lørdag 15. juni 2019

Musikalsk avrunding på en fin tur

Hytta til Per Anders har en staselig beliggenhet med et uovertruffent utsyn utover Skjebergkilen, der terrassen bades i ettermiddagssolen. Det er ikke mulig å finne en mer perfekt ramme rundt et golfarrangement for TGA, her kan vi trives

Like etter avsluttet turnering og ankomst til Jørstadtoppen panorama, fikk slitne golfere plassere bena høyt og motta en iskald øl rett i lanken mens de myste gjennom RayBans i motlyset utover fjorden.

Per Anders løp rundt seg selv for å tilrettelegge alt for sine gjester, mens Øystein serverte ventepølser av typen "grov østfolding" rett fra utegrillen. Etter noen timer der praten gikk lett og uanstrengt blant gamle golfkompiser, køen til PAs herlige utedusjfasiliteter ble stadig kortere, og Øystein bragte mer leskende hvitvin fra avsidesliggende vindistrikter til gards, ble gutta tildelt individuelle oppgaver ifm matlagingen.

Her ble det finsnittede grønnsaker og muskulært mortede urteblandinger, som Øystein og Per Anders senere kombinerte til utsøkte gastronomiske matopplevelser fra PAs Weber.

Dag-Atle fikk debutere som Long Island drinkmikser, og proklamerte høyt og tydelig at glassene var altfor små ift andelene brennevin som skulle fordeles. Ved hjelp av PAs supersourmix oppnådde han like fullt et resultat han kan være høyst bekjent av, dette var svært langt ifra det verste vi har fått servert på våre 37 etterfølgende golfturneringer i historien, well done.

Etter scampi til forrett ble det en kort pause i bespisningen, der forsamlingen trakk seg tilbake til utesalongen. Trond og Morten klirret i glassene, og inntok podiet for turneringens premieseremoni. Til tross for at kun Dag-Atle hadde trukket i den obligatoriske blazeren for anledningen, ble det hastig besluttet godkjennelse for unntak fra statuttene til fordel for den lune og etterlengtede sommerkvelden.

Resultatlisten ble møysommelig opplest nedenfra og opp, mens deltakerpremier ble utdelt og kraftfulle håndtrykk utvekslet. Naturlig nok ble det ikke registrert noen ny rekord i antall oppnådde stablefordpoeng på denne runden. Likevel ble det fremhevet at kun fire poeng skilte topp fra bunn (23p for jumbo, 27p for vinneren).

At PA ble plassert foran Trond under opplesningen, må nok skyldes et visst alkoholinntak. Han er senere deplassert bak Trond på den offisielle listen, etter handicapregelen. Den samme forhatte regelen gjør seg også gjeldende for Preben og Dag-Atle, som begge havnet nederst med samme score - med akk så ulikt antall slag.

Før de to øverste plassene ble annonsert, fikk PA hele tre utmerkelser etter storeslem på banen. Per Anders hadde nemlig klart å sanke både closest-to-pin og longest drive, før han i tillegg mottok komiteens hederspris. Dels for sin upåklagelige vertskapsrolle, men kanskje vel så mye for dagens mest bisarre dobbeltputting på hull 16.

Dag-Atle hadde nok i det lengste håpet på en pris for fulaste mössa, men den kategorien utgikk visst fra årets program. Den offisielle resultatlisten for historien etter TGA V19 blir dermed som følger:

1. Morten   18 - 09 - 27
2. Øystein  14 - 12 - 26
3. Trond    17 - 08 - 25
4. PA       16 - 09 - 25
5. Dag-Atle 15 - 08 - 23
6. Preben   13 - 10 - 23

Avslutningsvis mottok altså en nokså forundret Morten selve TGA-trofeet som bevis på å være den aller beste blant tilnærmede likemenn i vårens turnering. Han takket forsamlingen med en velartikulert takketale, mens øvrigheten applauderte henrykt og forsøkte å få tatt en selfie for sin instagramkonto sammen med dagens A-kjendis. Men at Morten nå også har fått det tvilsomme oppdraget med å utøke trofeet, kom nok som en overraskende bonus.

TGAs vandretrofe er nå nemlig fullstendig fylt til randen med plaketter med to sokkelnivåer, og sokkelen må således utøkes før neste turnering til høsten. Vi gleder oss til å se resultatet av trofeutvidelsen, og gruer oss tilsvarende mye til å være den som skal smugle trofeet med på neste tur med Ryan Air.

Deretter gikk man tilbake til spisebordet og fikk servert Øysteins herremåltid med helstekt indrefilet, saltbakte poteteter, bønne- og valnøttsalat, og soppstuing. Akkompagnert av rødvin direkte fra Libanon og Sørafrika, var måltidet aldeles komplett. Og når vertsskapet avrundet med en iskald dessert til kaffen, var kaloribalansen definitivt gjenopprettet etter formiddagens treningsøkt.

Stemningen hadde eskalert betraktelig underveis, og gutta var biltt superklar for et underholdningsbidrag. Det måtte vi fikse selv. Med PAs rikholdige lagerførte utvalg av musikkinstrumenter, ble det dermed rullet ut både et elpiano, akustisk gitar og en elektronisk bassgitar på terrassen, hvorpå glade musikanter med en anelse større entusiasme enn faktisk kjernekompetanse dro til med kjente og kjære slagere til allmenn forlystelse og høylytt allsang.

Det musikalske innslaget var trolig langt mer imponerende for de tilstedeværende, enn for de mest nærliggende naboene. Øystein var imidlertid blant de første som fikk mer enn nok av all skrålingen, og tok en tidlig timeout på sofaen. Likevel, bare en times tid over midnatt hadde de fleste tatt til vettet, og det ble atter stille og rolig rundt hytta på Jørstadtoppen.

Da søndagen grydde av dag, var PA tidlig i gang med opprydding etter kveldens strabaser, og gikk deretter tilbake i sengen. Smått om senn dukket imidlertid nye søvngjengere opp enkeltvis, og fikk seg en rolig morgenstund med en kaffekopp på terrassen. Nok en relativt fin dag var i emning, selv om solen var totalt fraværende. Da alle etter hvert var vel ute av sine respektive køyer, ble det servert cowboyfrokost utendørs, før rydding, utvask og avreise. Morten, Dag-Atle og Preben valgte å vende nesen direkte nordover til sine respektive hustruer, mens Trond, Øystein og Per Anders dristet seg til å ta en stopp på Gamle Fredrikstad Golfklubb, for en søndagsrunde med ekstra lave skuldre. Banen var i utmerket stand, og var neppe like kronglete enn Skjebergbanen. Men været forverret seg, og allerede etter ni hul og duskregn var nok nok også for de aller mest utholdende golfentusiastene. Helgen hadde vært proppfull av gode inntrykk, og metningsnivået var tydeligvis nådd.

Tusen takk til Per Anders og hans medsammensvorne Øystein for et perfekt weekendopplegg for TGA. Ja, vi kommer veldig gjerne tilbake en annen gang, om anledningen skulle by seg. Ha en god sommer!

Ingen kommentarer: