Overprisede delikatesser på Croisetten

Etter en høytidelig premieutdeling i hotellets bar, gikk ferden ut i Cannes-natten. Delikatessene stod i kø... men alt har sin pris

For en gangs skyld var det verken dramatikk eller spenning i forkant av premieutdelingen. Morten var allerede behørig bejublet og lovprist til det overstadige gjennom store deler av dagen. Etter bading og shopping ble trofeet høytidelig overrukket av seremonimester Per Anders til høstens største TGA-bombe, Morten. Trond fikk ditto priser for de vesentlig mindre betydningsfulle delkonkurransene closest-to-pin og longest drive, og resten mottok deltakerpremier.

Øystein mottok hederstrofeet, etter sigende for sin åpenbare vannskrekk. Med bare 30 meter igjen til hullet, presterte han å sette hele fire påfølgende slag inn i samme vannhinder. Denne rookie prestasjonen fortjente definitivt en hedersutmerkelse, vi gratulerer froskemannen!

Alle de tradisjonsrike ritualene ble fulgt til punkt og prikke, inklusiv long islands under seremonien i hotellets bar. Med ett ørlite unntak, som faktisk kan tendere mot en aldri så liten skandale. De fire siste turneringene, siden jubelturen til St. Andrews våren 2011, har seierherren blitt tildelt et vinnerslips som ærefullt skal bæres resten av premiekvelden. Men dette var det imidlertid ingen som hadde medbragt til Cannes. Når sant skal sies, ligger det trolig fortsatt i slipsskuffen hjemme hos Hans Jørgen. Og der ligger det godt, ikke sant? Skjerpings folkens, tradisjoner er til for å følges! Derimot sier statuttene over hodet ingenting om hvite sokker på banketten, Steinar, det er allmennkunnskap!

Anyway, kvelden skred fremover og det var på tide å innta fast føde. Mens fredagskvelden var i biffens tegn, hadde flertallet heldigvis fått trumfet gjennom en sjømataften på den aller mest tellende kvelden, til tross for at mindretallet nettopp hadde vunnet sitt første trofé.

Sjelden har medlemsmassen blitt servert et fat av havets mest innbydende delikatesser i slike overdådige mengder og av en sådan kvalitet som akkurat her i Cannes. Selv den mest skeptiske - og for dagen mestvinnende - i reisefølget hugget (måtelig) innpå, under betryggelse om at det meste helt sikkert var både avlivet og well done. Øvrigheten gulpet i seg østers som om det skulle ha vært et afrodisium, og dermed gikk det naturlig nok som det ofte gjør....

Cannes-by-night etter en TGA-turnering i oktober er trolig noe ganske annet enn nattelivet under den nesten like kjente festivalen i mai. Som om det ikke hadde vært nok vandring tidligere på dagen, ble det ene vannhullet etter det andre inspisert og funnet uverdig. Noen vil kanskje mene at det enkle er det beste - og at det enkle er å gi opp? Så, dermed ruslet TGA's håndplukkede ufortrødent videre, og dumpet til slutt inn på det aller siste og beste(?) establishmentet på hele Croisetten. Yeah, right! Lavt under taket, trangt om plassen, broket forsamling av godt tilårskomne herrer og damer som beveget seg til levende musikk. Hm, var dette årsmøte i Cannes' geriatriske forening? Reunion av Rosekjellerens venner? Var det virkelig slik at gråstenkede TGA'ere for første gang trakk snittalderen ned på club?

Bankett er bankett, og det som hender på banketten forblir på banketten. Vel, foruten å bli gjengitt her på bloggen da... selvsagt! Denne gangen tenker vi dog ikke å gå nevneverdig inn på det faktum at vinneren også mer eller mindre vant(!) hele banketten, med sjeldent utagerende atferd fra den kanten. Neida, det skal forbigås i stillhet. Det som nok tok vesentlig større oppmerksomhet var imidlertid en litt for "tilfeldig" passiar mellom en ikke navngitt golfer og en av stedets - relativt sett - yngre tilstedeværende. Underveis i passiaren, helt uten forvarsel, endret samtalen karakter til å bli en diskusjon om pris for et godt gjennomtenkt og innøvet forløp. Den aktuelle TGA'eren takket etter sigende snarlig av samtalen (åpenbart), mens interndiskusjonen i kjølvannet ble en langt mer prinsipiell what-if-analyse i en stadig mer lystig gjeng. Det er jo en anerkjent praksis å dele sitt personlige TGA-budsjett opp i ikke sammenleggbare delsummer for at revisjon av totalkostnaden skal bli mindre fristende. Men med kyndige tall-forstå-seg-påere i reisefølget utviklet det seg likefullt til en høyst ullen diskusjon om til hvilket delbudsjett en slik uforutsett utgift skulle kunne henføres. Tilfeldig konsum? Hole-in-one utgift? Rekreasjon, SPA og restitusjon? Vel, alle smarttelefoner ble umiddelbart konfiskert på stedet, vage minner er slettet for all ettertid. Eventuelle spekulative konklusjoner vil naturlig nok aldri kunne bekreftes, uansett pris.