Bankett og hyttekos

Etter en drømmedag på golfbanen med Indian summer midt i september, ble det herlig aftergolf i solveggen ved Steinars hytte etter golfrunden. Og kvelden hadde knapt begynt

Med tidlig teeoff ble det også rikelig med tid til avslapning etter golfrunden. Perfekt opplegg med iskald pilsnerøl, ølsnacks og småskravling mens høstsolen varmet slitne, gamle skrotter etter rundt en mils vandring høyt og lavt på Nesfjellet golfbane.

Selv om Steinar hadde fyrt opp jacuzzi'en som sydet og boblet på terrassen, foretrakk gutta å nyte solstrålene uten mer fuzz. Stemningen var lun og gemyttlig, enkelte fant frem sjakkbrettet for et parti, mens flere forsøkte å oppdatere golfbox med dagens resultater.

Øystein begynte å forberede gallamiddagen med håndplukkede assistenter. PA og Preben var utvalgt av komiteen til å gjennomføre premieseremonien, og trakk seg tilbake for å finregne på alle scorekortene til den endelige resultatlisten. Smått om senn dukket flere og flere opp nydusjet og freshe ikledt blazer og nypressede benklær, og komiteen kunne kalle inn til prisutdeling i peisestuen i samme øyeblikk som solen duppet under horisonten. PA hadde i tillegg fått det sedvanlige ansvaret for å mikse long islands, som for anledningen ble omdøpt short islands i mangel av egnede serveringsglass. En skandale?

Dagen ble oppsummert og alle pinlige incidenter ble avslørt, uten at noen ramlet av stolene av den grunn. Dette hadde vært en tvers igjennom spektakulær golfdag, uten påfallende uarte hendelser. Komiteen sparte masse penger på at ingen premiepotter ble utdelt i kategoriene longest drive og closest-to-pin, men alle fikk golfballer i deltakerpremie, noe som åpenbart var etterlengtet for opptil flere. Dermed gjenstod det bare å lese opp resultatlisten fra bunn til topp. Begge flightene hadde levd i hver sin boble gjennom dagen, og selv om de hadde fått en viss opplevelse av egne medspillers bragder og eskapader, hadde de få eller ingen kjennskap til utfallet i den andre ballen. Overraskelsene kom dermed på løpende bånd.

Samtlige spillere hadde fått mer enn 20 poeng på scorekortet, noe som ikke alltid er tilfelle i TGA. Men at totalscoren skulle bli så høy, var det nok ingen som forventet. Kanskje var det flere enn én som trodde de hadde tidenes resultat, og allerede hadde funnet mental plass til seierstroféet på peishyllen? Derfor dukket det nok opp litt ut av intet at Øystein trakk det lengste strået (et strå vassere enn de fleste), og klatret helt til topps på seierspallen, for første gang på 12 år, TGA H08 på Stabbestad (Kragerø). At Trond tok andreplassen var kanskje mindre sensasjonelt, men han snek seg bare knepent foran Preben på listen, med like mange poeng, men med færre tildelte slag (den megakjipe og forhatte *handicapregelen). Rent bortsett fra Per Anders, som var konge med putteren, men som ellers slet litt med den tynne luften i fjellheimen, var det knallsolid oppvisning av hele feltet.

TGA H20       UT INN TOT

1 Øystein     19  22  41
2 Trond       21  14  35*
3 Preben      22  13  35*
4 John Thomas 15  19  34
5 Steinar     12  21  33
6 Morten      13  16  29
7 Per Anders   7  14  21

Seierherren høstet genuine og ektefølte lovord fra alle de fremmøtte, hvoretter det ble photoshoot utenfor hytten. Men det var fortsatt en premie igjen, nemlig komiteens ærespris for fremragende innsats i den nedre delen av resultatlisten. Her var det nok færre kandidater å ta av, selv om flere enn én var i betraktning. Etter duffing og lyngspill, og sågar etpar forsøk på å ta livet av medspiller Morten i fairway, trengte PA et plaster på såret og ble tildelt hedersprisen etter akklamasjon. Dette var nok en langt mindre overraskende tildeling.

Dermed var det klart for et herremåltid, ført i sleiven av seierherren selv. Øystein har ikke bare etablert seg som TGA's feinsmecker innen vinsmaking, han har også over tid levert fantastisk velsmakende måltider ved etter hvert mange anledninger. Forventningen var derfor skyhøy, men ble innfridd på alle punkter. Menyen var høstlig og inspirert av fjellheimen. Til forrett ble det servert en jordskokksuppe toppet med stekt spekeskinke, og som hovedrett kom favoritten helstekt indrefilet med aspargesbønner, sopp og saltbakte poteter. Måltidet ble avrundet med is og lune skogsbær, kvelden var reddet.

Ingen ville forlate det hyggelige langbordet etter middagen, og skravla fortsatte i relativt sømmelige former utover hele kvelden. Da innetemperaturen begynte å stige, valgte Øystein og Steinar å stikke ut for å teste badestampen, men det viste seg snart å være et feiltrinn. Etter en sporty lang dag i solen, magen full av biff og ditto rødvin, og altfor høy innetemperatur, ble det klart at dagen nok var omme. Og ikke lenge etter tok resten av feltet til fornuften, og forduftet inn på hvert sitt soverom for velfortjent hvile.