før tidlig neste morgen. Kan det ha vært en taktisk oppladning til turneringsdagen på Lilla Vik? Eller visste Daniel noe ingen andre visste, nemlig hva som er ingrediensene i en Österlensk aften?

Resten av feltet var imidlertid klar for knuffing i dusjkø og aftergolf på terrassen. Og for å utforske omgivelsene med en tur på stranden, bare 100 meter fra stugan. I mellomtiden stod både vert og vertinne på hodet i kjøkkenet, og kokkelerte etter alle kunstens regler

John Thomas hadde allerede avslørt at det ville bli Österlensk denne kvelden, få visste dog hva det innebar. Bortsett fra at det neppe inkluderte sparkepiker. Deri-mot hadde det trolig sammenheng med havets delikatesser, lokale råvarer og at det kunne inntas med en kald taxfree øl




Det kan føles smått psykedelisk når en kokk forsøker å psyke ut sine egne gjester. Men John Thomas lovet å starte pent før
det skulle bli langt "verre". For-retten var en fisketårta, litt eiendommelig i smaken, men faktisk ganske god! Deretter kom de lokale tradisjonene på



løpende bånd. Røkt sild, røkt ål, røkt mak-rell, skagenrøre og sildesalater. Noen valg-te å rynke på nesen, for deretter å slukke sine sorger i Skåneakkevit. Andre fikk en opplevelse av noe uvant og velsmakende

Kvelden eb-bet ut med tilstrekkelig mye drikkevarer da Morten brått tok ordet i forsamlingen. Det var used-vanlig galant, skulle han takke for maten? For all del, Morten ønsket å klubbe inn nye vedtektsendringer i TGA. Blant annet ville han statutt-feste at ingen turnering burde starte før et gitt klokkeslett om morgenen. Vi snakker altså litt utpå dagen. Vi velger å tro at intensjonen var i absolutt beste mening, men timingen var heller elendig. Ingen beslut-ninger fikk rent flertall, forslaget falt på sin egen urimelighet. Sorry!

John Thomas dro noe overraskende i gang betting til selve turneringsdag-en, sannsynligvis i eget overmot etter at han vant åpningsrunden. Men så var det også jamt slutt. De fleste had-de vært oppe siden halv fem, folket var trøtt og fant frem pyjamas og bamse i god tid før midnatt. Lørdag skulle vårens viktigste begivenhet arrangeres, TGA V09 på Österlens GK

Sesongdebut på Tomelilla

Enhver debut er preget av et visst spenningsnivå, sesongdebuten i TGA er intet unntak. Det hviskes og tiskes mellom proshoppen og rangen. Hvem har tjuvtrent innendørs i vinter? Hvem har vært på fire ukers golfferie med familien? Hvem stiller med tindrende nye softspikes i golfskoene? Og hvem har - gud forby - investert i en protime? Det skules og hintes. Kaldsvette. Lett hysterisk latter høres fra et hjørne av rommet. Engstelige og flakkende blikk trå-ler forsamlingen etter de ørsmå signalene som avslører ens far-ligste konkurrenter. Og hvordan var nå dette grepet, da...

Vi hadde god tid før teeoff. Etter man-ge timer på reise, valgte vi å innta en matbit i restauranten før utslag. Noen syntes dagens låt særs fristende ut, resten av feltet hadde verken kreativi-tet eller språkkompetanse til å finne på noe annet. Dermed ble det panne-kaker med bacon og lingonsylt på alle, bortsett fra Daniel som faktisk forstod hva som stod på spisekartet

Etter utsjekk av carts og traller, samt et par obligatoriske sleivslag på driving range, var vi klar for første teeoff halv to. Brødrene Odd Morten og John Thomas fikk selskap av Daniel i den første ballen, Øystein, Trond og Hans Jørgen gikk i den andre, mens Per Anders, Morten og Preben fikk æren av
å avslutte feltet på Tomelilla

Fem minutters regnvær på utslagsstedet fikk enkelte til å trekke i sydvest og slagstøvler. Men det ble med det. På resten av runden var været upåklage-lig, lettskyet og 12-15 grader

Regjerende mester Øystein stod for dagens mer spektakulære golfslag. Et innspill mot pinnen med-førte en høyst utilsiktet utgang. I stedet for en vak-ker pitch over vannet - som Øystein drømte om i vinter - fikk ballen en langt flatere bue, med klar retning mot det våte element. Likefullt spretter ballen et par ganger på vannflaten, før den fortset-ter opp på greenen på den andre siden, klar for å puttes i hullet. Ikke helt etter læreboken, men læreboken kan vi selvsagt skrive om - any time!

Per Anders startet dagen med 20 poeng på de første 9 hullene, men møtte veggen på vei tilbake. Når køllene først slutter å virke halvveis ned på fairway, tilsier all erfaring at man heller plukker opp ballen og fokuserer på neste hull. Iveren er dog ofte langt sterkere enn fokus på etikette-




regler. Da ballen etter omtrent 23 slag (noen mistet tellingen) ikke beveget seg mer enn én meter om gangen, gav han den nådestøtet - og duffet ballen 15cm ned i torven! Da våknet Per Anders av dvalen, plukket opp ballen og strøk hullet...

Morten klarte ikke helt å legge fra seg jobben i hjemlandet, og gikk med mobiltele-fonen klistret til øret gjennom store deler av runden (headset er visst ikke en del av start-pakken i hans nye firma). For ikke å forsinke spillet vesentlig - joda, det gjorde han selv-sagt likevel - valgte han å spille golf med bare én hånd. Selv om Morten fortsatt er en habil grøntkortspiller, bevis-te dette med all tydelighet at han tross alt er en bedre golfspiller med to hender på skaftet enn
med én. Om noen lurte på det

Reiselederen fremviste en strål-ende form på golfbanen, og var ubeskjeden nok til å hanke i land seieren i åpningsrunden, med soleklar margin. Studér hele resultatlisten fra Tomelilla:

Åpningsrunde.... Ut Inn Tot
.1 John Thomas.. 15 .20 .35
.2 Daniel....... 14 .17 .31
T3 Preben....... 18 .12 .30
T3 Trond........ 13 .17 .30
.5 Per Anders... 20 ..9 .29
.6 Øystein...... 18 ..9 .27
.7 Morten....... 15 ..9 .24
T8 Odd Morten... 15 ..8 .23
T8 Hans Jørgen.. 15 ..8 .23

Daniel kapret andreplassen rett bak John Thomas, etter meget overbevisende golfspill. Presset ble derimot for stort, han gikk på en kjempesmell. Med feber og spy i kastene forlot han det gode selskap, og la seg til hvile i bussen. Mens Øystein bestilte 8 stor stärk og "potatisknask" til resten av deltakerfeltet

Selv med svineinfluensa(?) i kroppen, var Daniel elskverdig nok til å føre minibussen tilbake til Sandby strand - for en Österlensk aften

Lang reise til grønne greener

Mens golfbanene her på berget bare så vidt har åpnet portene, har banene i Skåne slett ikke vært stengt i vinter. Med en loven-de værmelding ble forventningene skrudd i taket før avreise

Det var John Thomas og Hans Jørgen som hadde kokt sammen vårens reise-opplegg, faktisk ikke lenge etter TGA i Strömstad. Odd Morten ble utnyttet som konsulent og baneguide. Opplegget ble imidlertid hemmeligholdt helt frem til slutten av mars. Alternative reise-arrangører fikk et øyeblikks anfall av pustebesvær da invitasjonen ble mail-distribuert, men man innså snart det geniale i vårens tour; John Thomas til-bød familiens feriehus på Sandby strand som basecamp for TGA V09

Allerede torsdag kveld ankom husverten til stugan, sammen med sin medansvarlige Hans Jørgen, senere omtalt som vertinnen. Morten har aldri regnet seg selv som en morgenfugl, og valgte å unngå det grytidlige fredagsflyet. Dermed var de tre i forberedelsene i Skåne

I mellomtiden ble det pakket golfbagger i de ganske hjem, de mest fornuftige la seg tidlig. Da hyttefolket ringte Preben i 23-tiden, var det ikke mange beskjedene som festet seg i lang-tidsminnet. Derimot var det lett å forstå at noen hadde smakt på alkoholen. I en tekstmelding sendt klokken 01:30 ble det forespurt om noen kunne medta sommerakkevit og en flaske dry martini. Hmm, ferdigblandet gin, vermut og en haug med grønne oliven?

