Nerver under press (TGA V09)

Lett å tro at noen kødder med deg, når mobilen kimer klokken 6 om morgenen. Er dette selve definisjonen av moro på guttetur? Vel, ingen har påstått at TGA er for pyser

Gamle kropper stablet seg møysommelig på beina for å innta badekø og frokostbuffet, ikke alle med samme eleganse. Med smale øyne og gelé i knærne, bommet Preben på øverste trappetrinn og sørget for at samtlige med næringsvett fikk kaffen i vranghalsen. Insidenten medførte imidlertid at alle deltakerne kom seg ut av transe og følte seg rimelig klare for å møte virkeligheten på en konkurransedag

Daniel hadde svettet seg ferdig etter mer enn 12 timer i sengen, og var i overkant velpreparert for dagens dont. En skummel debutant i vårens turnering? Ingen tvil om at Daniel enkelt kunne konstatere at han hadde opparbeidet seg et fortrinn vs øvrigheten, og som galant rookie tilbød han seg å være sjåfør til golfbanen. Sant å si var han kanskje den eneste som var kapabel til å vri om tenningsnøkkelen i noe kjøretøy. Før klokken var
slagen 7 var samtlige 9 golfere med ditto golfutstyr velstappet inn i en Opel minibuss, på vei mot Lilla Vik på Østerlens GK

Været var slett ikke avskrek-kende, selv om solen glimret med sitt fravær og havbrisen var påfallende tilstede. Etter uttak av et passende antall carts og traller, samt en upassende tildel-ing av disse, startet tre baller i motsatt rekkefølge av gårsdagens resultater. Morten, Odd Morten og Hans Jørgen fikk æren av å åpne
........................... kalaset like etter klokken 8,
deretter fulgte Øystein, Trond og Per Anders hakk i hel. John Thomas, Daniel og Preben av-sluttet startfeltet i første del av TGA V09, vi var i gang!

Lilla Vik er en veletablert golf-bane med suverene fairways og greener. Roughen var snill og slopen likeså. Hull 6 åpnet opp


mot havet, og de etterfølgende hullene lå spesielt vakkert til med seaside view beliggende høyt og fritt over utløpet av Østersjøen. Og plutselig kom solen!

Etter at alle 18 hull var spilt én gang kunne Hans Jørgen notere seg for hele 38 poeng på score-kortet. Og med en hamburger-




tallerken av typen XXL vel innabords inn-tok han lederballen sammen med Preben og Trond, med en komfortabel 5 poengs ledelse ned til nærmeste konkurrent. Det var lite sannsynlig at andre skulle blande seg inn i tetsjiktet. Slik var stillingen før vi påbegynte de avsluttende 9 hullene

TGA del 1....... Ut Inn e18
.1 Hans Jørgen.. 20 .18 .38
.2 Preben....... 20 .13 .33
.3 Trond........ 16 .15 .31
T4 Odd Morten... 10 .19 .29
T4 Per Anders.... 9 .20 .29
T6 Morten....... 18 .10 .28
T6 Daniel....... 14 .14 .28
.8 Øystein...... 12 .12 .24
.9 John Thomas... 9 .14 .23

Det å gå i lederballen er ingen lek, nervene ligger alltid tykt utenpå piquet-skjorten når det konkurreres om den gjæve TGA-tittelen...

Trond er bestandig skummel i utfordrerposisjon, han bruker å vise muskler og stålkondis når turneringer går ut over 18 hull. Denne gangen var han likevel ikke kongen i feltet. Halvveis i runden hadde Preben spist inn-på Hans Jørgens ledelse og lå knepne 2 poeng bak. Seieren virket å stå mellom disse to. Kanskje ikke om hvem som var best, men om hvem som var minst dårlig? For på de siste hullene var det ingen som fremviste TV-golf. Gjennom eplehagen ned mot klubb-huset på hull nummer 9 tok det ene sleivtreffet det neste. Likevel klarte Hans Jørgen å beholde ledelsen i lederballen ved målgang. Seieren virket åpenbar, leder-
ballen tillot seg å gratulere HJ som vinner. Med 9 poengs mar-gin etter 18 og ytterligere 11 poeng på avslutningshullene, var det usannsynlig at noen bak i feltet kunne inkassere seieren