Tidenes dølleste bankett?

Konge om dagen, konge om kvelden. Enkelte TGA'ere var (som vanlig) relativt overtent med uberettiget overmot i forkant av turneringen. Flere gikk høyt på banen for å proklamere at man spiller ikke mindre enn 72 golfhull i løpet av en 48 timers tur

Vel, sett i retrospektiv er det hevet over en hver tvil at ingen av gruppens medlemmer har kapasitet til slike anstrengelser! Tar man også høyde for de som i forkant av turneringen påberopte seg idrettsskader og andre skavanker, var det åpenbart for alle at 36 hull på én og samme dag er too much for samtlige(!) av de påmeldte!

Umiddelbart etter turneringen ble det nemlig full stopp! Og det var synd, for her hadde reiselederen virkelig lagt seg i sælen. Med innleid kokk som grillerte på terrassen, ble det servert et herremåltid som sømmer seg herrer på tur!

Etter det storslagne måltidet var det tid for premieutdeling. Trond og Steinar var selvpålagte seremonimestre, og delte ut baller og pegger til alle tilstedeværende. Spenningen økte etter hvert som pallen skulle avsløres. Jubelen gikk gradvis over til unison trampeklapp da det ble kjent at Hans Jørgen endelig skulle få inkludert navntrekket sitt på det gjæveste trofeet. Med en knallsterk siste ni med hele 21 poeng, endte han udiskutabelt foran Preben og Morten på pallen. Dette føltes nok som Hans Jørgens ultimate revansje etter det forsmederlige nederlaget for Per Anders på Österlens golfklubb i Sørsverige i 2009, nå var han én av gutta!

1) 16 21 37 Hans Jørgen
2) 22 12 34 Preben
3) 16 13 29 Morten
4) 15 12 27 Ove
5) 16 10 26 Per Anders
6) 10 15 25 Trym
7) 14 11 25 Trond
8) 14 09 23 Steinar

Preben mottok komiteens ærespris, øyensynlig for sin imponerende bråstopp fra første til siste 9 på turneringsdagen, og takket for æren. Selv om enkelte nok syntes Oves uarte oppførsel på hull 15 kanskje burde være honorert? Trym fikk uansett prisen for closest-to-pin etter tumultene, mens Preben mottok utnevnelse for longest-drive.

Deretter var det jaggu slutt! Ingen gikk i bresjen for avreise til storbyen, for å sjekke ut de lokale vannhullene langs den famøse bryggen i Tønsberg.

Ikke engang den akk så utholdende nattklubbgeneralen viste påfallende interesse for å bevege seg i noen som helst radius utenfor hytteveggen etter premieutdelingen.I stedet visnet han og resten hen i hjørnesofaen med pentøyet på. Akkurat som første kvelden, viste Viasat Golf direkte fra Players på TPC Sawgrass. Morten var den eneste i rommet som åpenbart var uinteressert i golf(?), og som med all tydelighet utviste stor misnøye med tourens underholdningsbidrag. Resten av forsamlingen hadde mer enn nok med å holde øynene åpne for å glane på TV-skjermen. Rundt midnatt var det lite som minnet om TGA's glansdager med ravende glade golfspillere på byens nattklubber og barer. Nope, nå var det rett og slett leggetid, selv om den avsluttende søndagsrunden var mer enn et halvt døgn unna.