Norsk hyttetur, svensk turnering

Vårens viktigste golfturnering gikk av stabelen på den etter hvert så velkjente Strömstad golfklubb, like over kjølen. Selv om utendørsarrangementer tidlig i mai kan være en risikosport, fikk vi full uttelling med både strålende solskinn fra klar himmel og en overraskende sommervarme. Det gjør noe med humøret!

Etter frokost med Per Anders hjemmebakte brød, og kun en kort halvtimes biltur fra hytta i Skjeberg, ble det først et pitstop i Oslovägen 56 for proviantering til kveldens bankett. Deretter bar det videre til det korte stykket frem til Stömstad golfklubb, hvor motivasjonen for nok en hederlig innsats i TGA V17 ble vekket til live.

Dette tegnet til å bli en aldeles formidabel golfdag i solen, ingen reflekterte nevneverdig over at det ikke var mer enn en uke siden snøen lå en halvmeter tykk i Osloområdet. Og så var det plutselig sommer!

Men konkurransen skulle ikke bli enkel, just in time før teeoff ankom begge de regjerende mestrene fra de to foregående rundene, Trond og Trym, musestille i hver sin elektriske automobil, og snek seg inn på rangen for å finpusse stands og baksving.

Etter litt småflørting med den kvinnelige norske starteren på seksti pluss, fikk Dag-Atle, Steinar og Per Anders slå ut i første ball.

Mulligan på første utslag ble tydelig proklamert fra Trond, med lommene fulle av både baller og pegger. Men det var ingen som valgte å benytte seg av muligheten.

Øystein, Ove og Preben gikk ut ti minutter senere etter at førsteballen var ute av syne, mens Morten, Trond og Trym avsluttet feltet. Selv om trærne som omkranset hullene fortsatt var bladløse, og greenene mer brune enn grønne, var banen i overraskende god stand såpass tidlig i sesongen.


Med ballplassering i fairway, var det nå bare opp til hver og én å bevise at ingen hadde glemt godfølelsen fra Dublin.

Longest drive ble avgjort på hull 9. Da andreballen ankom utslagsstedet, lå allerede to baller etterlatt på peg. Usikkert hva slags diskusjon som har pågått internt på førsteflighten, men Steinars ball lå definitivt pegget opp utenfor det kortklipte området av fairwayen (nice try though). Heller ingen av øvrigheten klarte å forsere PA's lengste førsteslag innenfor fairway, og dermed vant PA denne delkonkurransen på ren walkover.

Closest-to-pin skulle avgjøres på hull 12. Fra et utslagssted høyt elevert over det snauklipte området, med et lett vinddrag i høyden, og med mengder av vann i spill foran hele greeen, gjaldt det å plukke riktig kølle ut av bagen. Her fikk Steinar sin revansje, der han vakkert plasserte ballen med backspin 3,5 meter fra pinnen. At det likevel ikke ble birdie på hullet, skal ikke utbroderes mer i detalj.

Rundens mest spektakulære utslag stod imidlertid Ove for. Hull 5 (par 3) har et relativt smalt utslag, med en monumental fjellvegg på venstre kant. Ove tok iherdig sats, og klinket ballen rett i fjellet, hvorpå den rikosjerte 180 grader i en pen bue over medkonkurrentene og landet 20 meter bak gult utslagsmerke, nesten på greenen til forrige hull. Dette burde være en soleklar kandidat for en hedersutmerkelse under prisutdelingen samme kveld.

Etter 18 hull ble det samling på terrassen utenfor klubbhuset. Selv om den svenske sommervarmen briefet i solveggen, var det ikke mange pilsnerøl å se. Konseptet hver mann sin egen bil skaper ikke nevneverdig drikkepress. Ingen røpet resultatene sine, men kveldens seremonimestre Dag-Atle og Ove samlet inn de signerte scorekortene for senere kontrollregning. Stemningen var det likevel ingenting å si på, selv om det var nabobordet som stod for skrålingen; der satt nemlig en langt lystigere damegjeng på tur, som åpenbart hadde parkert bilen hjemme. Da gutta forsiktig antydet om noen ville ta et lagbilde av TGA, var det plutselig svært så mange frivillige fotografer.

Mens Trym slet med å rive seg løs, tuslet resten av fotfolket tilbake til parkeringsplassen med bilnøklene fremme. Siden proshoppen på Strömstad golfklubb noe overraskende allerede var stengt for dagen, la seremonimester Dag-Atle og et par andre medkonkurrenter hjemreisen via Nordbysenteret for å handle med seg deltakerpremier, mens øvrigheten konkurrerte om raskeste vei tilbake til hytta.