Fornemmelse av sommer

Da hele følget var samlet rundt frokostbordet noen timer etter nattens hendelser, var det nok flere som kjente på følelsen av at it-wasn’t-me-I-wasn’t-there. Men barske karer kan slett ikke la slike ubetydelige incidenter få styre sitt følelsesliv, det var snart klart for turneringsdag!

Transport til banen var et ikke-tema, her var det kun snakk om å snøre på seg golfskoene på sengekanten og rusle bedagelig bort til utslagsstedet på Torreby Golfklubb. Rookie Michael dukket opp av intet, morgenfrisk som få andre. Og fyren var så absolutt et hyggelig bekjentskap, til tross for sitt lave handicap. Noen leie snap-hook’er på de første drivene gjorde han bare desto hyggeligere; trolig et innøvd trekk for å komme på invitasjonslisten til et senere arrangement?

Trond spilte (som vanlig) forbasket bra på selve turneringsdagen, med et par putter som kunne egnet seg på TV. Også PA spilte påfallende bra innledningsvis, og det ble til stadighet hintet om usedvanlig gode scorer mellom de to ballene for å holde motivasjonen oppe.

Av det mer besynderlige slaget, kan nok ikke incidenten fra hull 7 gå aldeles ubemerket hen. Da lavhandicaper Michael valgte å benytte seg av hele 5 slag for å passere dametee, syntes høyhandicaper Morten at dette var såpass usedvanlig festlig at han like godt blogget et innlegg om saken. Dette kan gjenoppleves i sin helhet på TGA’s facebookside.

Resten av runden gikk akk så gemytlig for seg i en mysig og lugn atmosfære, som ikke er så mye å skrive hjem om. Og siden gjengen praktisk talt bodde på banen, kunne man avslutte runden med en velfortjent pilsnerøl rett utenfor slottet, uten å måtte utpeke en designated driver og bestille seks øl pluss en shandy (som vanlig).

Og der ble man sittende, mer eller mindre ganske urørlig, inntil man var klar for premieseremoni, fortsatt utendørs og i nydelig sommersol.

Morten og PA påtok seg det høytidelige ansvaret som kveldens seremonimestre, og sørget for å lose arrangementet vel i havn i henhold til alle etablerte statutter. Siden banen av noen var betraktet som svårspelad, var en bunke tilleggsslag ujevnt og rundhåndet fordelt blant samtlge deltakere. At Morten fikk den største andelen av potten, var helt som det bruker å være; han mottok hele 40 tilleggsslag på runden.

Ingen oppnådde å få ballen i ro på den mikroskopiske greenen på hull 16, og delpremien for closest-to-pin ble dermed lagt i potten for neste turnering. Derimot kunne Steinar motta prisen for longest drive med hele 250 gode meter på hull 14, to meter foran Trond og ti foran PA. Også tabbetrofeet havnet i Steinars hender (uvisst hvorfor, red.anm.), før resten av resultatlisten ble presentert på sedvanlig dramatisk vis, nedenfra og opp.

Trond ble (som vanlig) vinner, mens rookie Michael høflig måtte ta til takke med den sure jumboplassen. John Thomas var også forhåndspåmeldt til turneringen, men glimret med sitt fysiske fravær.

1  Trond        24 – 17 – 41

2  Morten       17 – 16 – 33

3  Trym         13 – 17 – 30

4  Per Anders   17 – 13 – 30

5  Øystein      19 – 10 – 29

6  Steinar      14 – 15 – 29

7  Michael      13 – 11 – 24

8  John Thomas  DNS

Etter premieseremonien ble det grenseløs middag, der vertskapet fikk bryne seg på et kresent, norsk publikum. Mot alle regler, fikk gutta spise ute i det fri, med (tidvis) hvit duk på bordet. Ytterligere noen gjester dukket opp på nabobordene, noen sjekket faktisk også inn på slottet som overnattingsgjester. Selv om etablissementet var blottet for de smellvakre svenske blondinene vi husker fra VHS-kassettene, dukket det opp et nytt og interessant bekjentskap i camping-Calle. Ikledt sin lett upressede grilldress, skilte han seg nok litt ut fra den øvrige TGA-anstendigheten. Calle hadde tatt turen fra den ikke overdrevent eksklusive camingplassen i umiddelbar nærhet, og satt og nøt sine iskalde pilsnerøl i sommersolen – all by himself. Gutta forbarmet seg over han, og inkluderte han i det gode selskap, til tross for kleskodexen. Noen oppsøkte ham til og med i campingvognen med fortelt(!) senere på kvelden; en velment gest fra våre karer, til en sjel som trolig ble oppfattet mer sørgelig enn direkte sjarmerende.

Akkurat som kvelden i forveien, ble det bunkret opp med alskens drikkevarer for en lang og fuktig aften, mens det ble tillagt en god porsjon hemningsløs skryting, oppdikting og masse forbasket løgn. Akkurat som vanlig. Og damer? Nope, not at all!

Søndagen startet med frokost i solen, deretter ble det en ny runde med golf på Torreby golfklubb. Uten å røpe for mye, kan det vel bare nevnes at det var usedvanlig lave skuldre og lav score. Som vanlig.

Deretter svingte Trond til venstre på E6 for å få med seg Hellström-konsert i Göteborg, mens resten av reisefølget tok til høyre, strake vägen nordover mot tigerstaden. Den trettiende TGA i historien var blitt historie. Til høsten blir det jubileumstur til Dublin.