Heller mot pinse

Når ca halvparten av de stemmeberettigede har innlevert sine prioriterte helgeønsker, er det en knappest mulig overvekt av stemmer for pinsehelgen (uke 23), like foran helgene 24 og 19

Marginene er dog ørsmå. Når de resterende medlemmene har avgitt sin stemme, kan bildet ha endret seg fullstendig. Det er derfor helt riktig tidspunkt å heve sin røst, dersom du ønsker å påvirke valget.

Når det gjelder reisemål, holder John Thomas likevel døren på gløtt ift å stille en av hans mange sommerresidencer til disposisjon for TGA. Dette gjelder både palasset i Sandefjordskjærgården (V13) og perlen i Sandby Strand i sørligste Sverige (V09). Forutsetningen er imidlertid at vårens arrangement avholdes nettopp i pinsehelgen (uke 23), det blir opp til den overdemokratiske folkeavstemmingen å avgjøre.

Steinar har imidlertid foreslått midnattsgolf og fiske på Kjerringøy i Nordland som et alternativt opplegg, slett ikke ueffent. Konseptet må imidlertid utredes ytterligere, blant annet for å innhente priser for både fly og overnatting. Selv om enkelte av oss tar forbehold om Steinar som reiseleder, avventes dette touropplegget med sitrende spenning. Nordnorge har potensiale for en ny standard i TGA-sammenheng!

Tidligere har Morten foreslått Nevlunghavn som mulig destinasjon, et reisemål som ikke krever like høye transportkostnader som Steinars alternativ. Også her avventer vi mer informasjon om opplegget, slik som avstand til baner, kostnadsnivå for overnatting mv. Dette er uansett innenfor en region med golfbaner vi er kjent med, og liker.

Redaktøren kompletterer forslagskassen med å inkludere Danmark som et potensielt reisemål, noe som ikke har vært på agendaen siden våren 2003. Bilpakke med båt fra Larvik til Hirtshals kan eksempelvis inkludere både kroovernattinger og greenfee innenfor et low budget konsept. Alternativt kan man kanskje leie seg inn i et sommerhus som rommer mange, blant klitterne på vestkysten. Tettheten av golfbaner på nordlige Jylland er relativt stor, mat- og levekostnadene er relativt overkommelige, atmosfæren blant dansk småbybebyggelse er relativt sjarmerende. Og skulle noen nevne Aalborg spesielt, er det sikkert mulig å komme med en anbefaling eller tre.

Avventer ytterligere innspill om reisemål, evt feedback om foreslåtte mål, samt endelig avklaring om tidspunkt for avreise og hjemkomst.

Vårtour i det blå

Kalenderen viser midten av mars. Det smelter og det drypper, knopper skyter skudd og enkelte golfbaner i Vestfoldregionen har allerede prøveåpnet. Golfsesongen er definitivt i anmarsj! Komiteen bør samles for å planlegge vårens hovedturnering

Debatten går allerede høylydt på TGA's facebooksider. Noen drømmer om å gjøre tradisjon av suksessen fra i fjor, på hytta til John Thomas. Forslaget er imidlertid lagt død, da vertskapet neppe får deltatt i vårens tour, dessverre. Morten foreslår Nevlunghavn som et alternativ, med nærhet til baner både i Larviksregionen og i Telemark. Hva tenker du? Høres dette spennende ut? Har du andre (evt bedre) forslag?

Øystein ønsker primært å avklare hvilken helg som kan være mest aktuell, foreslår 13-15 juni som går klar av alle bevegelige helligdager.

Ber samtlige TGA'ere om å involvere seg i facebookdebatten, slik at vi får landet både weekend og destinasjon. Er du ikke med i forumet, send en mail til redaktøren asap. Mål om å avklare V14 før påske?

Godt nytt golfår

Nytt år, nye muligheter for minneverdige golfopplevelser!

Noen er kanskje allerede i gang med å drodle over mulige reisemål for årets vår- og høsttourer? Anbefaler å benytte facebookgruppen for felles meningsutveksling. Hva med en gjenforening der det hele startet? Nei, snakker ikke om St. Andrews, men om Pula Golf på Mallorca!

Morten har rotet i fotoarkivet og funnet skjulte skatter fra en svunnen tid. Pur unge golf-wannabies som deltakere i verdens første TGA. Bildene kan du se HER i en oppdatert artikkel fra TGA V01 Pula Golf.

Ta en titt i dine gamle fotoalbum, kanskje sitter også du på upubliserte bilder fra historiske TGA-turneringer? Ikke nøl, vennligst ta kontakt!

