Nye og gamle venner lader opp

Første helg i september ble TGA H08 arrangert under nasjonalt flagg. Deltakerne kunne derfor transportere sine velfødde og lett korpulerte kropper i egne privatbiler til Kragerø golfpark på Stabbestad, ca tre mil unna metropolen Kragerø City

Umiddelbart etter lunsj ble det obseservert bevegelse i feltet mot Kragerø. Øystein, Preben og Ove var de aller ivrigste der de lå først i køen på sørlandske, og skrenset inn på Stabbestad like etter klokken 18. Med et ambisjonsnivå tett oppunder slipsknuten, skulle trenings-fascilitetene på anlegget testes ut - før alkoholen inntok dem. Sanne-lig lot de seg imponere! Foran vinduene på leilighetskomplekset fant de nemlig et fantastisk anlagt treningsområde med chippinggreen, fairway, bunkere og andre hindre. Dette var 100% realistisk! Baller og torv ble slått vekselvis om hverandre - i store mengder - og de høylydte banneordene satt løst. Evt tilstedeværende tilskuere ville nok ha stusset over iveren - og ikke minst antall baller som var i spill - på dette som slett ikke var et "treningsområde", men derimot hull nummer 5 på korthullsbanen. Om en marshall hadde tuslet forbi, kunne det kanskje ha oppstått tumulter allerede på oppmøtedagen?

De tre gutta fortsatte i stedet ufortrødent ned til driving range, hvor nye baller ble slått i uventede retninger og med varierende lengde. Etter et par timer ankom også Trond og Steinar. Og med kyndig vei-ledning via mobil kunne Per og Halvor inkluderes i det gode selskap, og komplettere høstens startfelt

En fireseters golfbil skulle følge med i husleien, men utenfor kåken stod nå to! Bekymrede deltakere som var lovet fire carts, lurte på om reiseled-eren hadde ført dem bak lyset. Men han var mer forvirret enn snittet for øvrig; han hadde nemlig bestilt ytter-ligere tre golfbiler! Men 5 vogner på 7 spillere var kanskje noe i overkant?

Huset på Stabbestad var bare helt strøkent! Posisjonert høyt oppe i skråningen ovenfor driving range, var det en fantastisk utsikt ned mot hotellet, fjorden og Kragrø by bakenfor. Huset fremstod som flunkende nytt, og inneholdt alle nødvendigheter (på
nær toalettpapir). Komfyren var faktisk så moderne innrettet at økonomene måtte tilkalle sivilingeniør-kompetanse for å betjene den. Med faglig bredde-komptanse i forsamlingen kom likevel både Grandi-osa og iskalde pilsnerøl på bordet. Med oppadgående promille steg både humør og overoptimisme, mens man skulte på ens medkonkurrenter og forsøkte å skyve alt forventningspress over på skuldrene til etab-lerte mestere, nyankomne rookies og grøntkortspil-lere som kanskje snart burde etablert et handicap?

Isbitmaskinen klarte imidlertid Steinar å be-tjene helt uten ekstra vekttall, og kunne tilby en velsmakende, nytrukken whisky on the rocks til sårt trengende golfere med nerver

Trym har satt standarden for turneringsopp-ladning, som inkluderer mer enn bare pils og whisky. Åpningskvelden var derfor fortsatt ri-melig prematur da forsamlingen trakk ned til hotellets bar, noen hundre meter lenger ned i bakken. Vel, bortsett fra Steinar, som heller foretrakk å trekke under dynen. I retroperspektiv innbiller han seg kanskje at det var et smart trekk? Rekognonseringsrunden fortalte i hvert fall
med all tydelighet at høyse-songen på Kragerø's SPA-hotell definitivt var over. De reste-rende av oss fikk likevel smake helgens første long island, som fløt godt ned i begge knærne. Uten pusheren Trym i reisefølget, ble det imidlertid med den ene drinken. Bare en time etter midnatt hadde alle inntatt horisontalen i sine tildelte senger i Orremyrveien. Den som ikke hadde oppnådd sitt riktige tenningsnivå før TGA H08 på dette tidspunktet, hadde nok dessverre forspilt alle sine muligheter