Like over klokken 6 var store deler av startfeltet samlet til innsjekk og taxfree-shopping på Garder-moen. Trond hadde medbragt hederstrofeet fra Per, og ble bedt om å åpne sekken i sikkerhetskontrollen. At statuetten ikke ble konfiskert som illegalt våpen er vel egentlig fortsatt et høyst ubesvart mysterium

Vi stod for størstedelen av bagasjevolumet på nattflyet til Kastrup denne fredag morgen, våre ulastelig antrukne medpassasjerer hadde kun en dokumentmappe på hattehyllen. Det tok derfor ikke lang tid før alle golfbaggene og øvrig bagasje dukket opp på bagasjebåndet i ankomsthallen. Nesten. En stund så det ut til at Odd Morten var uten skift og rene truser. Heldigvis (for oss) dukket også Odd Mortens koffert opp (vi takker SAS), og vi kunne strene mot utgangen

Nøkler til leiebussen ble plukket opp hos Hertz, Preben tok ratt-et mens Odd Morten var kjent-mann og kartleser. Resten av reisefølget duppet på bussturen over Øresund, inntil vi fant et vennlig fjes på Sturup; Daniel

Mens landskapet ble stadig flatere, rapsåkrene stadig gulere og eim-en av røkt fisk stadig strammere, steg naturlig nok stemningen om-bord i minibussen til uante høyder. Idyllisk beliggende mellom mange furutrær ikke langt fra strandkanten, åpenbarte seg en liten stuga i bindingsverk. Og på trappen
stod både vert og vertinne og tok i mot. Og Morten. Alle 9 i startfeltet var endelig samlet under ett tak, vi kunne snart vende nesen mot Tomelilla GK for vårens åpningsrunde. TGA V09 var bare like om hjørnet!

Huskeliste i siste liten

Står du nå med hodet i golfbagen og forsøker å huske alle de lure tingene du glemte å pakke forrige gang? Klart du gjør! La oss gi noen kløktige tips for tilårskomne førtiåringer med teflonhjerne

La oss starte med det helt åpenbare: billetter, kredittkort og evt et pass! Da kommer du svært langt. Ut over dette er hver og én bedt om å medbringe en sixpack øl for den Österlenske fredagskvelden samt en flaske rødvin til BBQ-
aften på lørdag. Noen er også oppfordret å handle med seg ingredienser til Long Island Ice tea, direkte fra taxfree shop-pen. Har du husket å stryke sengetøy, speedo og håndkle? Og kanskje en skjorte til banketten? Har du justert ditt handicap og printet ut et gyldig handicapbevis? Øystein har lovet å medbringe det gjæve TGA-troféet, selvsagt oppdatert med fjorårets plaketter! Men hvem sørger for å få med seg hederstroféet fra Per som ikke deltar? Nyvaskede golfkøller innpakket
i bag, må sendes som spesial-bagasje. Værmeldingen er lune-full, husk både shorts og regn-tøy. Ekstra golfsko er aldri helt feil, dersom du plages med for lav bagasjevekt. Har du ellers sjekket ut baneguiden og dine medkonkurrenter? Ikke minst, har du utpsyket den regjerende mester? Morten og Hans Jørgen vil være vårens seremonimestre; er alle deltakerpremiene i boks? Har du lagt inn link til golfreglene på mobilen? Har du oppdatert GPS'en med svenske fotobokser samt en anvisning til nærmste club? Har du stilt vekkerklokken til 04:15? Vel, i så fall har du kommet vesentlig lenger i pakkingen enn redaktøren. Sov godt, vi sees i early in the morning, guys! Klart vi gleder oss!

SISTE: Værmeldingen antyder litt regn på fredagskvelden, for øvrig oppholdsvær gjennom resten av helgen (klikk for større bilde)

Halvor melder forfall

Halvor må dessverre melde forfall til vår-ens TGA-turnering på grunn av familiære omstendigheter. Sosialt blir dette åpenbart et umåtelig tap for resten av reisefølget, konkurransemessig dog en kjempefordel!! Vi er naturligvis overbevist om at TGA-mesteren fra Onsøy V07 kommer fryktelig tilbake ved neste korsvei, denne gangen er imidlertid startfeltet redusert fra 10 til 9. Morten overtar Halvors tequilaforpliktelser