Vakker høstturnering for de få

Nok en gang viser det seg vanskelig å skape stor entusiasme forut for en høstturnering. Men de tilstedeværende fikk en flott weekend i harryhovedstaden med både golfing, SPA & dining

Etter litt fomling i startfeltet, med forglemmelse av samtlige trofeer, golfkøller og slips, ble trivelige historier inkludert i TGA's minnebok gjennom helgen. Steinar, Trond, Øystein, Per Anders, Dag-Atle og Preben fikk oppleve Strömstad fra en god side, både på golfbanen og i hotellets lobby. Og selv om resultatene var langt fra vestfoldstandard, var det absolutt moro lell.

Aller mest moro var det nok likevel for Trond. Da tenker vi ikke først og fremst om livet blant høyhælede blondiner på dansegulvet, men om det faktum at han kunne bringe med seg troféet hjem i bagasjen for sjette gang. Respekt! Og gratulerer!!

Her er alle historiene samlet:
fredag - TGA - bankett - søndag

Ni hull i duskregn

Samtlige seks deltakere stilte til frokostbuffet klokken 9, i relativt uforskammet god form. Deretter skiltes våre veier

De samme fire som spilte åpningsrunden fredag, tuslet tilbake til Strömstad golfklubb. Og de samme to som ikke spilte åpningsrunden, vendte nesen hjemover mot moderlandet.

Bildene er fra lørdag formiddag da været var betraktelig bedre. Under avslutningsrunden søndag var det heller guffent, med regn i luften. De hardbarkede hadde imidlertid bestemt seg for å spille 9 hull, og gjennomførte ihht plan. Mens snøen faktisk lavet ned og ble liggende på den norske siden av grensen, lettet været gradvis i harryhovedstaden. Etter hvert ble spilleforholdene rett så behagelige, årstiden tatt i betraktning.

Noen påstod hardnakket at de observerte backspinn på et innspill, men dette kan fort vekk ha vært fyllerøre. For øvrig er referatet fra avslutningsrunden like tynt som på åpningsdagen. Per Anders noterte seg imidlertid for anstendige 20 poeng på scorekortet etter ni hull, og fikk kalle seg søndagsmester. Etterpå dro alle hjem til seg og sine.

Enkel seremoni, nesten etter boken

Etter brå avreise fra golfbanen, og etterfølgende lunsjbuffet på hotellet, ble Preben og Dag-Atle utnevnt som seremonimestre for kvelden. Og mens øvrigheten nøt velvære i SPA-avdelingen, dro de to utskremte ut for å handle deltakerpremier

Turen gikk først tilbake til golfklubben, men proshoppen hadde stengt! I stedet reiste de ned til Strömstad i håp om å finne noen småflasker på Systembolaget, men også der var det stengt - med kun to minutters margin! I stedet fikk de øynene opp for den eneste riktige premien når man først befinner seg på harrytur i Sverige; store poser med E-godis!

Halv åtte hadde de fleste fått renset både kropp og sinn, og møtte lettere rødmusset i ansiktet, velkledt og presist til premieutdeling og bankett. Som seg hør og bør ble det bestilt forfriskende long islands til seremonien, en 6:a føltes passe. Men til Steinars økende frustrasjon hadde de nok «dessverre» bare 10:ar i baren denne kvelden (også).

Etter at Preben hadde plinget i glasset og Dag-Atle hadde påtatt seg rollen som tause Birgitte, mottok Trond og Øystein hver sin smartiesvifte fra godisaffären for hhv longest drive og closest-to-pin. Så var det den virtuelle hedersprisen som skulle «deles» ut (selve trofeet befant seg fortsatt hjemme hos Steinar). Konkurransen var knalltøff! Trond fikk ikke prisen, til tross for sine vannhindereskapader. Dag-Atle fikk heller ikke prisen, selv om han brukte en håndfull slag ut av bunkeren på hull 18. Og heller ikke Preben var verdig prisen, til tross for at han hadde prestert å «glemme» alle golfkøllene hjemme.

I stedet var det Steinar som noe overrasket mottok utnevnelsen (uten trofé) for andre gang på rad. I tillegg til å slite stort med bunkerne, skulle den skam minne ham om å bringe med seg trofeet til neste turnering, V14.

Så ble det utdelt godteposer i rask rekkefølge fra bunn til topp.

Få hadde vel giddet å regne ut sine scorekort etter runden, enda mindre sammenlikne med med- og motspiller i sin hast mot restene av lunsjbuffeten.

Og siden de fleste nok følte at dagen på golfbanen hadde gått sånn akkurat passe, var det nok ikke mange som hadde særlige forventninger til å motta tittelen.

