Søndag i vind og blæst

Søndagen startet som lørdagen sluttet, med mildt og trivelig golfvær. Én etter én dukket de opp til felles søndagsfrokost med egg og bacon; nydusjede, golfbekledte, duggfriske og golfklare. Det skulle da også bare mangle, etter 12 timer på flatseng siden den innagerende banketten kvelden før

Hytta på Nøtterøy hadde 6 soverom, de fleste fikk seg dermed enerom etter at Ove inntok sofaen i stuen grunnet et påstått støyproblem. Dermed burde alle ha fått sin tilmålte skjønhetssøvn og var klar for en søndagsrunde i vennskapelig fordragelighet. Meen allerede på trappen ut fra hytta, fikk vi straks to frafall. PA hadde fått en fysisk og mental utladning etter 36 golfhull på lørdag formiddag, og takket høflig for samværet. Også Hans Jørgen mente han hadde fått det han hadde kommet for (og kanskje litt til): en 18-hulls golfrunde, et velsmakende måltid og navnet sitt på seierstroféet. Slett ingen dårlig uttelling på en tilfeldig weekend i mai? Komiteen aksepterte prompte begges unskyldinger uten å tildele verken straffeslag eller buksevann.

Resterende seks satte seg i nesten like mange biler og forflyttet seg en halvtimes kjøretur lenger nord, til Borre golfklubb like i utkanten av Horten. Ove, Trond og Preben tuslet ut i førsteballen 1130. Steinar, Trym og Morten diltet etter, ca ti minutter bak.

Akkurat som Nøtterøy, var også Borre golfbane utvilsomt en kvalitetsmessig praktbane, strategisk og idyllisk anlagt mellom Borrevannet og Semb hovedgård og stutteri.

Faiwayene fremstod i vårgrønn prakt, mens de usedvanlig ondulerte greenene etter norske forhold nok kunne dra fordel av litt mer sol og varme. Det var nemlig svært lite som minnet om vårlig stemning denne formiddagen med snaut 10 grader i luften, gråvær og overskyet, senere også tilløp til kjekk kuling med flau orkan i kastene. Dette gav en laber ramme omkring vårens avslutningsrunde.

Golfspillet ble skadelidende, som søndagsrunder ofte har en tendens til å bli. Med bøllete motvind i slagene og endog høy trafikk på banen, var det ingen som klarte å fullføre med noe som minnet om stil. I god sosialdemokratisk ånd endte 5 av 6 spillere opp med tilnærmet like mange stablefordpoeng, som uselvisk vert plasserte Trym seg selv sist på resultatlisten: 1) Steinar 26, 2) Ove 26, 3) Preben 26, 4) Trond 25, 5) Morten 25, 6) Trym 23.

Etter en særs enkel middag, hovedsaklig bestående av nystekte vafler med lunkent syltetøy, var vårens TGA ved sin ende. Det var på tide å takke reiseleder Trym for et vellykket arrangement, og innta bilene. En drøy time senere var samtlige tilbake i hverdagen, V12 var bare et vagt minne.