Sommer i Bohuslän

Nok et gang ble TGA en svært så solfylt golfopplevelse like over svenskegrensen. Tanumstrand var utpekt som sentrum for begivenhetene under vårens turnering, og mye tyder på at golfspillet kom i andre rekke når vi oppsummerer weekenden

Et relativt amputert startfelt fullførte en fredagsrunde på Strömstad golfklubb i upåklagelig panservær, men likevel under relativt semre baneforhold. Per Anders viste en absolutt gryende vårform, og kunne notere seg for høyst akseptable 33 poeng. Trym (28) og Øystein (26) var de to eneste andre som turte å vise frem golfformen i forkant hovedturneringen, Michael trakk helsekortet og meldte pass.

Først ved ankomst til Tanumstrand var hele feltet samlet, noe som også inkluderte Trond og Ove. Dermed var de plutselig seks. Etter en obligatorisk velkomstpils og høflighetsfraser på terrassen, fulgte en fortreffelig sjømatbuffet på bryggekanten, der den lune kveldsssolen og den spektakulære sjøutsikten kjempet om oppmerksomheten.

Men det var det nok ikke så mange som fikk med seg. Stemningen eskalerte da det raskt ble klart at de våte drømmene om å havne på et hotell proppfullt av damer i rette alder endelig gikk i oppfyllelse for deltakerne på den 35. touren i TGA-historien. Og solbrillene var slett ikke ment for å skjerme for solen, men for å kunne myse uhemmet og tilforlatelig ubemerket med vidsyn i absolutt alle himmelretninger.

Bortimot hundre sykepleiere fra Ahus deltok på en konferanse på hotellet, og sykepleieryrket kan heldigvis fortsatt ikke vise til noen påfallende balansert kjønnsfordeling. Selv om damene nok hadde et langt dårligere vinkart foran seg, viste de frem umåtelig sosiale gener og tok gladelig til takke med en håndfull golfere som høyst velvillig stilte seg til disposisjon for småtøysete konversasjon, påspandering av eksklusive bobler samt å bli svingt rundt på dansegulvet til de ble svimle og ble med på absolutt alt som var både galt og moro. Nattbading ble foreslått og akseptert, og selv om enkelte slet med å gjenfinne sin fullstendige kleskolleksjon i etterkant av plaskingen, la det over hodet ingen demper på resten av kvelden, snarere tvert i mot. Her ble det dans og småflørting til uti de små timer, uten at noen skjenket morgendagen en vesentlig tanke. Selv om alle kom seg vel i sin egen tildelte seng før soloppgang, ville det bli uhyre spennende om se hvem av gutta som fant nettopp denne oppladningen mest optimal. Nattklubbgeneralen hadde lave odds.

Da lørdagen grydde av dag, stilte likefullt alle seks påmeldte relativt velfristerte til frokost, og turen mot vakre Fjällbacka golfklubb forløp ganske så smertefritt uten antydninger til kneskjelv eller fylleangst.

Under skyfri himmel og med litt uvant søreuropeisk tropevarme, viste banen seg fra sin aller ypperste side. Med tanke på gårsdagens fuktige opplading og altfor lite søvn, samt den umiddelbare reaksjonen av uhemmet perspirering gjennom caps, piquet og golfsokker fra grytidlig morgenkvist, satt golfspillet uhørt bra for de aller fleste i feltet. Her måtte man åpenbart sanke poeng jevnt og trutt for ikke å bli hektet av i tetkampen.

Per Anders flesket til med et 240 meters utslag på #10 og var med det longest-drive-kongen for dagen. Michael hadde finjustert presisjonen to knepp til venstre, og landet nærmest flagget på det relativt korte par-3 hullet på #16.

Blant dagens flere incidenter, var det nok likevel Trym som utmerket seg mest iøyenfallende ift normert golfetikette. Et bunkerslag på #11 som nesten traff Ove før det fôr out-of-bounds, var definitivt blant de mer spektakulære innslagene for dagen. Og med en ditto kølleslenging 50 meter inn i en åpen låve, lå han særs godt an for kveldens hedersutnevnelse. Sågar trolig i egen klasse.

Etter runden samlet komiteen seg for å finregne scorene, noe som viste seg å bli en svært komplisert affære. Om det skyldtes solstikk etter litt for mange timer under åpen himmel, eller forstyrrende tanker om fredagens sykepleiertrengsel på dansegulvet, skal forbli et godt bevart mysterium som ingen ønsker å spekulere i. Resultatlisten som ble proklamert av Trym og PA under premieutdelingen, måtte senere revideres opptil flere ganger. Men uansett om Trond fikk 35 eller 38 poeng, var han likvel den soleklare vinneren av vårens turnering. Vi gratulerer, og presenterer den offisielle resultatlisten fra TGA V18:

1 Trond       21 + 17 = 38
2 Per Anders  19 + 15 = 34
3 Trym        18 + 13 = 31
4 Øystein     16 + 15 = 31
5 Ove         17 + 13 = 30
6 Michael     10 +  8 = 18

Trym fikk ikke uventet tildelt hedersprisen for sin uarte oppførsel på golfbanen, med en ekstra merknad om korte benklær under banketten. PA mottok prisen for longest drive, mens Michael ble honorert med en ditto utmerkelse for closest-to-pin. Ove påklaget sin egen utregning og påberopte seg 31 poeng etter ytterligere kalkulering etter fristens utløp, noe som ble kontant og rettmessig avvist av komiteen.

Etter at seks long islands av helt lagom kvalitet hadde slukket den umiddelbare tørsten til dehydrerte golfere, ble det servert nok et utmerket middagsmåltid i hotellets restaurant, før banketten kunne innledes. Sykepleierne hadde slukøret reist hjem til egne menn og barn, og det tilstedeværende klientellet var hurtig blitt erstattet med en anseelig mengde medarbeidere fra en herværende norsk bilimportør, som åpenbart hadde planlagt en tropisk-samba-hawaii-seanse med blomsterkranser, rytmebokser, farger og paljetter. Kjønnsbalansen var nesten like skjevfordelt som kvelden i forveien, men nå med et vesentlig større tilfang av det maskuline slaget. Festen ble selvsagt crashet av TGA'ere uten antydning til selvinnsikt, og enkelte av golferne viste nok en gang svært så lystige takter gjennom ytterligere en heidundrande helaften på hotellet.

Søndagen startet med utsjekk fra Tanumstrand like etter frokost, og avreise til Mjölkeröd golfklubb for en avslutningsrunde med hundre prosent oppmøte. Ingen overbegeistrede ovasjoner for selve banen, men dagsformen kan ha påvirket inntrykket. Med fortsatt sommersol og hetebølge, ble det sanket flere poeng enn man kanskje kunne forvente. Ove storspilte på eget par da det gjaldt som minst, og ble utropt som turneringens søndagsmester. Og for de mer ihuga stastistikerne, kan det rapporteres om følgende scorekort: Ove (36), Trym (33), Trond (28), Øystein (25), Michael (23) og PA (20).

Hjemreisen forløp uten vesentlige anmerkninger i protokollen, og alle var enige om at det hadde vært nok en opplevelsesrik golfweekend.

Vårtour til Tanumstrand

Nøyaktig samtidig med at vi blar om kalenderen til juni 2018, drives vårens vakreste eventyr i gang. For trettifemte gang stiller et eksklusivt utvalg kjekke unge menn til start med nypussede spikes og finslipte pegger, samtlige med et overoptimistisk håp om en lettere solbrent panne og etpar velfortjente forfriskninger på aftergolfen. Og selvsagt med navnetrekket sitt inngravert på den gjeve vandrepokalen når helgen rundes av

De aller mest ihuga la inn en warmup weekend i Malaga i slutten av april. Morten, Trond, Per Anders og Øystein burde således ha et solid forsprang på feltet i forkant av vårens TGA. Men bare tre av gutta stiller til start i Sverige, sammen med ytterligere tre karer som satser på gammel rutine og at fjorårets baksving sitter i hukommelsen.

TGA V18 vil ha basecamp på Tanumstrand SPA hotell i Grebbestad, som tilbyr en to-netters golfpacket for SEK 3555 per person. Foruten overnatting inkluderer dette både frokost og middag under oppholdet, greenfeebilletter lørdag og søndag, samt fri adgang til både basseng og treningsrom under oppholdet. Tilgang til SPA-avdelingen mot et lite tillegg. Første natten tilbys overnatting i hytte, mens andre natten blir i dobbeltrom på hotellet. Dette innebærer utsjekk fra hytten før golfrunden lørdag, og innsjekk på hotellet umiddelbart etter spillet.

Den tellende TGA-runden vil arrangeres på Fjällbacka GK i to etterfølgende baller fra 13:08. Søndagsrunden spilles på Mjölkeröd GK 11:51. Eventuell oppvarmingsrunde fredag avklares mellom deltakerne underveis, avhengig av avreisetidspunkt fra bupæl.

De som skal kjempe om vårens mesterskapstittel er Per Anders, Ove, Michael, Trym, Øystein og reiseleder Trond. Komiteen kan ikke annet enn å ønske samtlige deltakere en riktig god tour - og lykke til!

Trym trakk det lengste strået

Komiteen gjennomføre en strålende golfturnering i høstsolen på Miklagard golfklubb, med en like vellykket bankett på The Thief om kvelden. For tredje gang kunne Trym heve trofeet over hodet, etter en nervepirrende jevn konkurranse, som neppe hadde blitt enda mer spennende om den hadde blitt avholdt i Tsjekkia

Med like mange poeng måtte Steinar se seg slått på målstreken av Trym, etter å ha blitt dømt til andreplass etter handicapregelen. Per Anders mottok juryens hederspris etter underrapportering. Åtte glade golfere ble til seks lystige karer på banketten, men stemningen var upåklagelig gjennom hele denne panserdagen i oktober.

Les absolutt alt om den initielle planleggingen, den forrykende helomvendingen, kveldens hyping, den praktiske gjennomføringen og den seremonielle avslutningen av TGA H17 i de vedlagte linkene.

Stilfull avrunding med overraskelser

Høstens TGA skulle bli en av tidenes jevneste turneringer, der usle 7 poeng skilte jumboplassen fra det prestisjetunge trofeet

Umiddelbart etter avsluttet TGA-runde på Miklagard golfklubb, ble det hektisk avreisevirksomhet. Mens 6 av 8 svette golfere kastet seg i bilene sine for å rekke hjemom med pikk og pakk før banketten, valgte Trond og Preben å runde av seansen med en varm dusj og omkledning i klubbhuset. Deretter bar det strake vägen til sentrum, hvor premieutdeling, middag og bankett skulle avholdes på det smått hypede luksushotellet The Thief ytterst på Tjuvholmen.

De samme to påtok seg seremonimesteransvaret, og finregnet resultatene i ro og fred mens de slurpet i seg kveldens to første overprisede halvlitere. Utregningen viste imidlertid raskt at resultatet skulle bli langt mer spennende enn noen hadde forestilt seg på forhånd.

Allerede et par dager før hadde både Steinar og Ove meldt avbud til gallamiddagen med hver sin syltynne begrunnelse for fravær. Men litt om senn dukket samtlige av de 6 forhåndspåmeldte opp, stivpyntede for anledningen i mørk blazer, nystrøken skjorte og blankpolerte sko. På slaget klokken 19 ble ditto perfekte long islands bragt til bords, og den offisielle delen av programmet med oppsummering av dagens incidenter kunne starte.

Deltakerpremiene var byttet ut med lovord og honnør, og Steinar og Øystein mottok fortjent hyllest for henholdsvis longest drive og closest-to-pin. Deretter ble den endelige resultatlisten høytidelig lest opp, nedenfra og opp, med innlagte skrøner, faste håndtrykk og spredt applaus underveis. Her var det mange spenningsmomenter.

No TGA H17    Ut Inn Tot
1  Trym       16  13  29
2  Steinar    14  15  29
3  Trond      13  15  28
4  Ove        16  11  27
5  Per Anders 19   8  27
6  Øystein    11  15  26
7  Dag-Atle    8  14  22
8  Preben      8  14  22

At bare syv poeng skilte topp og bunn på resultatlisten, gjorde nok trolig H17 til tidenes aller jevneste TGA noensinne. Én misset putt, ett duffet fairwayslag eller én ball i vannet kunne snudd listen på hodet. I tillegg var det overraskende mange som endte på nøyaktig samme poengsum, slik at handicapregelen kom særs hyppig til anvendelse. Trolig mest surt for Steinar, som endte opp med et like fett scorekort som Trym, men med flere tildelte slag. Heldigvis holdt Steinar seg borte fra banketten, slik at øvrigheten slapp småsytingen i etterkant, og kvelden kunne nytes i ærbødighet for å hedre vinneren.

Per Anders hadde etter runden proklamert høyt og tydelig at han hadde hatt en total sprekk etter runding (hvilket var ganske korrekt), men han skrøt også på seg syv etterfølgende stryk på scorekortet. Etter nøyaktig fintelling, viste det seg å være fake news. PA hadde "bare" fire poengløse hull, godt fordelt utover siste 9. For den høyst joviale underrapporteringen mottok PA juryens velfortjente hederspris.

Forsamlingen kunne deretter vagge stille og rolig over i restaurantavdelingen vegg-i-vegg, for å innta kveldens festmåltid.

