Et helt slott - til skrekk og forlystelse

Mens PA måtte sitte igjen på jobben, forlot fem distingverte herremenn den norske hovedstaden relativt tidlig på fredagen, og plottet inn GPS-koordinatene til Mjölkeröd golfklubb

Gjensynsgleden ved ankomst var stor, og ingen viste påfallende tegn til å følge verken etablert golfetikette eller å føre sine egne scorekort.

Akkurat som i Madrid, ble det overmodig besluttet at samtlige fem skulle slå ut samtidig. Det syntes imidlertid et par karer i flighten bak var en usedvanlig dårlig idé, og dermed dro Morten, Steinar og Øystein ifra, mens Trond og Trym dannet baktroppen i neste gruppe. Resultatet ble selvsagt at dermed måtte de to karene bakenfor vente enda lengre, og stemningen på åpningsdagen var ettertrykkelig satt.

At Morten i tillegg valgte å slå lens like ved teestedet på hull en, frontalvendt mot klubbhuset, må vel også føres på skammens konto for stemningsøkende aktiviteter i et ikke altfor gjennomtenkt og besluttsomt øyeblikk fra den glade golfer.

Etter den tilsynelatende poengløse runden (neida, ingen scorekort ble innlevert for nitidig verifisering), gikk ferden videre mot turens endelige bestemmelsessted.

Torreby slott er et svært så staselig etablissement, og våre seks utvalgte TGA’ere var faktisk de eneste gjestene denne kvelden.

Da kjøkkenet truet med å stenge dørene allerede klokken halv åtte, passet Per Anders - som hadde ankommet noe tidligere på kvelden - på å sette foten ettertrykkelig i kjøkkendøren for å sørge for å holde den på gløtt inntil resten av det sultne følget innfant seg på stedet.

Det var virkelig en varm og deilig sommerkveld. I rask rekkefølge ble både øl, vin og ditto fast føde anbragt på terrassen utenfor slottet. Malin -  den lokale krögaren - stod selv for serveringen. Gjentakende oppfordringer om å joine gutta til tross, lot hun seg ikke friste til å jobbe overtid utover det aller mest nødvendige denne kvelden. I stedet valgte hun noe overraskende og helt plutselig å forlate stedet. Dermed hadde våre seks helter absolutt hele slottet for seg selv, dog med en anstendig mengde drikkevarer for en lang aften bunkret opp foran seg.

Stemningen steg i takt med alkoholkonsumet, og mer eller mindre vel gjennomtenkte ideer til forbedringer i statuttene, var som sedvanlig en gjenganger i diskusjonene. Stevie Wonder Vikingstad var i usedvanlig godt lynne, og kjørte en lengre monolog og utredning rundt det udødelige temaet om hvordan man burde kommersialisere bloggen til å finansiere TGA-reiser, utstyr mv. (hvilken latterlig konklusjon, red.anm.). Etter ytterligere centilitre med konsum, var den noen som kom til å filosofere over en av de glemte statuttene; å spille med promille. Som en av de få ideene som faktisk kunne settes ut i live, tok gutta køllene fatt, og spilte hull-1 ut og hull-18 inn. Til tross for en rekke ureglementerte duffer og divot's, ble det i det minste et par gode bilblinkskudd til instagram-kontoen.

Kvelden ebbet ut og det ble smått om senn leggetid. Men det var ennå ikke helt slutt på dramatikken. Lørdagen startet nemlig uhyrlig tidlig; allerede i 3-4-tiden på natten ljomet alarmen utover det ganske slott. Mens enkelte sov som barn gjennom spetakkelet, var det andre igjen som naturlig nok bråvåknet av levenet. Trym tuslet noe ør ned fra sitt værelse i andre etasje, og fikk et øyeblikks glimt av en motorsyklist som forsvant bortetter veien i en forrykende fart, mens knust glass fra en glassdør lå lettere strødd utover store deler av restaurantgulvet. Snart dukket en sikkerhetsvakt opp på stedet, som kunne fortelle at det slett ikke var første gang (ei heller samme uke) at det var innbruddsforsøk på slottet in the middle of nowhere.

Jubileumstur utsatt, vårtur som planlagt

Denne våren er det trettiende gang TGA arrangeres, og forventningene omkring vårens utskeielser var skyhøye. Men etter grundig rådslagning blant good old gammel nok og hans aller engeste krets, ble det besluttet å utsette den mest ambisiøse markeringen frem til høstturneringen senere i år

Det betyr ikke at det skal holdes noe tilbake under vårens turnering, tvert i mot. Regjerende mester og selverklært reiseleder Trond har booket inn alle golfinteresserte til en drømmeweekend på Torreby Slott på den svenske västkusten i helgen 3-5. juni, med håp om strålende sol og sommerlige greener. Golfpaket'et inneholder to overnattinger på slottet, to 3-retters middager, ditto to frokoster samt greenfeebilletter til både lørdag og søndag. Prisen på skarve SEK 2760 per hode er value for money. Elektriske Teslarelaterte reisekostnader samt eventuelle elektroniske utlegg for høye drinker i baren tilkommer naturligvis.

Offisiell TGA V16 vil spilles på Torreby Golfklubb i to etterfølgende baller på lørdag 4/6 fra klokken 11:10. Søndagsrundens spilles samme sted fra klokken 11 sharp. Evt åpningsrunde fredag spilles etter nærmere avtale og annonsert ankomsttidspunkt.

Den mest iherdige leser av TGA-bloggen drar nok umiskjennelig kjensel på turneringsbanen fra H06. Men de som faktisk var høyst tilstedeværende på den mørkegrå høstdagen for ti år siden, har nok muligvis et noe mer schizofrent forhold til den påståtte idyllen rundt det svenske slottet. Åpningsrunden over 9 hull gikk nemlig i tjukk tåke fullstendig fri for sikt utover 10 meter, der samtlige(!) golfslag ble slått fullstendig i blinde. Sjelden har baneguiden vært flittigere i bruk, selv om kompass åpenbart kunne vært et nyttig supplement. Spenningen var like stor etter hvert eneste slag, der hele flighten gikk manngard oppover fairwayen som zombier i tåkehavet, og skuet etter hvite golfballer som ikke var plugget. Heldigvis lettet tåken gradvis, og hovedrunden viste hvilken suveren bane Torreby egentlig var. Dermed er det bare å spenne forventningene for et hyggelig gjensyn!

Åtte spillere er påmeldt vårens evenement, og vil innlosjeres på hhv Gullmarsfjorden (6 personer i tre rom) og Saltkällefjorden (2 personer). Startfeltet består da av de relativt kjente navnene Trym, Steinar, Øystein, Per Anders, Morten, John Thomas og Trond.

I tillegg er det denne gangen invitert med en flunkende fersk gjestespiller i feltet. Michael, som slett ikke må forveksles med sin navnebror fra en kortvarig affære i 2010, ønskes hjertelig velkommen i det gode selskap for denne vårturneringen. Merk at Michael uteblir til evt fredagsgolf og åpningsdrinker, men ankommer direkte til hovedrunden på lørdag formiddag. Ytterligere presentasjon forventes senere.

Seierherre uten seierstrofé

Trond tok en suveren seier på El Encin i Madrid. Men festen ble noe amputert uten mesterskapstrofeet i bagasjen. Nå kan John Thomas glede seg over nok et hederstrofe til peishyllen

Fem lystige fyrer fikk seg en heisatur til Madrid. Fasiten ble to runder med golf på praktbanen El Encin, samt to kvelder med litt vekslende tapastilbud. Trond tok sin åttende tittel i historiens trettiende TGA, en rekord det skal bli vanskelig å tangere. Med hele 40 poeng på scorekortet (og nedskriving) dro han i land en imponerende seier foran resten av det noe reduserte startfeltet.

Mens gutta feiret seieren med tapas og hver sin long island satt regjerende mester fra TGA V15 hjemme i sitt hus i Sandefjord, fortsatt med vinnertrofeet på peishyllen. Det skal da ikke være mulig?

Les samtlige artikler fra turen og få med deg alt om troféskandalen, gatevanding i Madrid, offisiell TGA H15 på El Encin, premieutdelingen og bankett på Ramses, samt søndagsrunde og forsinket hjemreise

Søndagsrunde på mesterskapsbanen

En litt småsliten gjeng fikk samlet sammen både kofferter og golfutstyr, og sjekket ut fra hotellet tidlig søndag morgen

Utenfor stod samme taxisjåfør i samme maxitaxi på samme tidspunkt som dagen før, og sannelig kjørte han ikke også feltet tilbake til nøyaktig samme golfbane i nøyaktig samme strålende sommervær.

Øystein hadde fått munnkurv overfor evt marshall'er, og taktikken om sammenslåing av to etterfølgende baller var nøye planlagt. At Trym imidlertid presterte å få førsteballen til å slå gjennom ballen foran, gjorde det selvsagt langt mer utfordrende. Først etter runding ble det mulig å slå sammen to baller til én. En sammenlikning av oppnådd score viste et overraskende jevnt og bra resultat på samtlige: Øystein 37, Trym 36, Steinar 35, Trond 34 og Per Anders 32. Trym fikk closest-to-pin og Steinar longest drive på den høyst uoffisielle runden.

Etter dusjing, omkledning og bespisning i klubbhuset bar det direkte ut til flyplassen. RyanAir tilbød samme komfort som ved nedturen, men la på en times ekstra forsinkelse til samme pris, og landet på Rygge en drøy time over midnatt. Da var det bare siste etappen igjen.

Banketten overgikk premieseremonien

At seierstrofeet uteble til premieseremonien, er selvsagt en utilgivelig blemme. Men banketten var en soleklar innertier

Premieutdelingen ble avholdt i hotellets bar, kyndig ledet av seremonimester Trym. Velsmakende long islands var bragt til bords, og mørke blazere så langt øyet kunne se. Tilsynelatende var alle statutter fulgt til punkt og prikke. Scorekortene var finregnet og kontrollert, uten benkeforslag om 75%-regel eller andre spissfindigheter fra salen. Spenningen var til å ta og føle på, men muligens uten grunn? Ingen hadde klart å havne på greenen i closest-to-pin konkurransen, selv etter to forsøk. Og da Steinar spilte ut aller sist i longest drive konkurransen, var den fortsatt jomfruelig blottet for forstyrrende golfballer. Han kunne dermed pitche ut på fairway'en med driveren sin, og sanke inn velfortjent honnør for tidenes korteste longest drive.

Med høstens magre startfelt var det 60% sjanse for å havne på pallen. Likevel ble listen snudd på hodet og møysommelig opplest fra bunnen for å bevare spenningsmomentet. Det var imidlertid ingen bombe at Trond dro i land seieren, og dermed kunne innkassere sin åttende seier i TGA-sammenheng. Det er smått imponerende, vi bøyer oss i hatten!

THA H15
1) Trond        40
2) Steinar      35
3) Per Anders   35
4) Øystein      32
5) Trym         26

Trond gratuleres for seieren, men vi beklager samtidig at han ikke fikk anledning til å heve det gylne trofeet over hodet. Fritt etter ordtaket om bukken og havresekken, valgte komiteen å fraskrive seg enhvert ansvar og skyld for miseren, og tildele hederstrofeet til forhenværende mester John Thomas in absentum for manglende overlevering til komiteen før avreise. Dette må da betraktes som en skandale!

Deretter bar det igen ut i sommernatten i midten av oktober, for bankett. Med gårsdagens gatevandring etter egnet tapas spisested i minne, ble lørdagskvelden kronet med fulltreffer på første forsøk. Ramses restaurant hadde alt som kunne forventes, og enda litt til. Restauranten var typisk upscale maksimalistisk moderne, og hadde etter sigende Real Madrids superstjerner på fast gjesteliste. Og da har det jo ingen hensikt å tenke på sluttregningen. Baren i første etasje kunne fremvise et utsøkt kvinnelig klientell som var den spanske hovedstaden verdig, og med egen club i kjelleretasjen (som noen oppdaget litt sent), var det vel enkelte i reisefølget som slett ikke følte noe sitrende behov for å vandre gatelangs akkurat denne natten.

Drømmedag i teletubbiesland

En mer perfekt avkopling er det vanskelig å forestille seg. En weekend i aldeles strålende sommervær med god temperatur, en strøken golfbane helt uten press, golfspill i særklasse og med sedvanlig hyggelig selskap blant gode golfvenner

Det var et anstendig avreisetidspunkt med maxitaxi fra hotellet klokken 10, på vei til den 30. TGA-turneringen i historien (en merkedag!). Banen El Encin lå praktisk talt i ingenmannsland mellom motorveien og jernbanesporet. På anlegget lå også et golfhotell, dog uten vesentlig personlighet eller sjarme. Eneste unntaket var kanskje baben i bookingen, som fikk gutta til å finne på utallige unnskyldninger til å spørre om bare en liten ting ekstra...

Banen var imidlertid upåklagelig, med helt tydelige assosiasjoner til teletubbienes nabolag; duvende, perfekte gressletter med hauger og humper. Fairway'ene var strøkne, og utenfor det kortklipte området var det såpass tørt at heller ingen baller kunne forsvinne på mystisk vis. Ulempen var imidlertid tettheten av bunkere, på enkelte hull oppimot 10 stykker i spill. Men så lenge man holdt seg unna sanden, lå alt til rette for høye scorer. Bare to vann i spill på backnine, men banens signaturhull (16) kunne ødelegge en ellers perfekt runde. 150 meters par-3 med greenen tett på andre siden av det våte element. Og de som trodde vann bare lurer rookies fikk tro om igjen; her måtte fiskene dukke for å unngå å bli truffet av golfballer fra erfarne TGA'ere.

Feltet slo ut i to etterfølgende baller, hhv en 3'er og 2'er. En enslig japaner fikk sitt japanske pass påskrevet, da han forsiktig forespurte om han kunne få gå med (les: "nei"). Planen var jo å slå sammen de to ballene til én etter noen hull, og så skjedde. Da det i overkant store feltet støtte på en marshall litt senere på runden, hadde han nok ikke oppdaget at de var fem. Men den akk så velfriserte og pliktoppfyllende Øystein måtte likevel spørre om det var i orden, og da var jo svaret ganske åpenbart på sjarmerende spanengelsk at det selvsagt ikke var tillatt, verken her eller andre steder. I golf var det quatro som gjaldt!

Været var aldeles strålende på runden, med solskinn og noenogtyve grader. Shorts og tskjortevær for folk flest, selv om bare Trym hadde kledd seg for anledningen. Gutta spilte tidvis praktfull golf, og scorene var over snittet bra. Blant høydepunktene hadde Trond et innspill fra 180 meter som endte en halv køllelengde fra pinnen, birdie og 5 poeng på på kortet. Trym hadde også et praktslag fra 170 meter som endte rett på greenen, imidlertid på nøyaktig samme tidspunkt som flighten foran fortsatt gjorde et innstendig forsøk på å hulle ut. Fore!

En nydelig golfdag endte som vanlig med øl og burger på terrassen utenfor klubbhuset. Og mens enkelte nok var spent på om eget toppresultat ville bringe dem på pallen, ble spenningen først utløst senere på kvelden, i henhold til normal TGA-kotyme.

Gatelangs etter perfekt tapas

Reiseleder Trond la hele sin prestisje i å perfeksjonere høstens turopplegg. Språkforvirring kunne snudd en teoretisk suksess til en praktisk fiasko, men så ordner det seg alltid likevel

Etter en kort arbeidsdag var det fulltallig oppmøte på Moss lufthavn Rygge, i god tid for en reiseøl i avgangshallen før takeoff. Skjønt, noen skal selvsagt alltid gå sine egne veier, og Trym gikk derfor i stedet for en reisevin. Oppstandelsen var imidlertid stor, da det ble kjent at ingen hadde medbragt TGA-trofeet i håndbagasjen. Etter en hektisk SMS-utveksling for å fordele ansvar og skyld, måtte startfeltet forflytte seg mot gaten før den stengte, i skremmende forvissning om at lørdagens premieseremoni kom til å bli en svært så pinlig affære.

Drøye tre timer senere, etter en høyst forventet, men ikke desto mindre ukomfortabel RyanAir flytur i klamme plastseter med en fremoverlent helning og benplass tilpasset en gjennomsnittlig småvokst sjuåring, kunne de utvalgte fem endelig strekke ut beina på spansk jord.

Las Letras var et meget sentralt beliggende og flott hotell, for en høyst akseptabel pris. Trym valgte nok en gang å gå sine egne veier, og oppgraderte seg selv til et enkeltrom. Servicen fra resepsjons-Andreas var aldeles upåklagelig. Han hadde både satt opp og skrevet ut TGA's program for hele helgen, med utvalgte restauranter, bykart og bilder av golfbanen. Akkurat så serviceminded som bare en homofil kan være!

Reiselederen hadde allerede ringt hotellet 4-5 ganger i løpet av uken, for å forvisse seg om gode restauranttips ved sen ankomst. I think I know what you are looking for, tapas with lively crowd etc, so not the restaurant we talked about, rather this... med vedlagte kart og enda flere bilder. Forsamlingen var åpenbart full av imponasje, og tuslet sultne og overoptimistiske ut i Madridnatten. Etter 10-12 minutters gange dukket det opp et slags døvt tapasmarked a la Vulkan, uten verken babes med høye hæler eller spesielt soleklar partyfaktor. Nedturen var relativt umiddelbar blant den gemene hop!

Alle som har erfaring fra gruppereiser uten tydelig respekterte reiseledere, og med et reisefølge bestående av over snittet oppegående mennesker med meningers mot, vet åpenbart at måloppnåelse ved konsensusbeslutning sjelden er en ren formalitet. Ubesluttsom gatevandring med høylydte diskusjoner fulgte; skal vi prøve denne, hva med denne, kanskje vi skal gå litt i denne retningen... inntil Steinar etter sigende ble mannevond i mangel på fast føde, og forsøkte å kuppe hele middagsopplegget. I en liten pub med grell belysning fra lysstoffrør i taket, fikk Steinar dyttet i seg tilstrekkelig med spansk skinke mens øvrigheten smakte på det lokale ølet, og vandringen kunne fortsette. Etter ytterligere noen kvartaler resignerte et relativt mellomfornøyd felt inn på en slags tapaskjede, til noe som definitivt kunne minne om fingermat på tallerkenen.

Med tilstrekkelig temperatur til utendørs bespisning, snudde stemningen raskt fra laber pessimisme til sprudlende fnising, og glede over at gutta igjen var på golftur til varmere strøk!

Noen vannhull senere var det snart på tide å starte meditering omkring morgendagens turnering.