Etter brå avreise fra golfbanen, og etterfølgende lunsjbuffet på hotellet, ble Preben og Dag-Atle utnevnt som seremonimestre for kvelden. Og mens øvrigheten nøt velvære i SPA-avdelingen, dro de to utskremte ut for å handle deltakerpremier
Turen gikk først tilbake til
golfklubben, men proshoppen hadde stengt! I stedet reiste de ned til
Strömstad i håp om å finne noen småflasker på
Systembolaget, men også der var det stengt - med kun to minutters margin! I stedet fikk de øynene opp for den eneste riktige premien når man først befinner seg på harrytur i Sverige; store poser med
E-godis!
Halv åtte hadde de fleste fått renset både kropp og sinn, og møtte lettere rødmusset i ansiktet, velkledt og presist til premieutdeling og bankett. Som seg hør og bør ble det bestilt forfriskende long islands til seremonien, en 6:a føltes passe. Men til Steinars økende frustrasjon hadde de nok «dessverre» bare 10:ar i baren denne kvelden (også).
Etter at Preben hadde plinget i glasset og Dag-Atle hadde påtatt seg rollen som tause Birgitte, mottok Trond og Øystein hver sin
smartiesvifte fra godisaffären for hhv longest drive og closest-to-pin. Så var det den virtuelle hedersprisen som skulle «deles» ut (selve trofeet befant seg fortsatt hjemme hos Steinar). Konkurransen var knalltøff! Trond fikk
ikke prisen, til tross for sine vannhindereskapader. Dag-Atle fikk heller
ikke prisen, selv om han brukte en håndfull slag ut av bunkeren på hull 18. Og heller ikke Preben var verdig prisen, til tross for at han hadde prestert å «glemme» alle golfkøllene hjemme.
I stedet var det Steinar som noe overrasket mottok utnevnelsen (uten trofé) for andre gang på rad. I tillegg til å slite stort med bunkerne, skulle den skam minne ham om å bringe med seg trofeet til neste turnering, V14.
Så ble det utdelt godteposer i rask rekkefølge fra bunn til topp.
Få hadde vel giddet å regne ut sine scorekort etter
runden, enda mindre sammenlikne med med- og motspiller i sin hast mot restene av lunsjbuffeten.
Og siden de fleste nok følte at dagen på golfbanen hadde gått sånn akkurat passe, var det nok ikke mange som hadde særlige forventninger til å motta tittelen.
Trond, som har deltatt i samtlige TGA siden tidenes skumring, fikk lov til å heve trofeet over hodet for sjette(!) gang i historien. Det fortjener et hurra, hurra, hurraaa!
Nr Deltaker Ut Inn Tot Utmerkelser
------------------------------------------------
1 Trond 19 13 32 TGA + longest drive
2 Per Anders 10 18 28
3 Steinar 16 8 24 Hederspris
4 Øystein 12 12 24 Closest-to-pin
5 Dag-Atle 12 8 20
6 Preben - - - DNS
Etter premieutdelingen gikk forsamlingen de tyve skrittene over til restaurantavdelingen, for å innta middagsbuffet med vin. Etterpå ble det nok en gang samling rundt bardisken i et ellers så overfylt lokale med tilnærmet julebordstemning. Mens visse lot sikkelet flyte hemningsløst ut over dansegulvet, var det andre som trolig fortsatt var preget av fredagens større eller mindre utskeielser. Da harrynatten ble både mørk og våt, inntrådte referatforbudet for utvalgte bloggskribenter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar