Tropenatt i Fredrikstad

Etter premieseremonien ble det bestilt en minibuss for å frakte såre muskler og solbrente nak-ker til Fredrikstad. Tjuefem minutter senere kunne vi brem-se opp i nærheten av brygga, hvor vi ble møtt av et yrende folkeliv med pussig dialekt. To runder opp og ned den hundre meter lange stripa med uteser-veringssteder før vi bittert måtte erkjenne at vi neppe ville klare å oppdrive et anstendig utebord til åtte personer denne kvelden

Den gnagende sulten reduserte alle demokratiske plenumsdis-kusjoner til diktatorisk beslut-somhet i valg av spisested. Og godt var det! Restauranten var stilfull og hyggelig, betjeningen service minded, Chablis'en pas-se avkjølt, kamskjellene passe stekt og ytrefileten mettet helt etter alle våre intensjoner

Stemningen steg i takt med vin, varme og vandrende som-merdamer langsmed kaien. Det var mulighetenes aften, trope-natten var brennheit og Fredrik-stad var proppfull av unge, fest-glade mennesker - som oss selv

Takterrassen på byens SAS-hotell hadde fortsatt ledige ståbord å oppdrive, men betjeningen hadde sitt svare strev med å betjene tørste golfere på gjennomreise og de lokale heltene samtidig. Da vi endelig fikk tilstrekkelig attention for å fremskaffe 8 obligatoriske long islands (tradisjon), bestilte vi like gjerne åtte til på rappen. Ingen skal imidlertid påstå at dette var de beste long islands i TGAs historie, men de var muligens de dyreste? Etter påfølgende pilsnerøl, ramlet plutselig åtte tequilla ned ved bordene våre (ok, Trond var i siget). Et forslag om videre nattevandring ble hurtig vedtatt. Natt-klubbgeneralen ledet an til kveldens siste vannhull, hvor vi lot de siste drinkene leske våre allerede godt leskede struper

De fornuftige fant seg en pizzaslice og en drosjebil for hjemturen til Onsøy. Etternølerene glemte nattmaten og valgte en lokal innvandrer med loslitt Mazda som transportmiddel. Han hadde aldri hørt om Ons-øy, men med Dag-Atle som kyndig copilot og kjentmann i passasjer-setet, ledet han vår sjåfør langs øde landeveier helt tilbake til golf-klubben - for et beløp som tilsvarer en dagslønn - et helt annet sted

Bittert måtte noen av oss konstatere at restauranten på golfanlegget hadde avsluttet for kvelden. Ingen hadde engang lagt igjen en halv sandwich i en gjenglemt golfbag utenfor klubbhuset. På fastende hjerte måtte lakenskrekken vike. Rosignalet gikk klokken halv fire