Det var stjerneklart da vi la oss kvelden i forveien, men på selve turneringsdagen viste Kragerø seg fra en mindre lystig side. Lavt skydekke og regn i luften gav imidlertid gode assosiasjoner til tid-ligere høstturer. Greit nok, men kanskje ikke helt som bestilt?
Steinar var nok trolig den mest
duggfriske i forsamlingen halv sju lørdag morgen og besørget stekte egg, grovt brød, bacon og bønner til utsovede, nydusjede og ulaste-lig antrukne golfspillere. Klokken 8 hadde et korrekt antall golfbiler og medfølgende golfspillere alle-rede innfunnet seg ved første utslagsmerke, klar for teeoff
Komiteen hadde visst stått opp på det rette benet, og tillot noe overraskende
mulligan på førs-te utslag. Et uttall duffinger og ditto ukvemsord senere forlot Steinar, Øystein, Preben og Hal-vor i de to første golfbilene. Ti minutter bak fulgte Trond, Per og Ove, sistnevnte i
rookie cart
Selv om fairwayene var våte og bunkerne som sement, var banen i overraskende god stand. Fairways og greener var velpreparerte og grønne, roughen overkommelig. Likevel viste det seg å være en av de tøffeste turneringsbanene vi
har spilt i TGA.
Kragerø GK er en utpreget skogsbane med mange av de kvalitetene vi kjenner fra svenske skogsbaner med relativt trange fairways og både vann og fjellknauser i spill. Ballene hadde derfor en tendens til å
forsvinne. Deltakere med en ekstra pose
lake balls i bagen, kunne ta stiv overpris i gråsonemarkedet etter bare de første utslagene. Banen var for øvrig svært godt tilpasset bruk av
golf carts, med tildels uhyggelige avstander mellom én green og frem til neste utslagssted
Flere av deltakerne slet med å få det gode golfspillet til å sitte som det skulle og burde, men enkelte var nok flinkere enn andre til å avdekke årsakene til de visuelle symptomene. Våt hanske, feil hanske, glatte baller, sure sokker, småkjølig vær og linser som dugget... Unnskyldningene florerte. Uansett bakenforlig-gende årsaker var det flere pussige hendelser som inntraff. Baller spratt gjentatte ganger på asfalterte stier, eller på vannflaten i hindere. Eller da Steinar med en kraftanstrengelse ville pitche ballen inn på green, hvorpå ballen i stedet forsvant rett inn i noe som inntil da hadde vært husvære for en grevlingfamilie på fire
Etter runding 18 hull, hadde Øystein satt standarden med 29 poeng. Preben og Stei-nar fulgte tett bak med henholdsvis 28 og 26 poeng. Trond og Ove hadde begge 23, mens Halvor og Per lå lenger ned på listen. Med bølger i håret og vann i knærne, var det godt å tre inn i varmen for litt mat og drikke etter halvspilt turnering. Valget stod mellom den smått stusselige kaféen ved proshop, med en relativt begrenset meny...
eller å tråkke inn på våte sokke-lester i en fullstappet matsal og en overdådig buffet på hotellet. Siden ingen av oss hadde pakket med oss den mørke blazeren til teeoff, følte vi oss nok litt
under dressed i forhold til øvrige konfe-ransegjester, og gikk derfor for burgermenyen på kafeen. Vi var snart klar for TGA H08
del 2
Steinar var nok trolig den mest duggfriske i forsamlingen halv sju lørdag morgen og besørget stekte egg, grovt brød, bacon og bønner til utsovede, nydusjede og ulaste-lig antrukne golfspillere. Klokken 8 hadde et korrekt antall golfbiler og medfølgende golfspillere alle-rede innfunnet seg ved første utslagsmerke, klar for teeoff
Komiteen hadde visst stått opp på det rette benet, og tillot noe overraskende mulligan på førs-te utslag. Et uttall duffinger og ditto ukvemsord senere forlot Steinar, Øystein, Preben og Hal-vor i de to første golfbilene. Ti minutter bak fulgte Trond, Per og Ove, sistnevnte i rookie cart
Selv om fairwayene var våte og bunkerne som sement, var banen i overraskende god stand. Fairways og greener var velpreparerte og grønne, roughen overkommelig. Likevel viste det seg å være en av de tøffeste turneringsbanene vi
har spilt i TGA. Kragerø GK er en utpreget skogsbane med mange av de kvalitetene vi kjenner fra svenske skogsbaner med relativt trange fairways og både vann og fjellknauser i spill. Ballene hadde derfor en tendens til å forsvinne. Deltakere med en ekstra pose lake balls i bagen, kunne ta stiv overpris i gråsonemarkedet etter bare de første utslagene. Banen var for øvrig svært godt tilpasset bruk av golf carts, med tildels uhyggelige avstander mellom én green og frem til neste utslagssted
Flere av deltakerne slet med å få det gode golfspillet til å sitte som det skulle og burde, men enkelte var nok flinkere enn andre til å avdekke årsakene til de visuelle symptomene. Våt hanske, feil hanske, glatte baller, sure sokker, småkjølig vær og linser som dugget... Unnskyldningene florerte. Uansett bakenforlig-gende årsaker var det flere pussige hendelser som inntraff. Baller spratt gjentatte ganger på asfalterte stier, eller på vannflaten i hindere. Eller da Steinar med en kraftanstrengelse ville pitche ballen inn på green, hvorpå ballen i stedet forsvant rett inn i noe som inntil da hadde vært husvære for en grevlingfamilie på fire
Etter runding 18 hull, hadde Øystein satt standarden med 29 poeng. Preben og Stei-nar fulgte tett bak med henholdsvis 28 og 26 poeng. Trond og Ove hadde begge 23, mens Halvor og Per lå lenger ned på listen. Med bølger i håret og vann i knærne, var det godt å tre inn i varmen for litt mat og drikke etter halvspilt turnering. Valget stod mellom den smått stusselige kaféen ved proshop, med en relativt begrenset meny...
eller å tråkke inn på våte sokke-lester i en fullstappet matsal og en overdådig buffet på hotellet. Siden ingen av oss hadde pakket med oss den mørke blazeren til teeoff, følte vi oss nok litt under dressed i forhold til øvrige konfe-ransegjester, og gikk derfor for burgermenyen på kafeen. Vi var snart klar for TGA H08 del 2
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar