Åpningsrunde uten vertskapet

Sandefjord golfklubb viste seg fra en fantastisk side på første dag av vårens turnering. Men bak den smilende fasaden lurte både truende skyer og interne uoverensstemmelser

Det var ikke helt enkelt å finne frem til Sandefjord golfklubb, med kranglete GPS'er som hardnakket ønsket å sende uvitende golfere på raskeste vei gjennom fullstendig ufremkommelige skogsbilveier. Etter hvert dukket imidlertid flere og flere gamle travere opp på parkeringsplassen foran klubbhuset, overoptimistiske og begeistret for endelig å kjenne lukten av grønt gress, i forkant av en weekend med høye forventninger om jovial stemning og skinnende trofeer. Og hvilket ettermiddag det ble! Strålende sol og (nesten) shortsvær gav utvetydige signaler om smak av en ny forsommer i Vestfold.

Steinar, Morten, Preben og Dag-Atle var ivrigst på teestedet og fikk lede an i førsteballen, Trym, Øystein og Per Anders dannet baktroppen. Brødrene Odd Morten og John Thomas var som sedvanlig litt for sent ute til utslag, og besluttet i stedet å tørrtrene på driving rangen, noe som skulle vise seg særs vellykket ift konkurransedagen lørdag, dog ikke like sosialt.

Sandefjord golfklubb viste seg fra en langt vakrere og tørrere side enn ved åpningsrunden for to år siden, selv om sommervarmen uteble.

Spillet var heller på det jevne, som sedvanlig turte ingen å innlevere sine scorekort for verifisering etterpå. Men stemningen var det ingenting å si på. Etter 18 spilte hull gikk veien snarlig videre til Revebåsen, der John Thomas ønsket hjertelig velkommen til innkvartering av alle vårens deltakere.

På menyen stod kyllinggryte og betting, mens røverhistorier om laber oppladning stod i grell kontrast til egne forventninger om umåtelig god payback på konkurransedagen. Noen ivret mer enn andre om å hastebeslutte endring av TGAs nedfelte statutter om standard stableford poengberegning, ignorant til både konsensusbeslutning og varslingsfrist. Lavhandicapspillerne var engstelige for ytterligere skjevfordeling av tilleggsslag, og fryktet en ny langspurt fra mesteren (og nesten-grønt-kort-spilleren) fra samme bane i V13. Den noe ullne 75%-regelen om å tildele tilleggsslag etter kun 75% av eget handicap, virket en smule panisk, navlebeskuende subjektiv og lite flatterende.

Da natten langsomt senket seg over hytta i Sandefjord var det fortsatt langt fra konsensus i forsamlingen, noen viste vel heller mer oppgitt apati overfor diskusjonen enn visse andre med et økende engasjement i takt med alkoholkonsum. Så da de første valgte å vende nesen mot dynetrekk og putevar i håp om å kunne påvirke egen innsats i konkurransen, ble det spøkefullt ampert i spisesalen. Etter ytterligere noen timer tuslet de siste golferne mot sine tildelte sengeplasser, mens det utenfor drev mørke skyer inn fra vest.