The Thief fremviste en velsmakende meny, der man boltret seg i kantareller, kongekrabbe, torsk, indrefilet, blåbær og iskrem. Og på toppen av det hele fikk vinkjenner Øystein anledning til å plukke ut spesialtilpassede viner i øvre middelklasse. Dette var snadder.

Etter måltidet tok nattklubbgeneralen ansvar, og ledet forsamlingen trygt videre til sin egen stampub BAR, tre missede putter unna, der kvelden ble avrundet utendørs under varmlamper. Dette var en høstturnering som kanskje ikke ble nøyaktig slik man hadde forestilt seg en måned tilbake, men som absolutt føyer seg inn i rekken av høyst vellykkede arrangementer. Vel blåst!

Drømmedag på Miklagard

Ingen tvil om at nedturen var drøy da forslaget om Prahatur ble forkastet i generalforsamlingen. Men da vi hadde svelget unna skuffelsen, ble nedturen omgjort til ekstatisk opptur under høstens endags klubbarrangement på Miklagard golfklubb. Hvem hadde trodd at høsten kunne være så utrolig vakker på Kløfta?

Komiteen skal ha stor honnør. Da man i aller siste øyeblikk måtte hasteplanlegge høstens turnering på hjemlig grunn før frosten fikk fotfeste, hadde man oddsene mot seg. I en jevn strøm av lavtrykk og nedbørsrekorder, plottet man likevel inn en lørdag formiddag med strålende sol fra absolutt skyfri himmel, der gradestokken faretruende nærmet seg reelt tskjortevær. Det skal det jo nesten ikke være mulig, i Norge i midten av oktober. Med det er jo også lov å ha flaks.

Bilkortesjen gikk fra sentrale strøk og ut til landsbygda nær hovedflyplassen før normert fellesfrokost i de respektive familier. Innen klokken 11 hadde åtte håpefulle registrert seg som spilleklare på Miklagard golfklubb. Etter de sedvanlige slagene i luften på driving rangen, gikk turen til puttinggreenen før første tee, der det umiddelbart ble konstatert at hastigheten på greenene nok ikke var vesentlig preget av den senere tids flodbølger over østlandet.

Øystein, Trym, Ove og Preben pegget opp i første ball på slaget halv tolv, mens Steinar, Trond, Per Anders og Dag-Atle ventet ytterligere ti minutter før de fikk følge etter. Noen forbeholdt seg retten til kreve en mulligan, men deretter var det slutt på tillemping av regelverket. Dette var ingen oppvarmingsrunde, dette var the real deal hvor høstens TGA-champion skulle kåres i løpet av dagen.

Miklagard golfklubb er en åpen mesterskapsbane, med relativt lange hull og store, ondulerte greener. Gruppen besluttet å spille fra utslag 59, som reduserte komplikasjonene noe. Heldigvis var også roughen kuttet ned for sesongen, slik at amatørspillere som oss selv hadde en fair sjanse til å oppnå en viss score på runden, med et fåtall baller i lommen. Banen var i overraskende bra stand, til tross for de store nedbørsmengdene forut for runden. Dreneringen fungerte, og greenene kunne knapt vært finere. Og siden Miklagard er en utpreget parkbane, var det heller ikke mye høstløv i fairwayene.

Som så mange ganger før, var spillet likevel høyst variabelt. Mens enkelte bar preg av å ha spilt en runde eller tolv i løpet av sommeren, var det andre som åpenbart ikke hadde pusset støvet av køllene siden Strømstad tidlig i mai. PA viste innledningsvis storform, og

rundet med imponerende 19 poeng på scorekortet, tett fulgt av Trym og Ove med 16 hver. Men så buttet det litt i mot for noen og enhver. Kølleslenging ble observert fra flere ulike hold, uten at vi skal gå nærmere inn på det.

Ove stod dog for rundens mer spektakulære slagserie. Med en wood slo han torv i fairwayen. Ballen løftet seg en halvmeter opp i luften og landet deretter på nøyaktig samme sted. Morsomt i seg selv. Men deretter presterte han å gjenta identiske prosedyre på neste slag, uten å komme en centimeter lenger frem på banen. Slikt gir ikke mange poeng, selv om det åpenbar kan avstedkomme litt almen munterhet.

På hull 10 skulle det være closest-to-pin-moro. Her fremviste Øystein et utslag helt i verdensklasse. Ballen traff greenen i høyre utkant, før den rullet i umåtelig langsomt tempo langsmed fringen hele veien rundt greenen og stoppet ikke opp før den var tett opptil pinnen. Dette gav frysninger som ledet tankene til Tigers hull 16 på Augusta i 2005. Per Anders utslag var riktignok ikke fullt så spektakulært, men havnet etter oppmåling bare en halvmeter lenger unna flagget. Øystein kunne dermed innkassere prisen i dagens første delkonkurranse.