Trond, som har deltatt i samtlige TGA siden tidenes skumring, fikk lov til å heve trofeet over hodet for sjette(!) gang i historien. Det fortjener et hurra, hurra, hurraaa!

 Nr  Deltaker   Ut Inn Tot  Utmerkelser
 ------------------------------------------------
  1  Trond      19  13  32  TGA + longest drive
  2  Per Anders 10  18  28
  3  Steinar    16   8  24  Hederspris
  4  Øystein    12  12  24  Closest-to-pin
  5  Dag-Atle   12   8  20
  6  Preben      -   -   -  DNS

Etter premieutdelingen gikk forsamlingen de tyve skrittene over til restaurantavdelingen, for å innta middagsbuffet med vin. Etterpå ble det nok en gang samling rundt bardisken i et ellers så overfylt lokale med tilnærmet julebordstemning. Mens visse lot sikkelet flyte hemningsløst ut over dansegulvet, var det andre som trolig fortsatt var preget av fredagens større eller mindre utskeielser. Da harrynatten ble både mørk og våt, inntrådte referatforbudet for utvalgte bloggskribenter.

En nydelig høstdag for golf

Det lå et tynt lag av rimfrost over Strömstad golfklubb da de første ankom lørdag morgen. Men da alle stod klar ved første utslag, var den forsvunnet som dugg for solen. Forholdene lå til rette for en drømmedag på golfbanen

Dag-Atle og Preben valgte å stå over åpningsrunden fredag, og stille frisk og nydusjet til start på den 26. TGA gjennom tidene.

Men bare én av dem stilte med nypussede golfkøller. Som følge av utvalgte vondter og reservedelsalder, valgte Preben å følge runden fra leid golfcart som ivrig tilskuer til turneringen.

De fire med relativt sett kortere reisevei fra Strömstad SPA & Resort, var langt mer glassaktig i blikket og tydelig preget av stundens alvor.

Med en anmerkning fra starteren, som kun observerte fem golfere på to forhåndsreserverte «fulle» flighter, var det bare å få tingene overstått og komme i gang. Dag-Atle, Øystein og Steinar fikk rangen, mens Trond og Øystein fulgte rett bak. Preben fordelte seg vekselvis mellom første- og andreballen med muntre tilrop og kvikklunsj i bagasjen.

Strömstad golfklubb fikk vise seg fra sin fineste side denne lørdagen. Iflg starteren kunne han ikke huske at banen hadde vært i bedre stand enn akkurat nå. Fairwayene var grønne og overraskende fri for nedfallsfrukt og høstgule blader, greenene var tette og superraske. Og håpløst ondulerte!

Det var likevel langt mellom de virkelig gode slagene, selv om ingen hadde en typisk dårlig dag golfbanen. Faktisk kunne det til tider virke som om den virkelige kampen sto om å motta trofeet for hederlig innsats i den nedre delen av tabellen?

Fra tilskuerplass fikk redaktøren ved selvsyn observere tidvis kreativ ballføring med innslag av både sparking og guds hånd, dog uten å påvirke beregning av stableford i vesentlig positiv retning (null er fortsatt null).

Trond presterte å bruke hele fire slag ut av ett og samme vannhinder (helt fritt for vann), uten å filosofere nevneverdig over tanken om heller å droppe ballen to køllelengder inn på fairway. Både Dag-Atle og Steinar ble observert slående på samme ball i samme bunker over flere minutter. Og baller som ble puttet på greenen i det ene øyeblikket, presterte å måtte slås fra bunker på det neste slaget. Ingen ville forvekslet spillet med tv-golf.

Longest drive bruker å være en maskulin affære, men det var ingen begeistring å spore da Trond slo lengst på hull 15. Et stusselig 50-metersslag var det eneste som traff angitt område, knappe 20 meter rullende forbi dametee og snaut 3 meter inn på fairway. Dette var definitivt ikke dagen for de store ovasjonene.

På hull 12 var det closest-to-pin konkurranse, og begge flightene valgte å spille ut fra den eleverte tee’en samtidig. Øystein plasserte seg ca halvannen meter unna pinnen, 15 cm nærmere enn Dag-Atle, og tok med det skalpen på resten av feltet etter en birdie (well done).

Dette var kanskje dagens høydepunkt, om vi ser bort fra hendelsen der frekke skjærer forsynte seg av kvikklunsj rett fra Prebens golfcart.

Ved målgang ble det hastig konstatert at lunsjen på hotellet var kun 15 minutter unna stengetid, og reisefølget forlot golfklubben raskere enn de hadde ankommet, uten ytterligere scorekortutregning eller andre høflighetsfraser. Nå skulle det lunsjes i buffeten!