Sesongdebut på Tomelilla

Enhver debut er preget av et visst spenningsnivå, sesongdebuten i TGA er intet unntak. Det hviskes og tiskes mellom proshoppen og rangen. Hvem har tjuvtrent innendørs i vinter? Hvem har vært på fire ukers golfferie med familien? Hvem stiller med tindrende nye softspikes i golfskoene? Og hvem har - gud forby - investert i en protime? Det skules og hintes. Kaldsvette. Lett hysterisk latter høres fra et hjørne av rommet. Engstelige og flakkende blikk trå-ler forsamlingen etter de ørsmå signalene som avslører ens far-ligste konkurrenter. Og hvordan var nå dette grepet, da...

Vi hadde god tid før teeoff. Etter man-ge timer på reise, valgte vi å innta en matbit i restauranten før utslag. Noen syntes dagens låt særs fristende ut, resten av feltet hadde verken kreativi-tet eller språkkompetanse til å finne på noe annet. Dermed ble det panne-kaker med bacon og lingonsylt på alle, bortsett fra Daniel som faktisk forstod hva som stod på spisekartet

Etter utsjekk av carts og traller, samt et par obligatoriske sleivslag på driving range, var vi klar for første teeoff halv to. Brødrene Odd Morten og John Thomas fikk selskap av Daniel i den første ballen, Øystein, Trond og Hans Jørgen gikk i den andre, mens Per Anders, Morten og Preben fikk æren av
å avslutte feltet på Tomelilla

Fem minutters regnvær på utslagsstedet fikk enkelte til å trekke i sydvest og slagstøvler. Men det ble med det. På resten av runden var været upåklage-lig, lettskyet og 12-15 grader

Regjerende mester Øystein stod for dagens mer spektakulære golfslag. Et innspill mot pinnen med-førte en høyst utilsiktet utgang. I stedet for en vak-ker pitch over vannet - som Øystein drømte om i vinter - fikk ballen en langt flatere bue, med klar retning mot det våte element. Likefullt spretter ballen et par ganger på vannflaten, før den fortset-ter opp på greenen på den andre siden, klar for å puttes i hullet. Ikke helt etter læreboken, men læreboken kan vi selvsagt skrive om - any time!

Per Anders startet dagen med 20 poeng på de første 9 hullene, men møtte veggen på vei tilbake. Når køllene først slutter å virke halvveis ned på fairway, tilsier all erfaring at man heller plukker opp ballen og fokuserer på neste hull. Iveren er dog ofte langt sterkere enn fokus på etikette-




regler. Da ballen etter omtrent 23 slag (noen mistet tellingen) ikke beveget seg mer enn én meter om gangen, gav han den nådestøtet - og duffet ballen 15cm ned i torven! Da våknet Per Anders av dvalen, plukket opp ballen og strøk hullet...

Morten klarte ikke helt å legge fra seg jobben i hjemlandet, og gikk med mobiltele-fonen klistret til øret gjennom store deler av runden (headset er visst ikke en del av start-pakken i hans nye firma). For ikke å forsinke spillet vesentlig - joda, det gjorde han selv-sagt likevel - valgte han å spille golf med bare én hånd. Selv om Morten fortsatt er en habil grøntkortspiller, bevis-te dette med all tydelighet at han tross alt er en bedre golfspiller med to hender på skaftet enn
med én. Om noen lurte på det

Reiselederen fremviste en strål-ende form på golfbanen, og var ubeskjeden nok til å hanke i land seieren i åpningsrunden, med soleklar margin. Studér hele resultatlisten fra Tomelilla:

Åpningsrunde.... Ut Inn Tot
.1 John Thomas.. 15 .20 .35
.2 Daniel....... 14 .17 .31
T3 Preben....... 18 .12 .30
T3 Trond........ 13 .17 .30
.5 Per Anders... 20 ..9 .29
.6 Øystein...... 18 ..9 .27
.7 Morten....... 15 ..9 .24
T8 Odd Morten... 15 ..8 .23
T8 Hans Jørgen.. 15 ..8 .23

Daniel kapret andreplassen rett bak John Thomas, etter meget overbevisende golfspill. Presset ble derimot for stort, han gikk på en kjempesmell. Med feber og spy i kastene forlot han det gode selskap, og la seg til hvile i bussen. Mens Øystein bestilte 8 stor stärk og "potatisknask" til resten av deltakerfeltet

Selv med svineinfluensa(?) i kroppen, var Daniel elskverdig nok til å føre minibussen tilbake til Sandby strand - for en Österlensk aften