Longest drive skulle ikke avgjøres før på hull 17, med et relativt langt utslag før en fairway i motbakke, med tøffe bunkere midt i mot. Mens de passive gikk for taktikken om bare å treffe fairway ved å spille hard ut venstre med en draw, viste den tidligere så beryktede jernkongen Steinar guts og dro seieren enkelt i havn.

Joda, enkelte viste så absolutt sporadisk gode takter på denne vakre høstdagen. Likevel var det Steinar og Trym som oftest var innom flytsonen, og sanket poeng jevnt og trutt uten for mange tykke streker på scorekortet. På det aller siste hullet fullførte imidlertid Trym kronen på verket, da han satt en 16 meters putt til store ovasjoner fra de fremmøtte.

Det skulle bli uhyre spennende å lese den endelige resultatlisten under banketten senere på kvelden.

Bankett på the Thief

Selv om høstens TGA kun blir gjennomført som et endags arrangement, spares det aldeles ikke på konfettien. Etter runden på praktfulle Miklagard golfklubb blir det premieutdeling med etterfølgende middag og bankett i byen, på selveste Tjuvholmen

Den offisielle TGA-runden på Miklagard golfklubb dras i gang fra halv tolv på formiddagen, med tre etterfølgende baller. Dette innebærer at samtlige trolig er mer eller mindre ferdigspilt en gang før halv seks. Etter en hastig aftergolf øl, blir det tilbudt fellestransport til sentrum.

Det er booket en egen losje/rom på the Theif (free of charge) for premieseremoni og long island iced tea fra klokken 1830. En time senere beveger vi oss over i hotellets restaurant, der komiteen har forhåndsbestilt et langbord for 10 personer (kan økes etter behov).

Hva kvelden videre måtte bringe av overraskelser, blir opp til TGA-komiteen og øvrig medlemsmasse å avgjøre i plenum. Vi kan enten bli værende i de ærverdige lokalene til det hypede hotellet ytterst på Tjuvholmen, ellers er det ganske åpenbart at nattklubbgeneralen vil geleide oss trygt videre til BAR, kun et faded chipslag unna.

Fra Praha til Kløfta

Så har det skjedd igjen! Sidrompa, surmulende og underkuede golfere har nedstemt planene om praktgolf blant prangende slott og intime ølkneiper i idylliske Tsjekkia. Flerfoldige timer med nitidig finpuss av et golfarrangement uten sidestykke rett i bøtta. Erstatningen blir en hustrig høstdag på Kløfta, vel bekomme!

Når det er sagt var det en helt riktig beslutning å utsette Prahaturen i denne omgang. Etter at seks medlemmer hadde meldt sin umiddelbare forhåndsinteresse, forventet komiteen at det endelige turfølget ville inneholde minst åtte spillende deltakere i to baller. I stedet måtte ytterligere to kaste inn håndkleet, og plutselig virket det nokså meningsløst å arrangere en spektakulær turnering for bare en knapp håndfull medlemmer. Fair enough, vi kommer sterkere tilbake!

Komiteen har bløtlagt sine små grå på ny, og presenterer et endags konsept på Miklagard golfklubb på Kløfta (Ullensaker), ca 25 minutters reisetid fra Oslo. Vi er alle enige om at dette er et relativt semmert alternativ til Praha. Men når langt flere nå har meldt sin interesse for et low budget alternativ, har vi vel egentlig truffet blink.

Miklagard golfklubb ble åpnet i 2001, samme år som TGA ble etablert. Banen er en internasjonal mesterskapsbane tegnet av Robert Trent Jones jr, og har huset flere større turneringer enn TGA. Så gjenstår det selvsagt å se om det er praktisk mulig å gjennomføre en turnering i Norge medio oktober, nærmere bestemt på lørdag 14. oktober. Tre etterfølgende baller er uansett reservert fra klokken 1130. Selv om vi neppe forventer shorts- og tskjortevær, kan vi alltids håpe at både regn og sludd holder seg godt unna fairway i minst fem timer. Vi håper uansett på formidabelt fremmøte fra samtlige i klubben, og satser på en uforglemmelig dag på en nydelig golfbane på Kløfta.

Etter runden blir det premieutdeling og bankett. Nærmere informasjon om kveldarrangementet følger, men hold av hele dagen for TGA H17.